Etter tretti års leting ble den endelig funnet. Frosken som mangler lunger, og ikke sier et kvekk.
EspenEggenjournalist
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Den ser like overrasket ut som forskerne som fant den. Frosken lever i jungelen på Borneo, og puster kun via huden. Fraværet av lunger gjør dyret meget spesielt i forhold til de fleste andre tetrapoder (dyr med fire lemmer). (Foto: David Bickford)"
- Jeg var usikker på om det virkelig kunne stemme. Men da vi dissekerte frosken, kunne vi konstatere at den ikke hadde lunger, sier forsker David Bickford ved University of Singapore.
Den lille skapningen har fått det latinske navnet Barbourula kalimantanensis, og sier ikke et kvekk. Det er kanskje ikke så rart, siden den altså helt mangler lunger.
Tretti års leting
Den første gangen arten ble påvist, var på 1970-tallet. Da ble det funnet to froskeindivider. Nå har forskerne påvist to hele samfunn, dypt inne i jungelen på Borneo i Indonesia.
- Etter at det første, begrensede funnet, har det vært lett etter frosken i 30 år. Ved å tråkke langt utenfor allfarvei, lyktes vi endelig, sier biolog Bickford.
Studien er publisert i Current Biology.
I bunnen av bekken
Så hvordan ånder og lever en frosk uten lunger?
- Den puster helt og holdent gjennom huden, forklarer Bickford.
Det høres rart ut, men det å kunne pusten via huden er faktisk ikke så uvanlig hos amfibier.
Når vanlig norsk frosk (rana temporaria) overvintrer på bunnen av dammer og bekker, får den det lille oksygenet som trengs på denne måten.
"Den lungeløse frosken gir ingen lyder. Vi tror den kommuniserer på andre måter, kanskje ved hjelp av kjemikaler, sier biolog og forsker David Bickford. Det var han som fant to samfunn med lungeløse frosker, etter at andre hadde lett i 30 år."
Uvanlig evolusjon
Derimot er det svært uvanlig at en tetrapod (dyr med fire lemmer) helt har kvittet seg med lungene.
- Fraværet av lunger er resultatet av en svært uvanlig evolusjon. Trolig har det bare inntruffet tre ganger, sier David Bickford.
Han mener at lungeløse amfibier representerer en evolusjonær søstergruppe til alle andre tetrapoder med lunger.
Annonse
Kjølig vann
Så hvordan har den lille frosken endt opp på denne måten?
Arten liker seg i forholdsvis kjølig, rennende vann. I et slikt bekkemiljø kan lunger faktisk vise seg å være overflødige.
Det rennende vannet er svært oksygenrikt, og den lave temperaturen favoriserer et tilsvarende lavt stoffskifte (metabolisme).
Det reduserer behovet for oksygen.
Forskerne påpeker også at frosken har utviklet en spesielt flat og bred kropp, noe som gir den en ekstra stor hudoverflate til å puste med.
- Men utover dette vet vi foreløpig nesten ingenting om arten, sier forsker David Bickford.
Utvinning av gull
Én årsak til at froskene var så vanskelig å finne, er at de trekker seg stadig lenger inn i jungelen.
Ulovlig utvinning av gull har nemlig ført til at mange bekker har blitt forurensede, tregtflytende og varme.
Dermed får den lungeløse frosken stadig mindre plass å boltre seg på.
- Problemet er vanskelig å løse. De som utvinner gullet er gjerne fattige mennesker, med få andre muligheter til å livnære seg. Dessverre truer de samtidig eksistensen til den lungeløse frosken, sier David Bickford.
Annonse
Referanse:
Bickford, D., D. Isakandar and A. Barlian. 2008. A lungless frog discovered on Borneo. Current Biology:, April 8, 2008.
