Ei uke etter at verden fikk høre om den snakkende hvithvalen NOC, dukker det jammen opp en annen usannsynlig pratmaker: Elefanten Koshik.

Den lever i Everland Zoo i Sør-Korea, og har et vokabular på fem ord:

annyong – hallo
anja – sett deg ned
aniya – nei
nuo – legg deg ned
choah – bra

Etter å ha undersøkt de temmelig uvanlige snabellydene til Koshik, er Angela Stoeger fra Universitetet i Wien nå sikker på at elefanten virkelig snakker menneskespråk. Men forskeren tviler på at dyret virkelig mener det den sier.

Antageligvis er imitasjonene et forsøk på å styrke de sosiale båndene til menneskelige kompiser i dyrehagen.

Var virkelig ord

Å lage menneskelyder er på ingen måte naturlig for elefanter.

Stoeger og kollegaene sammenlignet Koshiks ord med hele 187 ulike tut og ruml, ytret av 22 forskjellige elefanter fra fem dyrehager og en nasjonalpark. Ingen av dem lignet det grann.

I stedet så forskerne altså en forbløffende likhet mellom Koshis menneskerøst og stemmen til elefanttreneren.

Etter å ha analysert snakket til både mennesket og dyret, var det klart at Koshik etterligner både toneleiet og klangfargen til sin tobeinte kamerat utrolig bra.

Forskerne spilte også av lydene for et panel av 16 koreanere som ikke hadde fått noen informasjon om hvilke ord de skulle lytte etter. Likevel gjenkjente de glosene til Koshik.

Særegen teknikk

Den snakkende elefantens bragd er ikke lett å gjennomføre. Den må ikke bare legge seg til et stemmeleie som er unaturlig for snabeldyra. I tillegg er det dette med å forme lyder, da.

Elefantens overleppe er grodd sammen med nesa slik at den former en snabel. Det gjør det praktisk talt umulig å lage leppeformede lyder som u. Likevel er Koshiks u’er og o’er så godt som identiske med trenerens.

Dette klarer elefanten på samme måte som elefanter gjør alt det andre fantastiske de finner på: den bruker snabelen.

Før Koshik uttaler ordene sine, stikker den tuppen av snabelen inn på høyresida av munnen, og forandrer hele klanghulen inne i munnen.

Sosial tilpasning

Det er ikke så godt å si hva den koreanske elefanten egentlig mener med ordene sine, men forskerne tviler på at den virkelig synes at treneren bør sette seg ned.

Antageligvis handler det mer om å prøve å høres ut som en av gjengen.

Da Koshik var mellom fem og 12 år – en viktig periode for utvikling av tilhørighet –  hadde den nemlig ikke noen kontakt med andre elefanter. Derimot pleide den mye omgang med menneskelige trenere, veterinærer, guider og turister. 

- Vi foreslår at Koshik begynte å tilpasse sin vokalisasjon til sine menneskelige kompanjonger for å styrke sosial tilhørighet, sier Stoeger i en pressemelding.

Enkelte tilfeller av slik tilpasning er også observert mellom andre arter, men forskerne mener dette er første gang fenomenet er vitenskapelig dokumentert for elefanter. Skjønt noen historier finnes det her også:

Noen beretninger forteller om afrikanske eksemplarer som etterligner lastebilmotorer. Og en av elefantene i en kasakhstansk dyrehage skal visstnok ha pratet både russisk og kasakhisk.

–

Og så har vel de aller fleste på ett eller annet tidspunkt stiftet bekjentskap med en viss syngende kamel.

Referanse:

A. S. Stoeger, D. Mietchen, S. Oh, S. de Silva, C. T. Herbst, S. Kwon & W. T. Fitch, An Asian Elephant Imitates Human Speech, Current Biology, 22, s. 1–5, 20. november 2012.