Døde trær er bra for dyr og insekter i skogen.

Tidligere har forskning.no skrevet om at mange truede arter er helt avhengig av død ved. Blant annet er de døde trærne mat for tusenvis av sopper.

Men trærne er ikke bare hjem til et helt univers av arter som lav, moser, bakterier, sopp, insekter, edderkoppdyr og større dyr. De fanger også CO2.

Gammel skog kan faktisk binde CO2 i hundre år til – om den får stå i fred, ifølge en forsker som er intervjuet i denne saken på forskning.no.

Nå mener derimot amerikanske forskere ved North Carolina State University at trærne også slipper ut klimagasser. De slipper ut både karbondioksid, metan og lystgass.

Disse utslippene må med i beregningen når man skal vurdere om gammel skog er bra for miljøet, ifølge forskerne.

Spøkelsesskoger i Nord-Carolina, USA

Forskerne målte utslipp av karbondioksid, metan og lystgass fra død furu og sypresstrær i fem skoger på en halvøy i delstaten Nord-Carolina.

Disse skogene blir kalt spøkelsesskoger på grunn av alle de døde trærne.

Forskerne målte også klimagassutslipp fra bakken, for å sammenligne. Den består stort sett av våtmarker som kan sammenlignes med myrene vi har i Norge.

Våtmarkene slipper ut vesentlig mer CO2 enn de døde trærne, viser den nye studien, som nylig ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Biogeochemistry.

Ikke akkurat promping

I pressemeldingen fra North Carolina State University, der den nye forskningen er gjort, sier de amerikanske forskerne at de døde trærne promper.

Men dette er ikke helt riktig, ifølge Jenni Nordén, forsker ved Norsk institutt for naturforskning.

Hun mener trærne heller puster ut.

– Dette kalles heterotrofisk respirasjon. Døde trær puster ut CO2 akkurat som vi mennesker gjør, skriver hun i en epost til forskning.no.

Men døde trær slipper også ut metan og lystgass. Hos oss mennesker inneholder promp både karbondioksid, metan og lystgass, i tillegg til en del andre gasser.

Så det å kalle utslippene for promp, er ikke helt feil det heller.

– En del av CO2, CH4 og N2O kunne nok bli kalt promp hos døde trær også, ifølge Nordén.

– Men døde trær har jo ikke munn eller rumpe, så alle gasser utveksles med atmosfæren overalt i kroppen på død ved.

Truede arter bremser utslippene

Nordén forteller at at truede arter, såkalte rødlistearter, bidrar til at trærne slipper ut mindre CO2.

Det gjelder for eksempel arter som sopp og lav.

– Disse artene vokser som regel sakte, noe som gjør at trestokkene også brytes ned sakte, forteller Nordén.

Den sakte nedbrytingen gjør til at trestokkene til slutt produserer mindre klimagasser.

Flere arter gir mindre utslipp

Ifølge Nordén, vet forskere fremdeles lite om hvordan biologisk mangfold påvirker hastigheten av nedbryting – og dermed også hvor mye klimagasser som slippes ut.

Det kan likevel se ut som at jo flere arter som bor i treet, jo mindre utslipp blir det.

– Derfor er det viktig å beskytte naturen, sier Nordén. På denne måten beskytter vi også klimaet.

– Døde trær i seg selv er viktige karbonlagre som kan beholde karbonet i flere tiår eller til og med et tusen år, sier Nordén.

Forskning på utslipp fra trær i Norge

Hjemme i Norge har forskere ved Norsk institutt for naturforskning nettopp begynt å forske på klimagassutslipp fra død ved.

– Vi er nok de første i Norge og Norden som forsker på klimagass fra død ved i skogen, sier Nordén. Hun er en av forskerne som nå skal gå i gang.

De skal først og fremst måle karbondioksid (CO2) og metan (CH4), men har også søkt om penger til å måle lystgass (N20).

Referanse:

Melinda Martinez og Marcelo Ardón: Drivers of greenhouse gas emissions from standing dead trees in ghost forests. Biogeochemistry. Mai 2021. DOI: 10.1007/s10533-021-00797-5. (Sammendrag)