Nanoeksperter usikre om fare

Nylig møttes internasjonale eksperter på nanomaterialer hos If. Forsikringsselskapet lurer nemlig på om nanopartikler kan gi ubehagelige overraskelser i framtida.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Nanomaterialer

Nanomaterialene har egentlig bare én ting til felles: størrelsen. De er lagd av partikler på mellom én og 100 nanometer i tverrmål. 

Enkelt sagt betyr dette at nanopartiklene er veldig små. Bortsett fra størrelsen kan de imidlertid være lagd av helt ordinære stoffer, for eksempel titan, zink, jern, karbon – eller til og med vann.

Men det minimale målet kan gi partiklene helt andre egenskaper enn større partikler av samme stoff. Ofte reagerer de lettere med omgivelsene rundt seg.

Men hvor mye og hvordan de reagerer, varierer mye fra stoff til stoff.

Derfor er det umulig å si at nanomaterialer generelt er trygge eller skadelige.

Mye tyder på at nanomaterialer kan bli svært nyttige i framtida. De kan kanskje revolusjonere solcelleteknologi og vannrensing, og bli et nytt kraftvåpen mot kreft og andre sykdommer.

Dessuten gir nanomaterialer allerede fordelaktige egenskaper i en rekke produkter. De gjør maling mer slitesterk og fargebestandig. De gjør tennisrackerter og golfkøller lettere, hindrer lukt i sko og treningsklær og gjør at solkremer kan gi høy beskyttelse uten at huden blir hvit.

I dag har forskere kanskje utviklet så mye som 300 000 ulike nanomaterialer. De fleste er ennå bare brukt i laboratorier, men tusenvis av produkter med nanopartikler er også i salg. Mange forbrukere er i daglig kontakt med slike varer, og noen mennesker jobber med dem.

Men hvordan blir vi påvirket av disse nanopartiklene?

Svaret er at vi ikke riktig vet, skal vi tro noen av verdens ledende eksperter på feltet. De var nylig samlet hos forsikringsselskapet If, som har sin egen interesse av å utforske risikofaktorer for framtidig sykdom hos sine klienter.

Forskning på helseeffektene av disse materialene holder ikke tritt med utviklinga. Likevel er det få restriksjoner på bruk av nanomaterialer på arbeidsplasser og i produkter.

Ingen skader på kort sikt

Det er i utgangspunktet ingen grunn til å svartmale situasjonen.

David Christiani og andre eksperter innen nanoteknologi og helse diskuterer nanorisiko på Ifs workshop i september. (Foto: Sigmund Clementz, If)
David Christiani og andre eksperter innen nanoteknologi og helse diskuterer nanorisiko på Ifs workshop i september. (Foto: Sigmund Clementz, If)

- Det er samlet mye bra data om effekter av korttidseksponering, og materialene ser ikke ut til å være skadelig på kort sikt. sier Wolfgang Kreyling fra Helmholtz Zentrum München. Han er en av 11 utenlandske og tre norske eksperter som deltok på workshopen hos If.

Det er ikke kommet noen rapporter om helseskader hos mennesker som har vært i kontakt med nanomaterialer.

Men mye er fortsatt ukjent. Vi vet lite om effektene av lang tids eksponering. Dermed finnes det heller ingen klare svar på om hvor restriktive vi bør være i bruken av nanomaterialer, sier Kreyling.

Det finnes også dyrestudier som har antydet at noen nanopartikler kan gjøre skader dersom de blir pustet inn. Dette gjelder for eksempel noen typer av såkalte karbonnanorør.

Forskerne har sett skader både i lungene og andre organer hos forsøksdyr, står det i Arbeidstilsynets veiledning Nanoteknologi og arbeidsmiljø.

Bildet er imidlertid komplisert. Begrepet nanomaterialer omfatter så mange stoffer, med helt ulike egenskaper. Dermed er det umulig å si at nanomaterialer i seg selv er trygge eller skadelige.

Vi har en del erfaringer med naturlige ørsmå partikler, som for eksempel dannes i dieselmotorer, skogbranner og vulkanutbrudd. Den kan kanskje fortelle oss noe om enkelte av de nye, menneskeskapte nanopartiklene, men ikke noe særlig generelt.

Begrenset forskning på sikkerhet

- Helst bør helserisikoen ved stoffene vurderes hver for seg, sier James Bonner fra North Carolina State University.

James Bonner mener nanomaterialene bør risikovurderes hver for seg. (Foto: Sigmund Clementz, If)
James Bonner mener nanomaterialene bør risikovurderes hver for seg. (Foto: Sigmund Clementz, If)

Men det er ingen enkel sak, utdyper David C. Christiani fra Harvard.

- Vi må først utvikle instrumenter som kan måle hvor mye nanopartikler folk er utsatt for i hjemmene sine og på arbeidsplasser. I dag har vi ikke gode teknikker for å registrere nanopartikler i kroppen.

Ideelt skulle vi forsket på sikkerhet parallelt med utviklinga av nye materialer, slik at man bare fortsatte å jobbe med de stoffene som var trygge, sier Roland Grafstrøm fra Karolinska Institutet i Sverige.

Men denne delen av forskninga henger etter. I USA i dag går bare 4-5 prosent av midlene innen forskningen på nanomaterialer til studier av sikkerhet, sier Christiani.

Lite regulering

Det finnes ikke noen spesiell regulering av bruken av nanomaterialer på arbeidsplasser eller i produkter i USA, sier Bonner. Produkter som inneholder nanopartikler trenger heller ikke merkes.

Situasjonen er ikke så ulik her i landet, forteller Olav Breen. Han er lege og jobber nå med framtidsrisikovurdering hos If.

- Når det gjelder produkter er det ingen restriksjoner på bruk av nanomaterialer. Men fra juli i år er det blitt et krav om at kosmetikk med nanopartikler skal merkes, sier han.

Bedrifter som har deklareringspliktige kjemikalier i produktregisteret må også oppgi innholdet av stoffer i nanoform. Produktregisteret er myndighetenes register over farlige kjemikalier.

Breen er likevel ikke så bekymret for forbrukerne.

- Det er viktig å forske på det også, men for øyeblikket er det mest usikkerhet knyttet til arbeidsplasser hvor de ansatte jobber med nanomaterialer og kan stå i fare for å puste dem inn, sier han.

Dette er også bakgrunnen for Ifs interesse i saken. De og andre forsikringsselskaper tilbyr yrkesskadeforsikring for arbeidstagere. Vurderinger av helserisiko i forbindelse med ulike arbeidssituasjoner er viktig for å kunne sette en riktig pris på forsikringstilbudene.

Wolfgang Kreyling snakker om risiko ved nanomaterialer. (Foto: Sigmund Clementz, If)
Wolfgang Kreyling snakker om risiko ved nanomaterialer. (Foto: Sigmund Clementz, If)

I dag er den mulige helserisikoen knyttet til nanomaterialer på arbeidsplassen en ukjent faktor i regnestykket. Kan det gi skader og store forsikringsutbetalinger på lang sikt?

Forsikringsbransjen har satt opp nanomaterialer som ett av fire fokusområder som muligens er forbundet med helserisiko, sammen med elektromagnetiske felt, klimaendringer og hydraulisk oppsprekking, en teknikk for utvinning av olje og gass fra skifer.

I dag finnes den ingen spesielle restriksjoner knyttet til bruk av nanomaterialer på arbeidsplassen.

Vurderes som kjemikalie

Selv om det ikke finnes noen egne regler for nanomaterialer, reguleres bruken likevel i arbeidsmiljøloven og de tilhørende forskriftene.

Astrid Lund Ramstad ved Direktoratet for arbeidstilsynet forteller at nanomaterialer faller inn under regelverket for kjemikalier.

Det sier at materialer som er klassifisert som helseskadelige skal merkes. Ved et mulig problem har arbeidsgiver plikt til å kartlegge og vurdere risikoen, og sette i gang tiltak, slik at arbeidstagerne eksponeres minst mulig.

- Men det er utfordrende for arbeidsgiver å skaffe kunnskap om mulig helseeffekter. Det er ikke rapportert om helseskader hos mennesker. Og det kan gå mange år fra eksponering til man ser eventuell sykdom hos mennesker, sier Lund Ramstad.

Hun mener også at det er utfordringer knyttet til regulering av nanomaterialer i kjemikalieregelverket, fordi disse materialene har så spesielle egenskaper og registreringsgrensen  for produksjon og import blir for høy for nanomaterialer. 

- Vi bør derfor til enhver tid, når vi får oppdatert kunnskap, vurdere om det skal være spesifikke regler knyttet til nanomaterialer. Arbeidstilsynet har også utgitt en veiledning om informasjon om regelverk for nanomaterialer.

- Det er viktig å få gitt informasjon om mulig risiko til de som arbeider med potensielt skadelige materialer, slik at de tar forhåndsregler for å minimere eksponeringen, sier hun.

For det er risiko knyttet til alle nye teknologier. Og når det gjelder nanomaterialer er det sannsynlig at eventuelle effekter tar lang tid på å vise seg, sier Gregory Wagner fra National Institute for Occupational Safety and Health.

Ikke redd for nanoprodukter

- Det er verdt å være forsiktig. Nanoteknologi kan være farlig. Og i møtet med denne usikkerheten må vi beskytte arbeidstagerne mens vi innhenter mer kunnskap, sier Wagner.

Bonner er enig:

- Når studenter jobber med karbonnanorør i mitt laboratorium, vil jeg at de skal beskytte seg og behandle stoffet som den farligste typen asbest. Selv om det antageligvis ikke er nødvendig.

På den annen side er ekspertene generelt positive til nanoteknologien. Bonner mener de nye materialene gir flere muligheter enn ulemper, og er mer positivt innstilt til materialene i dag enn da han begynte å se på sikkerhet og nanomaterialer.

Forskerne er heller ikke spesielt engstelige for å bruke produkter med nanomaterialer i selv. Kreyling utdyper:

- Hvis jeg måtte velge, ville jeg brukt en solkrem med nanopartikler i fordi den virker bedre. Jeg tror risikoen ved soleksponering er langt større enn den mulige risikoen ved nanopartikler på huden.