I 2007 oppdaget en forskergruppe noen merkelige mønstre i en samling spesielt godt bevarte bergarter i Gabon i Vest-Afrika.

Det så ut som om noe levende hadde kravlet gjennom avleiringene. Men det viste seg at bergartene var 2,1 milliarder år gamle, og da fantes det ikke noen organismer som kunne bevege seg, trodde man.

De kom først til for omkring 550 millioner år siden.

Men ifølge en helt ny studie må tidspunktet flyttes tilbake med hele 1,5 milliarder år.

– Allerede i 2007 mente vi at det måtte være noe levende som hadde laget strukturene. Men det krevde veldig gode beviser å påstå noe så utrolig. De bevisene har vi nå, sier Abderrazak El Albani, som er hovedforfatter for studien og professor i geologi ved L'université de Poitiers i Paris.

Studien er nettopp publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PNAS.

Forskergruppen har også tidligere beskrevet fossiler fra funnet i Nature i 2010.

Klumper av liv kunne grave

Den internasjonale forskergruppen har lagd 3D-modeller av de avlange gangene i de gamle sølelagene ved hjelp av en metode som kalles røntgen-mikrotomografi.

Modellene avslører at organismene som har gravd seg gjennom søla, var om lag 17 centimeter millimeter lange og 6 millimeter brede, og de har trolig levd på grunt vann.

Det er altså forholdsvis store organismer.

– Vi foreslår at det kan ha vært grupper av amøbelignende organismer som har samlet seg i klumper for å kunne bevege seg. De må ha vært ganske avanserte, sier El Albani.

Dansk forsker: Flott og grundig studie

Minik Rosing, som er professor ved Statens Naturhistoriske Museum ved Københavns Universitet og selv forsker på jordas tidligste liv, er imponert over den nye studien.

– Teamet består av eksperter fra flere felt, og det er veldig overbevisende dokumentasjon. Jeg tror ikke det kan være tvil om at det er levende organismer som har laget sporene, sier han.

Sporene fra Gabon ser ut som det stammer fra sneglelignende vesener. Men det gjør de nok ikke, mener Rosing.

– Det kan være flere organismer som har gått sammen om å lage dem, sier han.

Bevegelse kan ha utviklet seg flere ganger

Da de mystiske gangene ble gravd ut for 2,1 milliarder år siden, var jorden i den såkalte paleoproterozoriske perioden. Den varte fra for 2,5 milliarder til 1,6 milliarder år siden.

Da fantes det ikke planter, så landjorda var helt øde. Men i havet var det liv.

I begynnelsen av perioden steg mengden oksygen i jordens atmosfære drastisk, og det har ifølge forskerne i den nye studien satt gang i utviklingen av liv. Antagelig på grunn av cyanobakterier som gjennom fotosyntese bruker sollys til å produsere oksygen.

– Oksygenet har skapt betingelser for at livet kunne utvikle seg. En mulighet er at denne organismen har utviklet seg i en periode med mye oksygen, og så forsvunnet. Så kan bevegelse ha oppstått igjen langt senere. En annen mulighet er at det er et evolusjonært forstadium til det livet som oppstår senere, sier Abderrazak El Albani.

Minik Rosing er enig.

– Det er mer og mer som tyder på at fluktuasjoner av oksygen og næringstilførsel til havet har gitt rykk i livets utvikling, sier han.

Det er altså ikke sikkert at organismen som har satt sporene i fjellet i Gabon har satt spor i vår egen utviklingshistorie. Den kan ha dødd ut i en periode med mindre oksygen.

Organismer minner kanskje om slimsopp

Hvis du har problemer med å forestille deg hvordan disse organismene har sett ut, så kan vi trøste deg med at forskerne heller ikke vet det.

Men de sammenligner dem faktisk med en gruppe nålevende organismer som kan leve som enkeltceller, men også klumpe sammen seg i perioder med mangel på mat.

– De må ha samlet for å kunne bevege seg på denne måten. Det krever en form for samarbeid å bevege seg både horisontalt og vertikalt, sier Abderrazak El Albani.

Et eksempel på en organisme som i dag lever på denne måten i perioder er slimsopp, for eksempel trollsmør. På engelsk har den et par enda mer flatterende navn: Scrambled Eggs Slime og Dog’s Vomit.

Navnene skyldes antagelig den gule overflaten.

Amøbene i trollsmør samler seg i klumper på opptil 20 centimeter i diameter, og de beveger seg rundt og spiser de bakteriene de finner.

Når de er samlet, har de bare én membran rundt seg, men hver enkelt amøbe har sin egen cellekjerne.

Trollsmør lever på nedbrutt treverk og finnes i hele verden.

Referanse:

A.E. Albani mfl: «Organism motility in an oxygenated shallow-marine environment 2.1 billion years ago», PNAS 2019, https://doi.org/10.1073/pnas.1815721116

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.