For noen år siden var Kevin Nystad (t.v) alene og på rømmen fra vold og trusler. Da sosialarbeider Marianne Andreassen (t.h), kom hjem til ham, endret det situasjonen hans helt. Han ble lærling i Sortland kommune. Her sitter de to sammen med Øystein  Bjørnstad Lindbeck, prosjektmedarbeider i Sortland. (Foto: Hanne Løkås Veigård)
For noen år siden var Kevin Nystad (t.v) alene og på rømmen fra vold og trusler. Da sosialarbeider Marianne Andreassen (t.h), kom hjem til ham, endret det situasjonen hans helt. Han ble lærling i Sortland kommune. Her sitter de to sammen med Øystein Bjørnstad Lindbeck, prosjektmedarbeider i Sortland. (Foto: Hanne Løkås Veigård)

Ungdom får ikke hjelp fordi hjelperne ikke snakker sammen

Tjenestene som har ansvaret for en ungdom, kan jobbe vegg i vegg uten å snakke sammen. Det kan gjøre at de som trenger hjelp ikke får det.

Publisert

Sosial angst, mistrivsel på skolen, mobbing, ensomhet, rus.

Det finnes mange årsaker til at unge blir sittende på ungdomsrommet eller på hybelen og ikke deltar i samfunnet.

Noen blir uglesett når de går ut. Hvis noen i det hele tatt legger merke til dem.

Gjelder mange

Ifølge Statistisk sentralbyrå er syv prosent av de i aldersgruppa 15–29 år ikke registrert i arbeid, utdanning eller opplæring. I alderen 20–24 år dreier det seg om åtte prosent.

Hvor er disse ungdommene? Og hva må til for å nå dem?

Dette spørsmålet var utgangspunktet for det treårige forskningsprosjektet Ungdom i svevet ved Nord universitet. 

Forskerne studerte arbeid med ungdommer i 15 kommuner i Nordland. Felles for dem var at de slet med å komme inn i samfunnet på en eller annen måte.

Kevin fra Sortland

Forskerne var på jakt etter ungdommenes egne opplevelser og erfaringer.

Reidun Follesø har vært forskningsleder for prosjektet "Ungdom i svevet". (Foto: UiT)
Reidun Follesø har vært forskningsleder for prosjektet "Ungdom i svevet". (Foto: UiT)

– Vi tok derfor kontakt med ulike prosjekter hvor ungdom med problemer var involvert, forteller forskningsleder Reidun Follesø.

I et av prosjektene møtte de Kevin Nystad fra Sortland. I en alder av 15 år var han på rømmen fra vold og trusler. Han fløt rundt. Han hatet «systemet» og var livredd for barnevernet.

Men da sosialarbeider Marianne Andreassen ringte ham, tok han telefonene. Han lå da til sengs med betente mandler. Uten familie, uten penger, uten å kjenne noen på Sortland.

Hun spurte ham om han trengte noe.

Kevin sa til Marianne at han trengte mat. Hun kom da hjem til ham med en hamburger. Hamburgeren var svidd. Likevel beskriver Kevin dette som et magisk øyeblikk.

– At noen tar seg tid til å gjøre noe de egentlig ikke behøver å gjøre det. Slike øyeblikk betyr enormt mye, sier han til forskerne.

Kevin ble fanget inn i samfunnet igjen. Som voksen ble han ansatt som lærling i Sortland kommune. Der bidro han blant annet i arbeidet med en ny oppvekstplan for kommunen.

Alle sier akkurat det samme

Forskerne møtte veldig mange forskjellige ungdommer i dette prosjektet. Men alle sier mye av det samme som Kevin, forteller Follesø.

– Det som betyr noe, er at du møter en person som bryr seg. En som holder ut og ikke gir seg så lett.

Å ikke bli sett av noen. Dette beskriver ungdommene som noe av det verste som kan skje.

Hvis du møter et menneske som er godt, men som også yter litt motstand og har tilgang til og oversikt over tjenester, kan det skje veldig bra ting.

– Denne personen kan være deg og meg. Vi kan alle ta ansvar for barn og ungdom. Ansvaret er for stort til å overlates til dem som går fra kontoret klokka fire, sier Follesø.

Dro ut i fylkene

Etter at forskningsprosjektet ble avsluttet, ba oppdragsgiverne, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet, Nordland-forskerne om å videreføre det.

De skulle dele kunnskapen som de hadde innhentet i Nordland til hele landet. 

Det første de gjorde var å invitere seg selv på besøk til alle fylkesmennene i Norge.

De spurte: Har dere noen kommuner som sliter spesielt mye med ungdom som faller utenfor? Eller som får det ekstra godt til? Hva gjør dere med det? Og hva kan vi lære?

Tjenestene snakker ikke sammen

Forskerne inviterte med alle tjenestene som hadde med barn og ungdom i fylkeskommunen på ulike møter. Her oppdaget de flere interessante ting. Også ting som kan forklare hvorfor det de velger å kalle ”ungdom i svevet” ikke blir fanget opp.

Catrine Torbjørnsen Halås fant at flere tjenester kan jobbe vegg i vegg med samme ungdom uten at de snakker sammen. (Foto: Nord universitet)
Catrine Torbjørnsen Halås fant at flere tjenester kan jobbe vegg i vegg med samme ungdom uten at de snakker sammen. (Foto: Nord universitet)

– Vi ble svært overrasket over at flere tjenester jobber vegg i vegg med hverandre men aldri hadde hatt møter med hverandre tidligere, forteller forsker Catrine Torbjørnsen Halås.

Flere parallelle tiltak kan altså jobbe opp mot den samme ungdommen. Uten at de vet om hverandre.

– Det er et ledelsesansvar å få til samarbeid på tvers av kontorvegger, men mange får det ikke til. Tjenestene kan bli seg selv nok når hverdagen tar dem, sier hun.

Ikke nok å hjelpe den enkelte

Dette handler om hvordan systemene er bygd opp, mener forskeren.

– Det er klare linjer i organisasjonen og alle har sine rapporteringssystemer. Selv om det også gis ut retningslinjer om at de ulike avdelingene skal jobbe på tvers, sviker ofte det siste.  

Det handler også om hvor de ulike tjenestene har blikket rettet, mener hun. De fleste ser bare den enkelte ungdommen, ikke ham eller henne i sammenheng.

– Vi har mange gode tiltak rettet mot å behandle enkeltindivider. Men problemet er ofte at disse ungdommene er ensomme. De har et stort behov for å inkluderes i samfunnet.

«Det hjelper lite at jeg forandrer meg, så lenge naboen og læreren møter meg med det samme fordømmende blikket som før», sa en ungdom.

Noen har aldri snakket med en ungdom

Det aller viktigste tiltaket er å snakke med de unge og involvere dem i det som faktisk dreier seg om dem selv, mener Halås.

Det er nettopp dette forskerne har hjulpet fylker og kommuner med å få til.

– Vi oppdaget at en del ansatte i kommunene aldri hadde snakket med en ungdom, forteller Follesø.

Forskerne har, gjennom filmer og rapporter, vist noen eksempler på vellykkede tiltak. Dialogkafeer er et eksempel. Der møtes ungdom, ordførere, rådmenn og ansatte i NAV, for eksempel.

Telemark topper negative statistikker

Et av fylkene som har prøvd ut dette, er Telemark.

Kommunene i Telemark har utmerket seg i en rekke negative statistikker. De har svake skoleresultater, mange unge arbeidsledige og høy ungdomskriminalitet. Fylket har også ligget på topp i antall uføre, men her skjer det en framgang. 

Disse dystre statistikkene ville politikerne i fylket gjøre noe med. De har derfor startet opp flere prosjekter, blant annet for å redusere fraværet på ungdomsskole og videregående.

Dialogkafeer

Men hvordan får man ungdom som er i svevet til å komme mer på skolen?

Mosad, Niklas og Preben fra Hjalmar Johansen videregående i Skien var med på dialogkafé med politikere.  (Foto: Lars Ravn )
Mosad, Niklas og Preben fra Hjalmar Johansen videregående i Skien var med på dialogkafé med politikere. (Foto: Lars Ravn )

Dette fikk Telemark hjelp av Nord universitet å finne ut av. Forskerne presenterte dem for dialogkafeen som metode.

– Vi rigget da opp kafeer i seks ulike kommuner der ungdom blant annet møtte ordførere, rådmenn, NAV-direktør og fagfolk.

Ungdommene hadde mye på hjertet, skulle det vise seg.

Når politikerne fikk møte dem det virkelig gjaldt ansikt til ansikt, ga det dem masse energi til arbeidet, forteller Holte.

Stygge eksempler

Prosjektleder Elisabeth Holte ved Fylkesmannen i Telemark har fått forskerhjelp til å kartlegge og endre situasjonen for utsatt ungdom i fylket.  (Foto: Privat)
Prosjektleder Elisabeth Holte ved Fylkesmannen i Telemark har fått forskerhjelp til å kartlegge og endre situasjonen for utsatt ungdom i fylket. (Foto: Privat)

Forskningsprosjektet Ung i svevet har også koblet Telemark fylke til lokale kompetansemiljøer. Forskere fra fylket har blant annet hjulpet dem å kartlegge hvordan oppveksten til ungdom i Telemarks-kommunene er.

De har også kartlagt hvordan det tverrfaglige samarbeidet fungerer i dag. Eller ikke fungerer, rettere sagt.

– Det har blitt klart for oss at samarbeidet mellom er altfor lite koordinert og for tilfeldig. De ulike tjenestene, som barnevern og NAV, har lite kjennskap til hverandre. Det er derfor stor risiko for svikt i systemet, mener hun.

I 2016 skal Telemark fylke lage et opplæringsopplegg for tjenestene. Dette for å få dem til å samarbeide bedre på tvers om barn og ungdom som de er bekymret for.

Det finnes flere stygge eksempler på saker i Norge som viser at ungdom ikke har fått hjelp fordi kommunens tjenester ikke snakker samme.

– Vi skal jobbe for at tjenestene våre i Telemark skal snakke samme språk og få en felles forståelse av problemer. Det er også svært viktig å involvere dem det gjelder, nemlig ungdommene selv og foreldrene deres, på et mye tidligere tidspunkt, mener Holte.