Dersom du ser en tenåring sitte med mobiltelefonen når han egentlig skulle jobbet med matteleksene, er det kanskje ikke vits i å bli alt for sinna.

En ny studie viser nemlig at ungdom er mye mer følsomme for den umiddelbare effekten fra en besvart SMS, enn den langsiktige fordelen fra å gjøre lekser.

Hjernens belønning

Forskere ville kartlegge hvordan hjernen oppfatter belønning, og hvordan den forandrer seg fra barndom til voksen alder.

I et forsøk ble 40 unge, mellom 13 og 16 år, og 40 voksne, mellom 20 til 35 år, satt på prøve. Alle satt foran hver sin datamaskin, hvor et bilde av flere forskjellige ringer ble vist. Dermed ble forsøkspersonene bedt om å lete enten etter en rød eller grønn ring med en hvit strek inni.

Etter å ha funnet ringen, skulle de svare på om den hvite streken var vertikal eller horisontal. Dersom de svarte riktig, fikk de utbetalt en liten sum med penger. For noen ga den røde ringen mest utbetaling, mens for andre ga den grønne ringen mest.

Etter 240 runder, ble forsøkspersonene spurt om de hadde merket en sammenheng mellom utbetalingen og fargen på ringene. Det hadde de ikke. Dermed gikk de gjennom det samme forsøket igjen, men denne gangen ble de bedt om å finne en diamant-figur blant ringene.

Til å begynne med valgte både de unge og voksne fortsatt ringene, men etter en stund omstilte de voksne seg, og valgte diamantfiguren i stedet. Det gjorde ikke de unge. De fortsatte å velge ringene, selv om de ikke lenger ga utbetaling.

Assosiasjoner står sterkest

- Selv om du fortalte dem “du har et nytt mål”, greier ikke ungdommene å bli kvitt assosiasjonen de allerede hadde lært. Det er som om assosiasjonen er mye sterkere for ungdom enn det er for voksne, sier Shaun Vecera, en av forskerne bak studien, i en pressemelding.

- Dersom du gir en tenåring en belønning, vil han søke etter belønningen lenge etterpå. Det at belønningen er borte, har ikke noe å si. De fortsetter å oppføre seg som om den fortsatt er der, fortsetter Vecera.

Forskerne tror denne manglende evnen til å omstille seg kan forklare hvorfor noen elever fortsetter med upassende kommentarer i klasserommet, selv om klassekammeratene sluttet å le av dem for lenge siden.

Klare grenser

I lys av disse funnene, foreslår forskerne derfor at foreldre hjelper tenåringene i å eliminere distraksjonene. Ved å sette opp klare grenser mellom lekse-tid og mobil-tid, er det enklere å rette oppmerksomheten mot én bestemt aktivitet.

- Jeg sier ikke at de ikke skal ha tilgang til teknologi, men de trenger hjelp til å rette oppmerksomheten sin, slik at de kan utvikle impulskontroll, sier Jatin Vaidya, en av studiens medforfattere, i en pressemelding.

Referanse:

Vaidya, J. Vecera, S. Roper, Z. Value-Driven Attentional Capture in Adolescence. Psychological Science (2014)