Foreldre undervurderer barns hodepine

Barn har mer hodepine enn foreldrene tror. Når barn selv fører dagbok over hvor ofte de har vondt i hodet, viser det seg å være oftere enn det foreldrene rapporterer om.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

PEACE:

Undersøkelsen er en del av et større europeisk samarbeid:”Om effekter av luftforurensing på barns helse (PEACE)”, støttet av EU.

I tillegg til Helse Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning, HØKH, har Norsk Institutt for luftundersøkelser på Kjeller, Norsk kunnskapssenter for helsetjenesten og Ullevål Universitetssykehus også har deltatt.

Studien er støttet av Miljøverndepartementet, Norges Forskningsråd og Norsk Astma- og Allergiforbund.

For første gang har forskere bedt en større gruppe barn i alderen 7 til 12 år om selv å fylle ut en såkalt hodepinedagbok.

Tidligere studier når det gjelder kartlegging av hodepine hos barn i denne aldersgruppen er hovedsakelig basert på foreldre eller legers rapportering.

Nå ønsket man å sammenligne barnas egne rapporter med foreldrenes, for så å sjekke om disse var sammenfallende eller hadde avvik.

På skolen

Undersøkelsen inngår i et større europeisk samarbeid om hvilken effekt luftforurensing kan ha på barns helse (PEACE).

I Oslo var 12 skoler med til sammen 2126 barn med i forsøket. Skolene lå i ulike deler av byen; noen med tett trafikk i nærheten mens andre lå i mer rolige omgivelser.

Barnas foreldre fikk eget rapporteringsskjema. Her skulle foreldrene rapportere om barnas hodepine over en periode på seks måneder.

Barna skulle føre sin dagbok mens de var på skolen; det vil si fem dager i uka i seks uker, basert på de siste 24 timer. Rapporteringen ble gjennomført anonymt for både barn og foreldre.

Underrapportering

Tallene fra dagbokprosjektet viser at 57,6 prosent av barna rapporterte om minst én episode av hodepine i løpet av 30 skoledager.

Foreldrene rapporterte imidlertid om en hodepinefrekvens hos sine barn på 56,6 prosent i løpet av seks måneder.

Videre mente bare 6,7 prosent av foreldrene at barna deres hadde hyppig hodepine. Mens tilsammen 14,7 prosent av barna rapporterte om det samme.

Av barna med hyppig hodepine var det 10,4 prosent som rapporterte om hodepine i mellom sju og 14 dager i perioden. 4,3 prosent av barna rapporterte om 15 eller flere dager med hodepine i løpet av 30 dager. Dette tilsvarer kriteriet for kronisk hodepine, som er mer enn 15 dager per måned.

Kjønnsforskjeller

Fedre underrapporterte i større grad enn mødre om hodepine hos barnet. Og forskjellen mellom barnas og foreldrenes rapportering, viste seg å være større hvis barnet var en jente.

Allikevel hadde foreldrene merket seg mer hodepine hos jenter enn hos gutter. Og dette stemmer med jentenes egne rapporter som viser betydelig flere dager med hodepine enn guttene. Jentene rapporterer om mest hodepine i alle aldersgrupper.

Kvalitetssikrede skjemaer

Dr.med. og spesialist i nevrologi, Christofer Lundqvist er seniorforsker ved Helse Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning, HØKH.

"Christofer Lundqvist (foto Ellenor Mathisen)"

Han forteller at det er første gang de har involvert barna selv i en undersøkelse ved å gi dem en hodepinedagbok.

- Skjemaene som ble brukt tidligere var for vanskelige for små barn å lese. Dermed ble det til at foreldrene svarte for barna. Vi ser jo av resultatene vi nå har fått at det har vært viktig at barna selv får fortelle hvordan hodepinen ser ut.

- Barna har deltatt i dagbokprosjektet med liv og lyst. Ved å måle rapporteringen over en såpass lang og konstant periode kan man også se hvorvidt barna er sannferdige, forteller han.

Skjemaene som er brukt som hodepinedagbok er utformet ved hjelp av symboler. Skjemaet er kvalitetssikret av barneleger, slik at det ikke skal være tvil om at alle barna som deltok i undersøkelsen forstod hva de ble spurt om.

Helsepåvirkning

Hodepine er blant de mest vanlige plagene både hos barn og voksne i dag. Lundqvist forteller at utgangspunktet for undersøkelsen primært var å se på hvordan trafikk, luftforurensing og miljøet de ferdes i påvirker barns hodepine.

- Når vi går gjennom skjemaene som barna har fylt ut, kan vi også lett se hvor de har oppholdt seg når de fikk hodepine. Ble den utløst av f eks forurensing, dårlig innemiljø på skolen eller andre steder de har vært.

- Hvis barnet har hodepine ofte, kan det få konsekvenser for hvordan det fungerer i hverdagen. Det er derfor svært viktig at voksne tar problemet alvorlig, påpeker Lundqvist.

- Vi har imidlertid stor tro på at det er mulig for barnet å påvirke sin egen helsesituasjon ved f eks å føre en hodepinedagbok. Da går barnet fra å være passiv til å bli aktiv når det gjelder egen helse.

- Det vi har sett hittil er at barna liker å føre dagbok; det gir dem en følelse av kontroll og de lærer å kjenne etter hvordan de selv har det, sier han. Blant voksne er bruk av slike hodepinedagbøker svært vanlig i dag.

Innsikt i barns helse

Fordi det er vanskelig å gjøre hodepinestudier på barn som ikke kan lese eller skrive, foreligger det ikke mange sikre data. De fleste undersøkelser som er gjort, er basert på foreldrenes eller legens rapportering.

Men en finsk og en svensk studie som er utført ved å bruke selvrapporteringsskjemaer, viser at barna oppgir en forekomst av hodepine per måned på mellom 26 og 60 prosent.

Lundqvist er veldig positiv til å bruke dagbøker for å finne ut mer om barns hodepine.

­- Foreldre tolker barnas smerter. Ofte mangler små barn språk til å forklare hvor de har vondt og hva slags smerter de har. Ved å bruke et skjema som består av symboler, klarer selv små barn å gi uttrykk for hvordan de har det.

Hodepine tas ikke på alvor

- Når barn rapporterer om 15 dager med hodepine hver måned, er dette en kronisk tilstand og meget alvorlig. Vi må bli flinkere til å lytte til det barna forteller om egen helse, mener Lundqvist.

- Neglisjerer vi det, kan det få store konsekvenser for barna. Vi anbefaler derfor mer bruk av hodepinedagbøker for barn for å kunne kartlegge hvor stort dette problemet egentlig er.

- Min erfaring som nevrolog er at hodepine tas ikke alvorlig i helsevesenet i dag. Det er blitt klassifisert som en kvinnesykdom uten organisk grunnlag, og har derfor ikke særlig status blant leger.

- Fastlegene henviser sjelden hodepinepasienter videre til en spesialist. Det er ikke bra for verken individet eller samfunnsøkonomien. Tusenvis av mennesker er borte fra jobben hver dag på grunn av hodepine.

- Nå håper jeg at denne lidelsen får samme status som utbrenthet, slik at pasientene blir tatt like alvorlig og får samme hjelp som andre, avslutter Lundqvist.

Referanse:

Self-reported headache in schoolchildren: Parents underestimate their children’s headaches. Acta Pædiatrica, 2006;95:940-946

Lenker:

Mer informasjon om undersøkelsen Helseprofil for barn og ungdom i Akershus
Psychosocial characteristics of children with epilepsy in junior high school in Norway.

Powered by Labrador CMS