Ved hjelp av data fra gamle kirkebøker har forskere fra Københavns Universitet rekonstruert stamtrær for nesten en halv million mennesker i Quebec i perioden 1608–1800.

Det var de første kolonistene som kom fra Europa til Nord-Amerika og grunnla Quebec. Den gang ble folk gift tidlig for å få barn, og de fikk mange barn. Noen fikk mer enn 20 barn.

Men maksimering av barneflokken var ikke nødvendigvis den beste strategien til å sikre flest mulige etterkommere.

Den nye studien viser nemlig et interessant mønster. De som var mest fruktbare og fikk flest barn, fikk færre oldebarn og tippoldebarn.

Fordi fruktbarhet er genetisk betinget, tyder studien på at det i Quebec har skjedd et naturlig utvalg av individer med moderat fertilitet.

Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Ecology & Evolution.

– De som fikk færre barn, har kunnet investere mer i hvert enkelt barn, sier Marc Clemp, som er forsker ved Økonomisk Institut ved Københavns Universitet.

Han har gjennomført den nye studien sammen med økonomiprofessor Oded Galor fra Brown University i USA.

I de mindre barneflokkene er det:

• En større andel som har lært å skrive
• En større andel som har blitt gift
• Lavere gjennomsnittlig giftealder

Om folk kunne lese eller ikke, har forskerne avgjort ved å se om de har signert ekteskapspapirene sine, eller om de bare har satt et kryss.

– Den lavere fruktbarheten har i første omgang resultert i færre barn, men de har hatt bedre forutsetninger for å føre slekten videre, sier han.

Ifølge Klemp vil vi kanskje se samme utvikling i land i Afrika som sliter med overbefolkning. Det vender vi tilbake til.

Naturlig utvalg

I det førindustrielle og sterkt katolske Quebec ble man gift for å få barn. De mest fruktbare parene fikk første barn bare 38 uker etter giftermålet, mens andre først fikk barn etter gjennomsnittlig 62 uker.

Forskerne har selvfølgelig ikke kunnet måle fruktbarheten ut fra kirkebøkene, men mangel på prevensjon gjør at forskerne antar det er forklaringen på at det for noen par gikk lengre tid før det første barnet kom.

De mindre fruktbare fikk i gjennomsnitt 0,55 færre barn, men litt flere barnebarn (0,66 flere) og 9–17 flere oldebarn og 16–32 flere tippoldebarn.

– Det ser ut til at det har skjedd et naturlig utvalg av de som er genetisk disponert for lavere fruktbarhet, sier Klemp.

Familier med moderat fruktbarhet utkonkurrert de som har veldig høy fertilitet.

Flere ressurser til hvert barn

I studien har forskerne sammenlignet søsken. De har tatt høyde for sosioøkonomiske forhold og alder ved ekteskap.

De finner samme mønster i byområder i Quebec som i distriktene, og samme mønster nord og sør for Saint Lawrence-elven.

Derfor mener Klemp at det er en årsakssammenheng mellom den lavere fruktbarhet og det endelige utfallet (flere oldebarn og tippoldebarn).

– Når avkom er veldig avhengige av foreldrene, har antallet søsken stor betydning. Det avgjør hvor mye ressurser det blir på hver, sier Klemp.

Biologien påvirker historien

Anne Løkke, professor i historie ved Saxo-instituttet ved Københavns Universitet, har lest den nye studien.

– Det er utrolig spennende. Vi kan se at lavere fruktbarhet førte til at de fikk flere tippoldebarn. Det er det første gang vi ser for en så stor gruppe over så lang tid. Det er rett og slett flott, sier hun.

Løkke har tidligere forsket på sammenhengen mellom fruktbarhet, amming og barnedødelighet.

Nå er hun i gang med et stort forskningsprosjekt som kalles Link-Lives, som skal bygge opp kunnskap om livsforløp for (nesten) alle dansker fra første folketelling i 1787 til personnummer ble innført i 1968.

Hun mener den nye studien viser hvordan biologi påvirker historien.

– Det viser hvor viktig det er å tenke på kroppen når vi skal forstå historien. At de som fikk færre barn og dermed kunne investere mer i hvert enkelt barn, endte med å få flest etterkommere, er en veldig viktig brikke i Quebecs historie, sier hun.

Amming i Danmark ga færre barn

Hun mener det er viktig med tilsvarende studier av befolkninger andre steder og tider, siden det kan gi andre resultater.

– I Danmark fikk vi for eksempel ikke like mange barn. Vi har hatt en sterk tradisjon for at folk giftet seg sent og ammet lenge, og det begrenset antallet barn og reduserte barnedødeligheten, sier Løkke.

Det henger sammen med at de fleste ikke kan bli gravide så lenge de ammer.

Hennes forskning har vist at det før industrialiseringen som regel gikk to til tre år mellom hvert barn. I Quebec gikk det ofte under et år.

Overbefolkning i dag

Kan den nye studien si noe om hvordan det vil gå der det er overbefolkning? For eksempel i afrikanske Niger, der hver kvinne i gjennomsnitt føder sju barn?

Kanskje, mener Marc Klemp:

– Det er en viss sannsynlighet for at samme mekanisme vil gjøre seg gjeldende i fattige deler av verden i dag. Det kan komme en demografisk overgang i fattigere land, via et naturlig utvalg av dem som er mindre fruktbare, men det vil gå langsomt.

Men etter Anne Løkkes mening er det umulig å vite.

– De fattige landene der kvinnene i dag får mange barn, er helt annerledes enn Quebec den gangen, for i dag har man antibiotika og vaksiner, sier hun.

Hvis vi vil gjøre noe med fattigdom og overbefolkning, kan vi ikke vente på evolusjonen, mener Løkke, men bidra til å sikre at flere kvinner får en utdanning og dermed får færre barn.

Referanse:

O. Galor og M. Klemp: «Human genealogy reveals a selective advantage to moderate fecundity», Nature Ecology & Evolusjon 2019, DOI: 10.1038/s41559-019-0846-x Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.