Pønkerklovnene ved Emostatuen

De er sortkledde pønkere og emoer med nagler og piercinger – og en mistillit til samfunnet som de mener er gjengjeldt. Ny undersøkelse går tett på en gruppe alternative ungdommer.

Publisert
Før- og etterbilde av forfatterne. De tilbrakte en dag på Strøget i samme antrekk som de unge. (Foto: Camilla Tonning Bælum)
Før- og etterbilde av forfatterne. De tilbrakte en dag på Strøget i samme antrekk som de unge. (Foto: Camilla Tonning Bælum)

Fakta:

Oppgaven trekker på teorier fra Jacques Derrida, Michel Maffesoli, Maurice Merleau-Ponty, Kenneth J. Gergen og Henri Lefebvre.

Forfatterne har gjort seg mange overveielser og tatt mange forholdsregler for å bevare den vitenskapelige distansen. I møtet med de unge har de benyttet seg av dekonstruktivisme, hvor de har brutt ned egne forestillinger og fordommer om ungdommene før møtet.

Ved en statue i Kongens Have i København kan man hver helg se klovner, groteske gothere og neo-depressive emoer. 

De er en del av Danmarks alternative ungdom. De som føler at de ikke passer inn, som føler seg fremmedgjorte overfor arbeidsmarkedet, utdanningssystemet og verden.

– De unge vi har undersøkt, vil ikke det samme som mainstreamsamfunnet. De opplever at utdanningssystemet ikke passer dem, og de vil gjerne bli hørt. For de har andre verdier og vil ikke tvinges inn i normative mainstreamrammer, sier Camilla Tonning Bælum.

Fellesskap ved å skille seg ut

Sammen med Anne-Sofie von Holstein har Bælum skrevet oppgaven Det sorte fællesskabs relationelle performance ved avdeling for kommunikasjon på Roskilde Universitet (RUC) i Danmark.

Oppgaven handler om en gruppe ungdommer som oppfatter seg selv i opposisjon til mainstreamsamfunnet. Når de for eksempel lar være å ta utdannelse, er det ikke fordi de ikke klarer det, men fordi de snur ryggen til samfunnets verdier.

– Det paradoksale er at fellesskapet i høy grad bygger på å ekskludere seg fra det store fellesskapet, samtidig som de også føler seg ekskludert, sier Bælum.

Ville høre ungdommenes opplevelser

Ifølge studentene bygger stort sett all ungdomsforskning på en distanse mellom forskerne og de unge. Forskerne utfører forskningen fra universitetskontorer i stedet for å møte ungdommene der de ferdes.

«Vi opplever at den eksisterende kunnskapen på området bruker tradisjonelle, kvalitative tilnærminger, samt målgruppeanalyser og modeller som forsøker å skape et bilde av ungdommenes behov og ønsker. Resultatet er etter vår oppfatning at ungdomsprosjekter oftest baseres på eksperters forestillinger om hvilke behov de unge har.Ungdommenes egne opplevelser og beskrivelser blir som regel neglisjert», skriver studentene.

Shithole og Emostatuen

Derfor oppsøkte forfatterne en dag i oktober en gruppe på vel 50 unge mellom 12 og 25 år som hver fredag og lørdag året rundt møtes ved det de kaller Emostatuen i Kongens hage. Senere vandrer de til det de kaller Shithole, som er Nørreport stasjon, og til sist ender de på Gammel Torg foran byretten i København.

Her beskriver forfatterne det første møtet:

Juggalos er fans av hiphopbandet Insane Clown Posse. (Foto: (Foto fra oppgaven))
Juggalos er fans av hiphopbandet Insane Clown Posse. (Foto: (Foto fra oppgaven))

«De er samlet omkring en mørk statue som danner et sentrum for de unge. De er primært kledd i svart, noen har hanekam, andre rosa hår, flere av dem har hull i klærne, nagler på klærne, men alle har mørk make-up i ansiktet. En enkelt skiller seg ut med et ansikt som er malt hvitt og svart, han ligner mest av alt en uhyggelig klovn som står og danser i takt til musikken.»

Et pusterom

I de neste tre månedene møtte forfatterne undommene hver helg. De drakk med dem, danset med dem, snakket med dem, ble kastet ut med dem, frøs med dem – og fikk større og større innblikk i tilværelsen og tankene deres.

Det viste seg raskt at det som på avstand virket som en homogen og ekskluderende gruppe, i virkeligheten besto av vidt forskjellige imøtekommende mennesker.

«Noen kommer fra Rungsted og Hørsholm, mens andre bor i København. Noen går i videregående, andre på ungdomsskolen. Noen er ferdige med skolen, noen i praksis, noen er arbeidsløse. Andre har hoppet av utdanningen sin. De har ulik sosioøkonomisk bakgrunn», skriver studentene.

For de unge er gruppen det viktigste fellesskapet. Som en av jentene forteller:

– Følelsen av å høre til der inne i Kongens Have, et pusterom fra familien og skolen. Her inne kan jeg være meg selv. Ingen roper etter meg eller ser skjevt på meg.

Emoer, gothere, pønkere og juggalos

Selv om de på avstand ligner autonome pønkere, så er det forskjellige undergrupper:

Emoer: svart hår, make-up, svarte klær. Skriver følelsesladde dikt, synger og tegner.

Gothere: svart, langt hår, overdreven make-up og røde lepper.

Juggalos: sminket som klovner, med helt egne regler, normer, slang og karakteristika. Er fans av hiphopbandet Insane Clown Posse.

Pønkere: hullete klær, nagler, hanekam, band-T-skjorter og venstreorienterte, anarkistiske holdninger.

Ungdommene kommuniserer med hverandre via en Facebook-gruppe med over 350 medlemmer. Den danner rammen rundt fellesskapet i hverdagene.

Andres skepsis vekker sinne

Både Anne-Sofie von Holstein og Camilla Tonning Bælum er «vanlige» studenter som verken er særlig pønkete eller emo-aktige. Men for å komme under huden på ungdommene, kledde de ut seg som dem og gikk på handletur på Strøget.

– Vi opplevde med det samme at folk så etter oss. Det var en tydelig misbilligelse fra mange. Hvis vi gikk inn i en butikk, hvor det sto to ekspeditører, kom det raskt en tredje for å holde øye med oss. Andre steder fulgte ekspeditøren hele tiden i hælene på oss. Det var tydelig at vi ble mistenkeliggjort, noe som de unge er vant til, og det gjorde oss sinte, sier Bælum.

Original metode

Oppgavens egentlige bidrag ligger først og fremst i metoden. Forfatterne mener det er umulig å nå denne gruppen unge, å forstå identiteten og ønskene deres, uten å møte dem ute i virkeligheten.

– Poenget vårt er at man ikke kan oppnå kunnskap om ungdommer med mindre man får inn en form for kroppslig dimensjon. Vi kunne stille de riktige spørsmålene fordi vi merket kulden, kjedsomheten, selv opplevde å bli kastet ut av parken akkurat når det ble morsomt. Det gir anledning til mange spørsmål som forskere ikke stiller, mener Bælum.

– Virkeligheten og verdiene må derfor forstås ut fra et verdenssyn som er mer foranderlig, mobilt, sirkulært og dialogisk, også innen forskning og politikk, fortsetter hun.

Forskningsleder på Center for ungeforskning ved Aarhus universitet, Jens Christian Nielsen, er langt på vei enig.

– Mye forskning følger hovedtrekkene i ungdomskulturen, og blant mange unge er det i dag enormt fokus på å ta utdannelse. Det er vanskelig å få midler til å undersøke mindre grupperinger av ungdommer og kulturen deres, sier han.

Vitenskapelige kilder

Oppgaven 'Det sorte fællesskabs relationelle performance'

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.