Fra 1. august i år innførte regjeringen gratis kjernetid i barnehagen, i form av 20 timer gratis barnehage, som en nasjonal ordning. Kravet er at barnet er fire eller fem år  gammelt og familien ikke tjener over 405 000 kroner i året.

Forsker Beret Bråten på forskningsinstituttet Fafo har ledet arbeidet med å evaluere forsøk med målretting av gratis kjernetid i tre kommuner fra 2014-2015.

I disse forsøkene har gratis kjernetid vært forbeholdt familier med lav inntekt. For å få tilbud om gratis barnehage har det vært aktivitetsplikt for foreldrene. I stor grad har aktiviteten vært å måtte delta på norskkurs.

Forskerne tror den nye ordningen vil få flere barn inn i barnehagen, men at enda flere barn kan komme med dersom det i tillegg til subsidiert pris blir overført penger til kommunene slik at de kan drive systematisk rekruttering til barnehage.

Systematisk rekruttering

Målretting av gratis kjernetid er prøvd i barnehager i Drammen, Bergen og i bydel Gamle Oslo. Fafo-studien bygger på erfaringene derfra.

To satsinger ble gjort i disse tre kommunene. For det første ble det innført gratis eller subsidiert barnehage. Samtidig satte lokale myndigheter i gang et systematisk arbeid for å få flere barn til å gå i barnehagene.

Dette siste ble kombinert med et foreldreaktivitetsprogram. Hjemmeværende foreldre måtte delta for at barna skulle få gratis tid i barnehagen.

Overraskende tilbakemelding

Forskerne rapporterer at foreldre som har fått 20 timer gratis barnehage i uka, ikke så overraskende, var glad for tilbudet. Mange av familiene strever med å få det til å gå rundt økonomisk.

Men ganske overraskende framhever ikke foreldre gratistilbudet til barna som det beste med forsøket. Flere peker på aktivitetstilbudet de selv fikk, som det aller mest positive.

For mange ble aktivitetstilbudet en gyllen mulighet til å gi livet en ny retning.

Ingen så på det som plikt

Ikke en eneste av de foreldrene forskerne intervjuet, bruker begrepet plikt om aktivitetskravet.

De som har fått tilbud om kurs, beskriver det som en sjanse til å bli del av det norske samfunnet.

Å lære seg norsk gir dem bedre muligheter på arbeidsmarkedet, til å kommunisere med barnehage og skole, til å spørre om ting i butikken eller snakke med naboen.

Hjemmebesøk når flere

Helst siden 1998 har det vært gjort forsøk med gratis kjernetid i barnehager i norske bydeler og kommuner. Men dette forsøket er det første som har hatt aktivitetsplikt.

I tillegg har det systematiske rekrutteringsarbeidet rettet mot familier som ikke bruker barnehage, blitt utvidet i forsøkene i Drammen og Gamle Oslo.

Det er gjort et systematisk arbeid for å oppsøke familiene hjemme. De man kom i kontakt med fikk informasjon om barnehagetilbudet og hjelp til å søke barnehageplass.

– Vi ser tydelig at mange flere familier nås når kommunen driver et intensivt rekrutteringsarbeid, sier Beret Bråten.

Mange søkte og fikk barnehageplass etter disse hjemmebesøkene, slår Fafo-studien fast.

Forstår ikke byråkratiet

Ann Louise Gustafsson er enhetsleder for helsetiltak til barn og unge i bydel Gamle Oslo. Bydelen har flest fattige i Oslo. Hele 30 prosent av barn og unge her lever under den norske fattigdomsgrensa. For en familie på to voksne og to barn er den i 2015 på 412 000 kroner i disponibel inntekt, altså etter at skatten er betalt.

Bydel Gamle Oslo fikk i fjor høst nasjonale midler til å drive systematisk rekruttering til barnehage. Målet var å oppsøke 370 tre-, fire- og femåringer og deres foreldre. Dette var barn som ikke hadde barnehageplass. De ansatte i bydelen dro på hjemmebesøk for å gi informasjon om gratis kjernetid og tilby hjelp for å søke barnehageplass.

– Det viste seg at mange ikke visste hva de skulle gjøre for å få barnehageplass, forteller Gustafsson.

– De som ikke forstår norsk, sliter mer enn andre med å forstå byråkratiet. Flere hadde søkt og blitt tilbudt barnehageplass, men mistet den fordi de ikke hadde bekreftet på mobilen at de ønsket plassen.

Ann Louise Gustafsson forteller at de fleste var svært glade for å få hjemmebesøk og informasjon.

Hjelper til hver fredag

Enhetslederen i Gamle Oslo mener at både gratis og redusert betaling i barnehagene kommer godt med for mange innbyggere i bydelen, men at det ikke er nok. Det må mer til for at flere skal få et barnehagetilbud.

– Informasjon er viktig og vi må informere på flere ulike måter. Vi må ha tett dialog med foreldrene. For å få til det, behøver vi ressurser som setter oss i stand til å jobbe med dette kontinuerlig, mener hun.

Hver fredag er nå ansatte i bydel Gamle Oslo i sving med å hjelpe innbyggerne med å bruke PC og fylle ut søknader.

– Dette tilbudet avlaster de andre tjenestene i bydelen, rapporterer Gustafsson. Der er det mange som sliter med dårlig samvittighet fordi de ikke har hatt tid til å hjelpe.

De som trenger det mest

Hvis et barn ikke kommer i barnehage fordi foreldrene ikke vet hvordan de skal søke om plass, er det god grunn til å tro at dette er barn som virkelig trenger en barnehageplass som forberedelse til skolestart, sier Fafo-forsker Bråten.

Når myndighetene strever med å få inn de siste prosentene av småbarna i barnehagene, krever det spesiell innsats for å rekruttere nettopp disse barna, mener forskeren.

Et annet alternativ er å gjøre barnehage obligatorisk for de eldste førskolebarna, som et skoleforberedende tiltak.

– Men dette diskuteres ikke i norsk politikk, konstaterer Bråten.

Gjør det bedre på skolen

Studier av forsøkene med gratis kjernetid i barnehage, viser altså at det får flere barn inn i barnehagene.

Det fører i neste omgang til at disse barna gjør det bedre på skolen, viser forskning. En studie fra Statistisk sentralbyrå (SSB) tyder på at barn fra familier med lav inntekt har størst utbytte av å starte tidlig i barnehagen. Særlig innvandrerbarns skolekarakterer blir bedre av å ha gått i barnehage, viser studier.

– Forskning tyder på at tilbudet som gis før skolestart er viktig. Det kan bidra til at barna står mer likt på startstreken før de skal i gang med resten av livet, sier Bråten. 

Kilde:

Beret Bråten og Hanne Bogen: Målretting av gratis kjernetid. Erfaringer fra bydel Gamle Oslo, Drammen og Bergen, Fafo-rapport 2015:39