Grønn fluesopp er en av de giftigste soppene i Skandinavia. Det har vært historier framme om asiater som har spist soppen fordi den ligner en spiselig asiatisk sopp. (Foto: Wikimedia Commons)
Hva får soppen ut av å være giftig?
SPØR EN FORSKER: Det er hyggelig å plukke sopp, og sopp er godt. Men noen sopper er som kjent dødelig giftige. Hvorfor det? Er det fordi de vil unngå å bli spist?
MarieBarseJOURNALIST, VIDENSKAB.DK
Publisert
Soppsesongen er i full gang. I skogen myldrer det av kantareller, steinsopp og trompetsopp.
Men noen sopper er dødelig giftige. Det gjelder for eksempel grønn fluesopp, som er en vanlig og veldig giftig sopp.
Giften i grønn fluesopp tar livet av cellene i kroppen. Bare en eneste sopp er nok til å ta livet av et voksent menneske. De første tegnene på forgiftningen er oppkast og blodig diaré. Det skyldes at giften først virker i tarmsystemet.
Etter et par dager vil mange få det bedre. Etter hvert vil man imidlertid bli sykere og til slutt gå i koma.
Det skyldes at gift ødelegger leveren, som fjerner avfallsstoffer fra blodet. Når leveren slutter å virke, transporteres avfallsstoffene til hjernen, som blir skadet. Til slutt dør man en langsom og smertefull død.
Hvit fluesopp dødelig giftig. Hvis man får behandling i tide, kan litt av giften trekkes ut av cellene med aktivt kull. Men ofte kommer folk for sent til sykehuset, og leverskadene er for omfattende til at man kan overleve. (Foto: Wikimedia)
Soppen har ikke noe ønske om å ta livet av mennesker
Gode råd til deg som vil ut og plukke sopp
Hvis du har fått lyst til å gå på jakt etter sopp, har Jacob Heilmann-Clausen disse rådene:
Begynn med å dra ut med åpne sanser, og gled deg over variasjonen i former, farger og lukter. Soppjakt er for alle sanser, og ingen sopper er farlige å ta på.
Du bør ikke plukke på egen hånd hvis du er nybegynner, selv om du har en god soppbok. Sopper kan se veldig ulike ut, og man kan forveksle de spiselige og de giftige.
Begynn med å dra ut sammen med noen som vet hva de driver med.
Meld inn deg i nyttevekstforening. De arrangerer ofte soppturer, særlig i nærheten av de største byene.
Men hva har soppen fått ut av det? Det vil videnskab.dk-leser Gertrud på sju år vite.
«En veps stikker for å ikke bli spist, men hvorfor er en sopp giftig?» , spør hun.
Giften hindrer jo ikke at soppen blir spist.
Vi sender spørsmålet videre til Jacob Heilmann-Clausen, førsteamanuensis ved Statens Naturhistoriske Museum i Danmark. Han forsker på biologisk mangfold, inkludert sopp.
– Den har ikke noe ønske om å ta livet av mennesker. Giften blir dannet som en del av soppens stoffskifte, kanskje som et tilfeldig biprodukt. Man vet faktisk ikke så mye om giftens funksjon for soppen, sier han.
Han forteller at mange sopper og insekter kan spise de soppene som er giftige for oss mennesker.
Sopper forsvarer seg, men ikke mot mennesker
Mange sopper vil faktisk gjerne bli spist av de rette artene på det riktige tidspunktet. Det gjelder spesielt trøfler, som er avhengige av at dyr spiser dem når de er modne. Da blir soppsporene spredt gjennom ekskrementene.
Sporene er soppenes pollen.
Noen sopper har imidlertid forsvarsmekanismer som beskytter dem mot bakterier, dyr eller andre sopper.
Det kan for eksempel være et slimlag som hindrer at dyr spiser soppen. Penicillin er for eksempel et stoff soppen har utviklet for å bekjempe bakterieangrep.
En sopp er et enormt nett under jorden
Annonse
Når man snakker om sopp, ser de fleste for seg en sjampinjong eller lignende. Men det er bare soppens frukt.
Selve soppen vokser faktisk under jorden og består av et enormt nett av lange celler som utveksler vann og næring. Et mycel heter dette nettet.
Slik et epletre får epler på sensommeren, danner mange sopper fruktlegemer om høsten. Fruktlegemene brukes til å spre sporer.
Men mesteparten av soppen holder altså til under bakken, og den spiller en viktig rolle i naturen.
Den bryter ned dødt materiale, for eksempel døde planter og dyr. Når plantene og dyrene er brutt ned, kan soppen, men også trær og planter, ta opp det organiske materialet igjen, forklarer Jacob Heilmann-Clausen. Andre sopper har et samliv med andre levende organismer, særlig planter.
– Et eksempel er lav (som ser ut som mos og kan vokse på trær) og mykorrhizasopper, som utveksler vann og næringsstoffer med henholdsvis alger og planter. Mange sopper som såkalte endofytter, som finnes hos alle planter. De spiller en viktig rolle i plantenes immunforsvar ved å holde skadelige organismer på avstand, sier han.
En sopp er ikke en plante
Men hva er egentlig en sopp?
– En sopp er ikke en plante. Sopper er faktisk tettere beslektet med dyr enn planter, sier Heilmann-Clausen.
Tidligere trodde man at sopper var planter, men genetiske analyser har bekreftet at sopper ligger nærmere dyrene.
Planter driver fotosyntese, der de bruker solenergi til å gjøre om vann og CO2 til oksygen og sukkerstoffer. Sopper driver ikke fotosyntese, og akkurat som dyr er de avhengige av å spise andre organismer.
– Men i motsetning til dyr og mennesker foregår fordøyelsen utenfor soppen. Soppen produserer enzymer som bryter ned organisk materiale til så små deler at celler kan ta det opp, forklarer Heilmann-Clausen.
Annonse
Fotsopp har også et nett
Dyr og mennesker bruker enzymer og bakterier i munnen og fordøyelsessystemet til å bryte ned maten.
– Soppen er mye flinkere til å bryte ned maten enn både dyr og mennesker. Vi kan ikke danne like mange enzymer, derfor har vi bakterier i munnen og tarmene som hjelper oss. Det trenger ikke soppen. Drøvtyggere har faktisk sopp i fordøyelsessystemet, sier Heilmann-Clausen.
Det finnes altså et planterike, et dyrerike og et sopprike. Det består både av de soppene vi kjenner fra skogbunnen, men også muggsopper, som kan invadere brødet vårt, og parasittsopper som fotsopp.
Fotsopp består faktisk også av et mycel, altså et nettverk av tråder som utveksler næring. Men i motsetning til kantareller og honningsopper får ikke fotsopp fruktlegemer.
Noen parasittsopper kan også infisere planter og dyr og til syvende og sist ta livet av dem.
Du har garantert sett massevis av lav på trærne og kanskje trodd at det var mose. Det er en sopp som faktisk hjelper planten ved å utveksle vann og næringsstoffer. (Foto: Jacob Heilmann-Clausen)
3000 år gammel sopp
Noen sopparter regnes faktisk for å være blant organismene på jorden som lever lengst. Soppenettet, mycelet, kan nemlig bli veldig gammelt, forteller Heilmann-Clausen.
– I Canada har man funnet noen veldig store honningsopper der mycelet fyller 60–70 hektar og er omkring 3000 år gammelt.
Man måler størrelsen ved å samle inn fruktlegemer, det vi normalt kjenner som soppene, og undersøke DNA-et. Har de samme DNA, stammer de fra samme individ.
Alderen regner man ut basert på størrelsen og hvor raskt soppen vokser. En honningsopp vil altså bruke omkring 3000 år på å dekke 70 hektar.
Grønn fluesopp har en mild smak
Annonse
Nå kom vi langt vekk fra de giftige soppene.
Og Gertrud på sju år hadde faktisk et spørsmål til. Hun har nemlig undret seg over at det i en av familiens soppbøker står beskrevet hvordan de giftige soppene smaker.
For eksempel står det ut av hvit fluesopp smaker nøtteaktig.
«Er det noe folk har rukket å fortelle like før de døde?» spør hun.
Nei, mener Jacob Heilmann-Clausen.
– Du kan godt smake på de giftige soppene, bare du husker å spytte dem ut etterpå. Jeg har smakt på grønn fluesopp selv. Den har en ganske mild smak. Litt som reddik, avslutter han.
