Barn med ADHD-symptomer og språkforsinkelser kan misforstås som uoppmerksomme. Da kan det lønne seg å finne gode måter å snakke sammen på, fremfor å bli sint eller frustrert, mener forsker (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Barn med ADHD-symptomer og språkforsinkelser kan misforstås som uoppmerksomme. Da kan det lønne seg å finne gode måter å snakke sammen på, fremfor å bli sint eller frustrert, mener forsker (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Språkforsinkelser og ADHD henger sammen

Norsk forsker vil ha slutt på «vent og se»-holdningen til sen språkutvikling blant småbarn med ADHD-symptomer.

De første ordene kommer gjerne rundt barnets første bursdag. To og to ord settes sammen etter fylte to år, og etter tre år begynner setninger å ta form.

Slik ser en gjennomsnittlig språkutvikling ut for de aller fleste barn. Men det finnes avvik. For eksempel viser det seg at noen barn med ADHD-symptomer sliter med å utvikle språk i takt med andre. Ifølge ny forskning kan det oppdages helt nede i treårsalderen.

– Språk er utrolig viktig. Det er viktig for hvordan du klarer deg på skolen og hvordan du klarer deg sosialt. Det kan avgjøre om du får deg venner eller ikke, sier Nina Rohrer-Baumgartner, som har forsket på sammenhengen mellom språk og urolige barn.  

Men hva skjer når ingen oppdager at barnet at barnet sliter med å uttrykke seg fordi det blir avskrevet som uoppmerksomhet eller trassighet?

Uro overskygger språk

Nina Rohrer-Baumgartner vil at helsepersonell tar i bruk flere verktøy når de undersøker småbarn med ADHD-symptomer. (Foto: Ulla Gjeset Schjølberg)
Nina Rohrer-Baumgartner vil at helsepersonell tar i bruk flere verktøy når de undersøker småbarn med ADHD-symptomer. (Foto: Ulla Gjeset Schjølberg)

Rohrer-Baumgartner er utdannet psykolog og har nylig avlagt doktorgraden sin ved Universitetet i Oslo. Interessen for språkutvikling begynte da hun tidligere jobbet for en barneklinikk.

– Jeg så barn som ble henvist dit med mistanke om ADHD, men så viste det seg ofte at de egentlig hadde språkvansker i stedet for eller i tillegg til ADHD, minnes hun.

Symptomer på ADHD er uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet. For barn i førskolealder kan foreldre oppleve at barnet for eksempel ofte løper fra dem på ukjente steder, løper ut i veien uten å se seg for, ofte skader seg eller ikke har lekekamerater.

Forsinkelser i språkutviklingen sammenfaller ofte med diagnosen.  

– Derfor ville jeg se hvordan man kan skille mellom barn som har mange ADHD-symptomer og de som i tillegg har språkforsinkelse, fortsetter Rohrer-Baumgartner.

Problemer med språket blir ofte overskygget av symptomene på ADHD fordi de er så synlige. Nå håper Rohrer-Baumgartner at forskningen hennes vil gi helsepersonell evne til å oppdage språkproblemer tidlig i behandlingen.

– For at det skal oppdages, må jo klinikere vite hvordan det arter seg. Noen ganger oppdages det altfor sent, kanskje ikke før de har blitt ungdommer, påpeker Rohrer-Baumgartner.

Flere symptomer

Rohrer-Baumgartner understreker at barna hun undersøkte, først og fremst hadde symptomer på ADHD, ikke diagnosen.

– De er så unge, så for mange treåringer er det normalt å være ukonsentrert, svært aktiv og ha lite impulskontroll. De fleste av disse kvalifiserer ikke for en ADHD-diagnose, forklarer hun.

Det som betyr noe, er hvor påvirket barnet og familien blir av symptomene.

–  Det er svært viktig hvor plaget man er av symptomene. Barn kan ha flere av symptomene uten at hverken de eller omgivelsene plages av det, eller de kan ha få symptomer som har stor innvirkning på livene deres, forklarer hun.

1200 barn

Rohrer-Baumgartner har undersøkt 1200 barn i forbindelse med ADHD-studien, som er basert på Den norske mor og barn-undersøkelsen ved Folkehelseinstituttet. Deltakerne i en av studiene ble delt inn i to grupper: Barn med ADHD-symptomer og barn med både symptomer og sent utviklet språk. Dermed gjennomførte barna en rekke prøver for å avdekke både språkforsinkelser og andre vansker som ofte knyttes til tilstanden.

Resultatet viste at det er fullt mulig å oppdage språkforsinkelser i ung alder, men også at barna med sent utviklet språk likevel ikke slet betydelig mer på ikke-språklige prøver.

Forsker Wenche Andersen Helland fra Helse Fonna har også forsket på språkvansker og ADHD. Hun tror Rohrer-Baumgartners studie vil ha nytteverdi for mange.

– Det som er så bra med denne studien, er at de har tatt tak i så små barn. Det har betydning for når man kan iverksette tiltak før språkvanskene har fått negative konsekvenser, forteller Helland.  

– Ikke stopp etter diagnosen er gitt

Nå som forskningen er ferdig, er Rohrer-Baumgartner klar på at det først og fremst er på tide med tiltak, særlig fra helsepersonalet som vurderer barna.  

– Barn gis i altfor stor grad bare hjelp til én tilstand, mens språkforsinkelsen ikke oppdages, mener forskeren.

Hun tror årsaken er at det er vanlig å anbefale foreldre å vente en stund, i håp om at barna vokser seg ut av problemene. Men forskningen hennes viser altså at man kan se tydelige tegn allerede i ung alder.

– Man kan faktisk undersøke treåringer, sånn at i stedet for å si «vi venter noen år», tar man heller inn barnet så raskt som mulig og ser om man kan hjelpe dersom det er grunn til bekymring, mener Rohrer-Baumgartner.

Foreldres bekymring

Tas det i bruk flere ulike prøver, er det større sannsynlighet for å oppdage forsinket språkutvikling. Rohrer-Baumgartner håper dette vil være til nytte for foreldre som kjemper for å få bekymringene sine hørt.

– Foreldre er faktisk som regel svært flinke til å følge med på barnas språkutvikling, så jeg vil ikke at de skal bekymre seg mer enn de allerede gjør. Det er ikke foreldrene som må bli flinkere, men helsepersonell som kan bli flinkere ved å ta i bruk tilgjengelige verktøy, mener hun.

Wenche Andersen Helland slutter seg til Rohrer-Baumgartners observasjoner.

– Det er et gjennomgående problem at flere blir møtt med en «vente og se»-holdning. Forskning har jo vist at foreldres bekymring i stor grad er pålitelig. Helsepersonell burde få en oppdatering på disse tingene, ettersom det ofte er de som møter barna og foreldrene først, påpeker Helland.

Normalt med variasjon

– Samtidig må vi huske at det er snakk om treåringer, så normalvariasjonen er veldig stor. Man skal ikke bekymre seg med én gang fordi barnet ikke skårer i tråd med gjennomsnittet for førskolebarn, forsikrer forskeren.

Selv om barnet ikke er særlig snakkesalig de første to årene, trenger det altså ikke å være grunn til bekymring.

– Språkforståelse er en viktig del av språkutviklingen. Dersom barnet har god språkforståelse selv om han ikke prater så mye, er det ikke mye grunn til bekymring de første årene, sier Rohrer-Baumgartner.

Vær tydelig og tålmodig

For de barna som sliter med å utvikle språk, kan hverdagen bli vanskelig om man ikke tar tak i problemene på en god måte. Rohrer-Baumgartner anbefaler å finne ut av hva barnet strever med, slik at hele familien kan finne gode måter å kommunisere på.

– Har man et godt samspill hjemme, vil barnet bli beskyttet mot en del tilleggsvansker. Mange av disse barna møter kritikk i hverdagen, noe som føles urettferdig fordi de ikke kan noe for dette, forklarer hun.

For eksempel kan man gi kortere beskjeder, bruke enkle ord, legge vekt på øyekontakt mens man snakker sammen og prøve å unngå å bli sinna når barnet ikke gjør det han fikk beskjed om. Det kan faktisk hende at barnet ikke forstod hva beskjeden innebar.

Wenche Andersen Helland ser på det som en veldig god ting at det fokuseres på språk og ADHD i alle aldersgrupper. – Jeg håper at det kommer disse barna til gode, at de ikke tolkes som vanskelige fordi det i stor grad kan skyldes språkvansker. I stedet for å kanskje møte dem med irritasjon, burde man møte dem med forståelse, sier Wenche Andersen Helland.  

Referanse:

Rohrer-Baumgartner, N. (et.al) Language delay in 3-year-old children with ADHD symptoms (2013), Journal of attention disorders. Sammendrag

Powered by Labrador CMS