Norge er rikt på mineraler. Malmen i fjellet har i løpet av de siste 500 åra gitt arbeid i gruvene, etablering av nye byer og lokalsamfunn - og store rikdommer.

Utvinning av kobbermalm var lenge en viktig industri. Fra slutten av 1400-tallet og framover ble det etablert en rekke kobbergruver over hele landet, med Røros som det kanskje mest kjente gruvestedet.

Men kan våre forfedre og -mødre også ha hentet ut ressurser til metallproduksjon fra fjellet for allerede 3500 år siden?

Det mener arkeolog Anne Lene Melheim, som utfordrer det etablerte synet på norsk bronsealder. Synspunktet er omstridt, men kan forandre vår oppfatning av norsk forhistorie.

- Selv om vi ikke nødvendigvis snakker om storskalaproduksjon, mener jeg at dette endrer bildet av bronsealderen i Norge radikalt, sier Melheim til forskning.no.

Viktigste vare

I den nordiske bronsealderen, perioden mellom år 1700 og 500 før vår tidsregning, var bronse det viktigste metallet. Bronse lages av kobber legert med grunnstoffene tinn eller arsen. Kobber kunne også brukes alene.

I Norden er det særlig i Danmark det er gjort storslåtte funn av våpen, smykker og redskaper i bronse. Danmark var et senter i bronsealderens Europa, mens Norge har vært regnet som en utkant.

Det er enighet om at folk i Norge også hadde teknologi og kunnskap til å smelte bronse og støpe redskaper og smykker. Men måtte råvarene importeres fra Alpene, De britiske øyer eller andre steder der det er kjent at det fantes gruvedrift?

Eller hentet bronsealder-nordmennene også selve kobbermalmen ut fra fjellet?

- Tok feil om utvinning

- For mer enn hundre år siden bestemte man seg for at alt av metall som fantes i Skandinavia før jernalderen kom sørfra gjennom handel eller gavebytte. Det var den verdenskjente svenske arkeologen Oscar Montelius som knesatte dette prinsippet, sier Melheim.

Hennes doktoravhandling fra Universitetet i Oslo tidligere i år argumenter for at Montelius tok feil.

Melheim sier at Montelius (1843-1921) brukte metallimport for å forklare sporene etter handel og kulturkontakt mellom Skandinavia og resten av Europa. Seinere ble denne oppfatningen et grunnlag for arkeologenes teorier om bronsealderen i Norden.

[gallery:1]

Stikk i strid med dette, mener Melheim det er sannsynlig at det ble drevet utvinning av kobber i bronsealderens Norge.

Dersom hun har rett, var menneskene som levde i Norge på denne tida aktive produsenter av en av de mest ettertraktede råvarene i denne perioden.

Vakre ting, liv og død

Bronse ga smykker, redskaper og våpen som hadde helt andre egenskaper og kvaliteter enn bein, tre og stein. For menneskene som bodde i Norge var bronsen det første møtet med metallurgien, kunnskapen om hvordan vakre og praktiske gjenstander kunnes trylles fram fra malm i fjellet.

Denne kunnskapen kan også ha endret forestillinger om liv og død. Metallet ble omdannet av ilden, og dermed er det mulig at ilden fikk ny betydning i menneskenes overgangsritualer, påpeker Melheim.

Hun mener at det ikke er tilfeldig at kremering som gravferdsskikk ble tatt i bruk samtidig med at omfanget av bronseproduksjon økte i omfang omkring år 1500 til 1300 før vår tidsregning.

Det finnes også eksempler på at støpeformer og andre av smedens redskaper er lagt ned i graven til høvdinger. Det forteller at mestring av metallet hadde høy status.

Det var særlig eliten som hadde råd til å bruke det blanke metallet. Det ga stor status å kunne eie eller gi bort et bronsesmykke eller våpen. Sverdet ga dessuten nye muligheter for krigføring.

Funn i Sør-Norge

Det har stor betydning for synet på bronsealderen i Norge om kobberet til bronseproduksjonen ble laget lokalt eller om det var importert.

Melheim har avgrenset studien sin til Sør-Norge. Hun peker på en rekke funn fra denne landsdelen som kan tyde på at norske malmressurser ble utnyttet.

På Østlandet viser hun til flere interessante områder i Hedmark, Oppland og Telemark. Kvikne i Nord-Østerdal er et av disse. Her er det tusener av års historie for å hente ressurser fra fjellet.

Det ble nemlig hentet ut kleberstein til gryter og kar i forhistorisk tid. Side ved side ligger nyere tids kobbergruver.

På Vestlandet peker hun på Årdal i Sogn, Bømlo i Hordaland og Karmøy i Rogaland.

I Stavanger-området, på Lista og på begge sider av Oslofjorden er det ikke indikasjoner på gruvedrift, men derimot funn av rester av verksteder for bearbeiding av metallet, blant annet for støping av bronsegjenstander.

På leting etter malm?

Melheim sier at bildet er komplisert. Man kan tenke seg at ulike folkegrupper har jaktet på metall i norske fjell og spredd kunnskapen om metaller.

Dersom arkeologen har rett kan sporene på Vestlandet peke mot innvandrende folk fra kontinentet eller De britiske øyer. Disse kan ha kommet over havet på jakt etter metall.

I Moadalen i Årdal er det funnet gjenstander som kan ha vært brukt til bronsestøping i en steinheller som var i bruk gjennom hele bronsealderen, samt redskaper som kan ha vært brukt til å hakke malm ut av fjellet. Helleren ligger kun én dagsmarsj fra kobbergruver etablert på 1700-tallet.

Kanskje var dette en utpost for malmletere med utgangspunkt i jordbrukskulturer lenger vest eller sør.

I skogområdene i Hedmark kan kunnskap om kobberproduksjon derimot ha blitt innført av folk med tilknytning østover. Disse kan ha vært kulturelt beslektet med jegerfolk i de store skogene i dagens Sverige, Finland og Russland, som ifølge Melheim kjente til utvinning av kobber.

Norge kan med andre ord ha stått midt i skjæringsfeltet mellom to store kulturkretser som begge brukte kobber og bronse.

Omdiskutert verktøy

I Hedmark viser Melheim til en spesiell redskapstype, som arkeologene tidligere har gitt det kronglete navnet skaftfurekølle. Dette er rett og slett naturlige, runde steiner som har fått hugget inn en fure slik at det kan settes på et treskaft.

Hva ble disse redskapene brukt til? I norsk sammenheng har de gjerne blitt tolket som beinknusere eller søkker til garn og line under fiske. Andre har ment at de har vært brukt til å slå i hjel bytte under jakt.

Skaftfurekøllene finnes i ulike størrelser og varianter. Melheim mener at noen av disse har vært brukt som hammere eller slegger til å bryte løs malm fra fjellet eller til knusing av malm. Hun peker på at lignende redskaper er kjent fra bronsealdergruver i ulike deler av verden.

Melheim viser også til en rekke andre arkeologiske funn som kan tyde på utvinning av kobbermalm i bronsealderen. Noe endelig svar kan imidlertid arkeologene ikke gi før den første bronsealdergruven er funnet.

Slike gruver kan være vanskelige å finne, blant annet fordi moderne gruvedrift kan ha fjernet sporene i de malmrike områdene.

- Verdifull avhandling

Flere forskere mener at tida er inne for å se på de etablerte sannhetene på nytt. Professor Kristian Kristiansen ved Göteborgs Universitet har i mange år vært en ledende internasjonal ekspert på nordisk bronsealder.

Han har ikke vært involvert i arbeidet med Melheims avhandling, men leder nå et prosjekt der hun er tilknyttet.

- Tesen om at alt kobber var importert var blitt en sannhet man bare mottok uten å etterprøve, sier Kristiansen til forskning.no.

Han mener at Melheims avhandling er av stor verdi.

- Det kan ikke utelukkes at det har vært drevet lokal kobberproduksjon i denne delen av Skandinavia, sier den danske arkeologen, som i fjor ble æresdoktor ved Universitetet i Oslo.

Kristiansen mener at det er alt for tidlig å konkludere på spørsmålene Melheim reiser. Han sier at ferske analyser av bronsegjenstander fra Sverige viser at kobberet her var importert.

Dette støtter ikke hypotesen om lokal produksjon. Kristiansen poengterer imidlertid at vi må avvente nye resultater av gjenstander fra Danmark og Norge også.

- Mangler bevis

Førsteamanuensis Nils Anfinset ved Universitetet i Bergen er mer avmålt. Han konkluderer med at det finnes indisier for lokal malmutvinning i bronsealderen, men ingen håndfaste bevis.

Anfinset understreker at Melheim har gjort et viktig arbeid. Han er likevel uenig med konklusjonene.

- At det har vært støpt gjenstander i Norge i bronse er ganske tydelig, men det mangler slagg og det mangler gruver som tydelige bevis på at det har utvunnet malm, sier han.

Slagg er avfall fra metallproduksjon basert på råmalm.

Anfinset har selv deltatt på utgravinger av bronsealdergruver i Østerrike.

- Kobbermalm finnes det mye av i Norge, men om man faktisk utnyttet det, det stiller jeg meg tvilende til, sier han.

Referanse:
Anne Lene Melheim: Recycling Ideas. Bronze Age Metal Production in Southern Norway, Dissertation for the degree of philosophiae doctor (PhD), Department of Archaeology, Conservation and History, The Faculty of Humanities, University of Oslo 2012.

Forsidebildet viser bronsealderfunn fra Rægje på Jæren. Bildet viser armringer, en halskrage og en såkalt tutulus - en pyntegjenstand som kunne brukes på belter. (Foto: Terje Tveit/Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.)