Island er dramatisk og vakkert, som for eksempel Norðfjörður. Samtidig stiger det mer enn man skulle tro. (Foto: Ericoides/<a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/">CC BY-SA</a>)
Island er dramatisk og vakkert, som for eksempel Norðfjörður. Samtidig stiger det mer enn man skulle tro. (Foto: Ericoides/CC BY-SA)

Island hever seg raskere

Issmelting kan være årsaken.

Publisert

Under den siste istiden, som varte fra rundt 110 000 tusen år siden til 12 000 år siden, var store deler av den nordlige halvkule dekket av et enormt islag. Da isen var på sitt tjukkeste, kunne den være opptil tre kilometer tykk.

Da denne isen begynte å smelte, forsvant også vekten av all isen som lå oppå kontinentene. Vekten av isen var nok til å deformere og komprimere selve jordskorpa, og dytte den ned mot mantelen.

Mantelen er laget under jordskorpa, hvor den ytterste delen består av faste bergarter. Mantelen blir mer og mer flytende lengre innover i jorden, etter hvert som temperaturen øker.

Da isen var begynte å forsvinne, har jordskorpen på våre breddegrader steget litt og litt hvert år. Dette er et kjent geologisk fenomen som kalles landheving, som også varierer fra sted til sted.

Slik kan jordkloden ha sett ut da isen hadde sin største utstrekning under den siste istiden. Hele nord-Europa er dekket av is. (Foto: (Bilde: Ittiz/<a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/">CC BY-SA 3.0</a>)
Slik kan jordkloden ha sett ut da isen hadde sin største utstrekning under den siste istiden. Hele nord-Europa er dekket av is. (Foto: (Bilde: Ittiz/CC BY-SA 3.0)

Landheving på Island

En forskergruppe har nå undersøkt landhevingen på Island i nesten 20 år, og funnet ut at selve landhevingen går raskere og raskere for hvert år. De tror at dette kan forklares med en økende issmelting fra breene, på grunn av all ismassen som forsvinner i forbindelse med klimaendringer.

Selv om landhevingen går raskere, er det ikke snakk om at Island vokser seg opp til et fjell. Forskerne fant at landhevningen er på rundt 30 millimeter i året, og øker med rundt 1-2 millimeter i året, i det området som ble undersøkt.

– Dette er svært mye i landhevningssammenheng, sier Halfdan Kierulf, forsker ved Kartverket. Han har gjort lignende undersøkelser om landheving og issmelting på Svalbard, men har ikke deltatt i denne nye studien.

På fastlands-Norge er hastigheten for eksempel rundt 7 millimeter på Trysil.

GPS-forskning

Forskerne kartla landhevningen ved hjelp av GPS-målinger. Forskerne har satt opp mange GPS-stasjoner over sentrale og sørlige deler av Island.

Disse stasjonene mottar satellittsignaler som brukes til å beregne posisjon med høy nøyaktighet. Dermed kan forskerne se hvordan landet hever seg litt og litt for hvert år. Målingene er fra perioden mellom 1995-2014.

De mener at den økende landhevingen sannsynligvis forklares ved at issmeltingen også øker. Da de sjekket ut forskjellige scenarioer ved hjelp av datamodeller, kunne ikke landhevningssøkningen forklares hvis den samme mengden is forsvant hvert år gjennom smelting.

Forskerne fant også at deres resultater korrelerte med begynnelsen på at globale temperaturer begynte å stige. Forskerne argumenterer også for at landhevingen kommer til å fortsette å øke, og kan overstige 40 millimeter i året i løpet av det neste tiåret.

– Island er vanskelig

– Jeg er helt enig i at økende issmelting sannsynligvis forklarer den økende landhevingen på Island, sier Kierulf til forskning.no.

Han ledet en studie som fant klare korrelasjoner mellom issmelting og landheving på Svalbard.

– I snitt har også issmeltingen økt litt siden midten av 90-tallet, men det har vært store variasjoner.

Noen år har det smeltet mye, og landhevingen har vært høy, mens i andre år har det vært lite endring. Landhevingen var på mellom 3 og 15 millimeter i året på Svalbard i perioden de undersøkte.

– Det er ikke en lineær økning, og det gikk opp og ned i takt med issmeltingen.

Kierulf forteller at det samtidig er noen potensielle feilkilder når man undersøker Island, sammenlignet med for eksempel Svalbard.

– Island er et vulkansk aktivt område, og den ene halvparten av landet ligger på det amerikanske kontinentet, mens den andre halvparten ligger på det europeiske.

Vatnajökull, den største isbreen på Island. (Foto: Offentlig eiendom)
Vatnajökull, den største isbreen på Island. (Foto: Offentlig eiendom)

Dermed er det også mye annen aktivitet under jorda på Island som kan påvirke landhevingen. Forskerne av den nye studien mener varme fra vulkansk aktivitet bidrar lite til ismelting.

Prosessene som forårsaker landheving er også ganske forskjellige, og hevingen på for eksempel fastlands-Norge skyldes is som forsvant for mange tusen år siden. Dermed er dette en veldig treg og forsinket prosess, som blant annet skyldes langsomme bevegelser i den tyktflytende mantelen.

–På Island er det en nyere og ferskere jordskorpe på toppen, og mantelen kan være mer tyntflytende enn andre steder, slik at prosessene går raskere.

Landheving går også raskere i perioden hvor isen forsvinner, og sakker opp jo lengre tid det går.

Han er skeptisk til forskernes påstand om at landhevingen på Island vil fortsette å øke.

– Det er så mye variasjon fra år til år at dette er vanskelig å forutsi. Kanskje dataene passer bra for å forutsi en økning i denne perioden, men det betyr ikke at vi vet hva som vil skje framover.

Referanser:

Kathleen Compton mfl: Climate driven vertical acceleration of Icelandic crust measured by CGPS geodesy, Geophysical Research Letters 2015, Sammendrag: DOI: 10.1002/2014GL062446

Kierulf mfl: Surface deformation induced by present-day ice melting in Svalbard, Geophysical Journal International, Oktober 2009. Sammendrag: DOI: 10.1111/j.1365-246X.2009.04322.x