Nytt Mars-landskap oppdaget

Astronomene har oppdaget en helt ny type landformasjon på den røde planet, og kalt den opp etter øl.

Publisert

Som om geologien på Mars trengte å bli mer spesiell:

Den røde planet, vår nærmeste planetnabo i verdensrommet, har allerede solsystemets høyeste fjell, og også den største riftdalen – det som på engelsk kalles canyon.

Fjellet Olympus Mons rager hele 22 kilometer over bakken, mens Valles Marineris er 4000 kilometer lang, 7 kilometer dyp på det meste og opp til 200 kilometer bred.

Nå har geologer fra USA oppdaget enda en geografisk spesialitet på planeten:

En spesiell type vinderosjon har laget det som ligner på sanddyner nede i Valles Marineris. Men sandynene er av fast stein. Vinden har nemlig gravd ut kløfter i et regelmessig mønster – og slikt har vi svært lite av her på Jorda.

En ny type landformasjon på Mars er beskrevet. Den dannes av vinderosjon vi ikke har maken til på Jorda. (Foto: NASA)
En ny type landformasjon på Mars er beskrevet. Den dannes av vinderosjon vi ikke har maken til på Jorda. (Foto: NASA)

Forskerne mener disse steindynene kan være nøkkelen til Mars’ geologiske fortid.

Assosiasjoner til Pabst Blue Ribbon

Det er forskere fra University of Washington i Seattle som har studert bilder fra NASA og oppdaget den nye typen landformasjon.

Den har fått navnet periodic bedrock ridges på engelsk, noe som kan oversettes til periodiske grunnfjellskammer på norsk. På engelsk forkorter de navnet PBR, og forskerne benytter seg altså av et aldri så lite salgstriks for å få blest rundt forskningen.

Ifølge nyhetssiden EarthSky gir forkortelsen nemlig leserne assosiasjoner til det kjente amerikanske ølmerket Pabst Blue Ribbon.

Hoppende vind

David Montgomery, professor ved University of Washington, forklarer i en pressemelding fra universitetet hva han tror har skapt steindynene:

Ølmerket Pabst Blue Ribbon (Foto: Keoki Seu/Flickr Creative Commons)
Ølmerket Pabst Blue Ribbon (Foto: Keoki Seu/Flickr Creative Commons)

Når du får vindkast som beveger seg på tvers av den rådende vindretningen, kan kastene treffe på humper og heier på bakken, og kastes opp i lufta – litt på samme måte som at en slalomkjører tar av og hopper et lite stykke når han kjører over en kul.

Vinden eroderer så berggrunnen i regelmessige mønstre i det området der den lander.

Den nøyaktige avstanden mellom PBR-ene avhenger av både vindstyrke, formen på landmassen som vinden hopper av fra, og også tykkelsen på atmosfæren.

Vann ødelegger på Jorda

Montgomery tror steinen det er snakk om er mykere enn vanlig berggrunn på Mars, og at det også har gjort erosjonen mulig.

– Hittil har vi ikke funnet noen steder som har nøyaktig denne typen erosjon på jorda, forteller han.

– Det er rett og slett få steder på jorda der vind er den eneste kraften som eroderer berggrunnen. De fleste steder er det også vann tilstede som skjærer ut daler, og vannerosjon former topografien på sin egen måte.

Alt dette er vel og bra – men det er kanskje egentlig ikke så rart at det finnes ukjente landformasjoner på Mars. Det er tross alt en hel annen planet.

Så hva skal vi egentlig med slik geologisk kuriosa?

– Om disse periodiske grunnfjellskammene faktisk er gravd ut av vinden, og ikke oppsamlet som sanddyner, kan de gjøre at vi kan gå tilbake og se på tidligere tider av Mars’ historie, sier Montgomery i pressemeldingen.

Hvis kammene er steindyner, kan forskerne ikke få noe historie ut av materialet som ligger på toppen. Det blir som å forsøke å fortelle Jærens geologiske historie ut ifra hvilken type sand som tilfeldigvis ligger på toppen av sanddynene i det øyeblikket du vandrer forbi.

Førstepri for Marsferden?

– Hvis vinden i stedet har kuttet i fjellet, har den gjort oss en tjeneste og avdekket lag som kan fortelle en historie, sier Montgomery.

Det kan sammenlignes med Gran Canyon her i våre planetariske trakter: De geologiske tidsepokene synes som lagdeling nedover i den svære riftdalen.

Grand Canyon (Foto: Colourbox)
Grand Canyon (Foto: Colourbox)

Riktignok kan det hende du faktisk må til Mars for å sjekke hva PBR-ene avslører.

Og den dagen vi faktisk sender en astronaut på den tre år lange ferden gjennom universet, ja, da kan det tenkes at NASA har andre ting høyere på prioriteringslista.

Kilde:

D. Montgomery, J. Bandfield og S. Becker (2012) Periodic bedrock ridges on Mars. Journal of Geophysical Research, publisert online 9. mars 2012 (les sammendrag)