En overraskelse i Finsevatn

Ferske spor peker mot at en av de vanligste typene havalger også dupper rundt i vannene på Hardangervidda. Men hvor er de?

Satellittfoto av en oppblomstring av haptofytten Emiliania huxleyi, utenfor Cornwall. (Foto: Wikimedia Commons/Steve Groom, Landsat)
Satellittfoto av en oppblomstring av haptofytten Emiliania huxleyi, utenfor Cornwall. (Foto: Wikimedia Commons/Steve Groom, Landsat)

Haptofytter er ørsmå. Men leveområdene deres er ufattelig store. Disse encellede algene er godt blandet ut i verdens havområder. Likevel er de ikke så vanskelig å finne.

Under riktige forhold formerer haptofyttene seg eksplosivt og kan lage enorme algeoppblomstringer som er godt synlige selv fra verdensrommet. Dessuten har knøttene hatt jorda som hjem i flere hundre millioner år.

Antallet av haptofytter som har levd opp igjennom åra er så enormt, at de til sammen har vært med på å lage noen av jordas geologiske strukturer.

De hvite klippene ved Dover består for det meste av skall fra millioner av generasjoner av haptofytter. De har i tidas løp drysset ned på en havbunn som til slutt altså ble til fjell på land.

Overraskelse

Den marine Haptofytten Gephyrocapsa oceanica, fotografert i et elektronmikroskop. (Foto: Wikimedia Commons/NEON ja, farget av Richard Bartz)
Den marine Haptofytten Gephyrocapsa oceanica, fotografert i et elektronmikroskop. (Foto: Wikimedia Commons/NEON ja, farget av Richard Bartz)

I tillegg er de karakteristiske haptofyttene godt studert ved hjelp av mikroskoper. Mange biologistudenter vil nok nikke gjenkjennende i møtet med bilder av de rare ballene av runde panserplater.

Dermed er det ikke så rart at forskerne fra Microbial Evolution Research Group (MERG) ved UiO ble en smule overrasket da de fikk se DNA-analysene av en sedimentprøve de hadde tatt i Finsevatn på Hardangervidda.

Det finnes ingen observasjoner av haptofytter i ferskvannet der oppe. Likevel viser prøvene at de er der.

DNA-spor

Haptofyttenes genetiske fingeravtrykk var altså godt plantet i sedimentene fra fjellvannet. Dermed er det også all grunn til å tro at organismene lever i vannet, forteller Kamran Shalchian-Tabrizi som leder MERG.

- Vi hadde ingen anelse om at det fantes haptofytter i Finsevatn. Vi var primært ute etter å kartlegge diversiteten av liv i vannet. Derfor sammenlignet vi DNA-sekvensene vi fant i prøvene med DNA fra et bredt spekter av organismer vi kjenner fra før.

- Slik fant vi DNA-strenger med karakteristiske trekk som er unike for haptofyttene.

Men hva gjør de på Hardangervidda?

Finsevatn, 9. oktober 2009. (Foto: Dag Klaveness)
Finsevatn, 9. oktober 2009. (Foto: Dag Klaveness)

MERG-forskerne, og høyskolelektor Kjetil Reier-Røberg ved Høgskolen i Vestfold som også var med på prosjektet, måtte ta høyde for at marine haptofytter kunne ha haiket med en fugl fra sjøen. Derfor gjorde de en tilsvarende prøve i Sværsvann i Østmarka utenfor Oslo.

- Vi fant de samme DNA-sporene her, sier Shalchian-Tabrizi.

Usynlige

Han tror dette betyr at haptofytter faktisk er ganske vanlige i alle ferskvann, og at du antageligvis får i deg en og annen av dem i drikkevannet. Forskerne vet imidlertid ikke hvordan de ser ut, eller hvorfor ingen har fått øye på dem i mikroskoper.

- Kanskje er de så bitte små at de er vanskelig å observere. Eller kanskje de har en ubestemmelig form eller er så ugjenkjennelige at de er blitt tolket som noe annet. Det mest sannsynlige er nok likevel at de lever inne i andre organismer i vannet.

De senere åras jakt på ukjent liv har nemlig vist at mikroorganismer ofte gjemmer seg inne i andre ørsmå skapninger, der de lever som parasitter eller symbionter – samarbeidspartnere.

Vanskelig ferskvann

Det er heller ikke umulig at haptofyttene i ferskvann kan ha forskjellige levemåter. I DNA-materialet var det spor etter arter fra flere ulike grupper av de små algene.

Og nettopp slektskapet mellom disse gruppene forteller noe viktig om ferskvannshaptofyttenes historie, sier Shalchian-Tabrizi.

- Haptofyttene har antageligvis invadert ferskvann i fire-fem ulike hendelser, sier han.

Den første invasjonen ser ut til å ha skjedd svært tidlig i haptofyttenes historie. Likevel antyder oppdagelsene at det har vært vanskelig for de små organismene å tilpasse seg slik at de overlevde i ferskvann.

Fire-fem hendelser over et tidsrom på flere hundre millioner år er ikke særlig ofte.

Referanse:

K. Shalchian-Tabrizi, K. Reier-Røberg, D. K. Ree, D. Klaveness, J. Bråte, Marine–Freshwater Colonizations of Haptophytes Inferred from Phylogeny of Environmental 18S rDNA Sequences, The Journal of Eukaryotic Microbiology, 2011.

Powered by Labrador CMS