Amfibiene dør

Frosk, padder og salamandere dør. I Norge står damfrosken helt på randen av utryddelse - uten at myndighetene synes å bry seg.

Publisert

Norske amfibier

Buttsnutet frosk er den vanligste arten. Den finnes stort sett over hele landet, til og med langt opp i fjellet.

Spissnutet frosk finnes bare på sørøstre deler av Østlandet og noen steder på Sørlandet.

Padden finnes i Sør-, Vest og Midt-Norge.

Damfrosken er bare kjent fra et meget begrenset område i Aust-Agder.

Småsalamander er vanlig flere steder på Sør- og Østlandet og i Midt-Norge.

Storsalamanderen finnes i en del områder på Vest- og Østlandet og i Trøndelag.

Felles for alle artene er at de lever både på land og i vann. Om våren samles de i dammer og tjern for å legge egg.

En stille, men verdensomspennende økokatastrofe har foregått i mange år - og den foregår fremdeles: Amfibiene dør ut! Titusener av års utryddelse på bare et århundre.

122 arter har dødd ut siden 1980, 32 de siste årene. For 427 arter regnes tilstanden som «meget kritisk», mens 1 856 arter er «alvorlig truet». Det utgjør en tredjedel av alle eksisterende frosker, padder og salamandere.

Og skylden ligger høyst sannsynlig hos oss mennesker.

Tradisjonell likegyldighet

Vår likegyldighet overfor amfibiene har lange og noble tradisjoner. Allerede Carl von Linné skrev: “Skaperen har ikke gjort seg så stor møye med disse frastøtende og ekle dyrene ? og derfor er det også så få av dem.”

Og de blir altså stadig færre. Av Norges seks arter (frosk, spissnutet frosk, damfrosk, padde, stor og liten salamander) er to regnet som sårbare/sjeldne (småsalamander og spissnutefrosk), mens to er direkte truet (storsalamander og damfrosk).

- Damfrosken er så utsatt, at en traktorvelt eller ett fiskeutslipp kan være nok til å utrydde den, sier Norges fremste amfibieekspert, Dag Dolmen, ved Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Damfrosken finnes kun på tre lokaliteter i Aust-Agder. Det vi ser i dag er antagelig restene av en større populasjon fra tidligere tider.

Genetisk sett er den norske damfrosken forskjellig fra de i Sverige og Storbritannia, hvilket betyr at den har vært isolert her i landet lenge. Men i dag finnes den altså bare helt syd i landet, i den gunstigste kombinasjonen av klima, næringstilgang og vannkvalitet Norge har å by på.

 

Idealistene ordner opp

Men tro ikke at denne meget utsatte situasjonen har fått miljøvernmyndighetene til å ile til med sykebil og redningskorps. Bevaring av Norges amfibier er hovedsakelig en jobb for idealister.

- Har du ikke fettfinne og gevir, er det lite offentlig hjelp å regne med her i landet, sier Dolmen med sin karakteristiske latter på lur.

For egen regning, og med en symbolsk støtte fra Direktoratet for naturforvaltning, har Dolmen nå en handlingsplan på trappene.

Ett av tiltakene han har satt igang er imidlertid blitt en suksess takket være støtte fra Fylkesmannen i Aust-Agder: Utsetting av fisk er den største trusselen mot damfrosk.

Nå har de klart å stenge en kanal inn til et tjern i froskeområdet, og dermed gjort det fisketomt.

- Jeg talte fem syngende hanner der sist uke, forteller han.

Dermed finnes damfrosken altså i tre tjern, med en samlet populasjon på kanskje 30 individer i formeringsdyktig alder. Helt i ytterkanten av hva en art kan tåle før den forsvinner for godt.

Men om myndighetene ikke synes å bry seg:

- Grunneierne er heldigvis veldig gira på dette, sier Dolmen optimistisk.

Eksploderende padder

Vi vet ikke akkurat hvorfor amfibiene er truet.

De siste ukene har vi for eksempel kunnet lese om en mystisk epidemi av eksploderende padder i Tyskland.

- Vi vet ikke hva som egentlig har skjedd, selv om det finnes flere plausible hypoteser, sier Dolmen.

Mindre kjent er det at det også forekommer massedød av padder i Norge.

Det er ikke uvanlig å finne tre-fire døde padder etter paringen om våren, men i fjor våres ble det meldt om 50 døde på Hitra. Og i år var det enda verre i Øygarden utenfor Bergen.

- Jeg har fått melding om 1 000 døde padder. De ble tilsynelatende funnet i hauger, men jeg aner ikke hva de døde av, forteller Dolmen.

Internasjonalt snakker man om blant annet sykdommer og parasittisme, forurensning og ødeleggelser av leveområdene. De to siste faktorene er de viktigste i Norges tilfelle, mener Dolmen.

- Vi drenerer våtmarker, tetter igjen dammer, setter ut fisk på steder de ikke burde være.

Hva kan gjøres?</p> <p> Alle norske amfibier er fredet, men det er ikke nok.</p> <p> - For det første må vi kartlegge bestandene skikkelig, sier Dolmen. </p> <p> - Vi må vite hva vi har med å gjøre, før vi kan gjøre noe skikkelig.</p> <p> - Deretter bør vi opprette store reservater der i hvert fall storsalamanderen finnes vidt utbredt, fortsetter han.</p> <p>
Storsalamander er en slags nøkkelart. Der den finnes, er ofte de andre artene også. I følge Dag Dolmen finnes «verdens beste storsalamanderområde» mellom Bergen og Haugesund. </p> <p> Du blir kanskje ikke overrasket over å høre at Dolmen var blant pådriverne bak fredningen av Geitaknottane for litt under ti år siden, et 14 kvadratkilometer stort område med omtrent 75 forekomster av storsalamander.</p> <p> - Et forsiktig vern av damfroskområdet i Aust-Agder er også påkrevet.</p> <p> - Det tredje vi må gjøre er å verne andre enkeltlokaliteter der det finnes storsalamander.</p> <p> - Deretter må vi øke bevisstheten om at vi ikke må fylle igjen dammer. Dammene er livsviktige for at amfibiene ikke skal dø ut. Grav heller opp nye dammer. De har vært flinke til det i Hedmark, og det har også forekommet i Østfold og Vestfold, sier Dolmen. - Og sett ikke ut fisk!</p> <p> Mange steder i utlandet forrsøker man å reddde de mest utsatte artene gjennom oppdrett i dyrehager. I tillegg kan vi selvsagt forsøkee å redusere forurensning, hindre global oppvarming osv…</p> <p> Hvis du ikke lar deg bekymre over tapet av salige Linnés «frastøtende og ekle» dyr, tenk heller over resultatet av verdens hittil mest omfattende undersøkelse av fugler, planter og insekter. </p> <p> Den ble foretatt i Storbritannia og vi omtalte den her på forskning.no: 71 prosent av britiske sommerfugler har gått tilbake de siste 20 årene, og det samme gjelder 56 prosent av fuglene og 28 prosent av plantene.</p> <p> Forskerne mener hovedårsaken er at vi mennesker ødelegger dyrenes leveområder - bygger veier, hugger skog, tetter dammer….</p> <p class=”>Les mer…

"Mexicansk axolot, en neoten salamander. høyre&gt;Skrekkhistorie Den største skrekkhistorien stammer fra Sverige midt på 1960-tallet, da noen satte ut fisk i det vannet som rommet verdens eneste forekomst av neotene små- og storsalamandere. Neoteni hos amfibier betyr at dyrene lever hele livet og formerer seg som rumpetroll. Den mellomamerikanske axolotlen er et velkjent eksempel - men det fantes altså også en lokal skandinavisk variant. Inntil noen sportsfiskere fant ut at de godt kunne tenke seg å fiske ørret akkurat der...
"Mexicansk axolot, en neoten salamander. høyre>Skrekkhistorie Den største skrekkhistorien stammer fra Sverige midt på 1960-tallet, da noen satte ut fisk i det vannet som rommet verdens eneste forekomst av neotene små- og storsalamandere. Neoteni hos amfibier betyr at dyrene lever hele livet og formerer seg som rumpetroll. Den mellomamerikanske axolotlen er et velkjent eksempel - men det fantes altså også en lokal skandinavisk variant. Inntil noen sportsfiskere fant ut at de godt kunne tenke seg å fiske ørret akkurat der...

Den viktigste boka om truslene og bevaringen av biologisk mangfold er Edward O. Wilsons «The Diversity og Life» fra 1992. Du kan også med fordel lese hans «The Future of Life» fra 2002, som er noe mer optimistisk i tonen.

IUCNs sider om amfibier