Foreldre uten jobb eller som er i typiske arbeiderklassejobber opplever barnevernet annerledes enn foreldre som har mer utdanning og inntekt, ifølge forskerne. De føler seg mindre sett, hørt og tatt på alvor. (Foto: Maria Sbytova / Shutterstock / NTB scanpix)
Foreldre uten jobb eller som er i typiske arbeiderklassejobber opplever barnevernet annerledes enn foreldre som har mer utdanning og inntekt, ifølge forskerne. De føler seg mindre sett, hørt og tatt på alvor. (Foto: Maria Sbytova / Shutterstock / NTB scanpix)

Arbeiderklassen føler seg mindre hørt og akseptert av barnevernet

Noen foreldre reagerer mer negativt på barnevernet enn andre. Det kan delvis skyldes at barnevernet bruker et språk som ikke alle forstår, mener forskere ved NTNU.

Published

«Mor har dårlig mentaliseringsevne»

I barnevernets journaler dukker dette begrepet ofte opp. Men hva betyr egentlig mentalisering?

Dette er det nok ganske mange i Norge som ikke vet. Også foreldre som kommer i kontakt med barnevernet.

Stor undersøkelse

Forskerne Halvor Fauske, Bente Heggem Kojan og Anita Storhaug bygger forskningen sin på intervjuer fra prosjektet «Det nye barnevernet» hvor 715 foreldre som har vært i kontakt med barnevernet er intervjuet.

Spørsmålet de har stilt seg er i første rekke: Hvem er disse foreldrene?

Forskerne har også forsøkt å kartlegge hvordan foreldrene opplever møtet med barnevernet. Opplever de å bli hørt? Blir de møtt med respekt?

Føler at noe holdes skjult for dem

Foreldre uten fast arbeidsinntekt var sterkt overrepresentert blant de forskerne så på. Det samme var arbeidsledige. Nesten en tredel av alle mødrene sto utenfor arbeidslivet.

Foreldre uten jobb, eller som er i typiske arbeiderklassejobber, opplever barnevernet annerledes enn foreldre som har mer utdanning og inntekt, ifølge forskerne.

Foreldrene fra lavere sosiale lag har langt oftere negative opplevelser med barnevernet. De føler seg mindre sett, hørt og tatt på alvor.

Bente Heggem Kojan mener barnevernet mener begrepene barnevernet bruker er mer preget av psykologi og hjerneforskning. (Foto: NTNU)
Bente Heggem Kojan mener barnevernet mener begrepene barnevernet bruker er mer preget av psykologi og hjerneforskning. (Foto: NTNU)

– De har ofte en følelse av at barnevernet ikke spiller med åpne kort og at informasjon blir holdt skjult for dem, sier Bente Heggem Kojan.

Språket skaper barrierer

Det kan være mange årsaker til at noen foreldre reagerer mer negativt enn andre på at barnevernet griper inn.

De som står utenfor arbeidslivet, tar sjeldnere kontakt med barnevernet selv. De er også oftere uenige i at barnevernet skal blande seg. Ofte har de liten tillit til offentlige myndigheter. Mange er kanskje også redde for barnevernet.

Det kan også være at barnevernet møter noen foreldre med større fordommer enn andre.

Men forskerne mener at også språket er en viktig årsak til at det skapes barrierer mellom foreldrene og barnevernet. Selv om bare 16 prosent av de som var med i undersøkelsen ikke hadde norsk som morsmål, var det likevel mange som opplevde språket barnevernet brukte som fremmed.

– Andre forskere har vist at språket i barnevernet har blitt mer profesjonelt. Dette ser man spor etter i barnevernets journaler. Begrepene som blir mye brukt er i stor grad påvirket av nyere hjerneforskning og psykologi.

– Men folk flest forstår ikke disse ordene. Dette skaper et kunnskapsskille – og det igjen utfordrer tilliten, mener Kojan.

Klasse – ikke bare kultur

Den nye Barnevernloven legger vekt på at det skal tas hensyn til kulturforskjeller i barnevernets arbeid med etniske minoritetsfamilier.

– Det er bra. Men det er lett å glemme at det også er mange etniske norske som er marginaliserte i samfunnet. De kan ha like mye mistillit til barnevernet som mange innvandrergrupper.

Kojan mener det er viktig å snakke mer om sosial klasse, ikke bare om kultur i denne sammenhengen.

Må tørke støv av klassene

Professor Halvor Fauske ved NTNU er enig med Kojan i at klassebegrepet må tørkes støv av igjen.

– Dette har ikke vært et populært begrep i etterkrigstiden. Årsaken er at det lenge så ut som om de store materielle forskjellene ble redusert i Norge. Men nå har utviklingen gått i motsatt retning. Vi ser nå en økende ulikhet mellom barnefamilier.

I tillegg til større økonomisk ulikhet har vi også fått større kulturelle forskjeller. Det skyldes i stor grad at mange flere har fått utdanning, mener Fauske.

Halvor Fauske mener at arbeiderklassens verdier ikke lenger blir verdsatt. Barnevernet bør lytte mer til hva de sier og i større grad anerkjenne at de har noe å bidra med, mener han. (Foto: NTNU)
Halvor Fauske mener at arbeiderklassens verdier ikke lenger blir verdsatt. Barnevernet bør lytte mer til hva de sier og i større grad anerkjenne at de har noe å bidra med, mener han. (Foto: NTNU)

– Mange i Norge har blitt kunnskapsarbeidere. De har fått kunnskap om barns utvikling og hva barn trenger, utover bare sunn mat og nok søvn. Dette har utviklet seg til å bli et eget språk.

Noen blir hengende etter

Forskning viser at barnevernet samarbeider mye bedre med foreldre som har høyere status. Dette er ofte de som har tatt opp i seg det samme språket som barnevernsarbeiderne har.

De som tilhører arbeiderklassen blir hengende etter.

– Deres verdier blir ikke lenger verdsatt. De får beskjed om at de må endre sitt syn på barn og sette seg inn i hvordan barna deres tenker.

– Hva kan barnevernet gjøre for å endre seg?

– De må først og fremst anerkjenne at dette med språket og forståelsen som ligger til grunn er et problem. Barnevernet gir mye råd og veiledning. En del av profesjonaliteten deres må være at de kan nærme seg foreldrene på en annen måte ved å lytte mer til hva de sier. De må i større grad anerkjenne at foreldrene kjenner barna sine og har en del å bidra med, de også.

Må øve mer på dialogen

Anne Grønsund er leder for barnevernspedagogene i Akademikerforbundet. Hun jobber til daglig med barn og unge i Mandal kommune.

Grønsund mener at barnevernet bør øve seg mer på å bruke et språk som alle forstår.

Barnevernspedagog Anne Grønsund mener at barnevernsstudenter må få mer øvelse i å snakke med klientene sine. (Foto: Privat)
Barnevernspedagog Anne Grønsund mener at barnevernsstudenter må få mer øvelse i å snakke med klientene sine. (Foto: Privat)

– Det er ikke uvanlig at profesjoner bruker faguttrykk. Men vi i forbundet er opptatt av at studentene må få mer øvelse i å snakke med alle barn og foreldre. God kommunikasjon blir viktigere og viktigere. Da betyr ordene du velger mye. Det er vesentlig for å bygge en god relasjon at vi oversette begreper og bruke ord som alle forstår.

Grønsund kjenner seg godt igjen i forskernes beskrivelser av at mange psykologiske begrepet har sneket seg inn i språket til barnevernsarbeiderne.

– Mange er bekymret for at den pedagogiske og sosialfaglige delen av barnevernsarbeidet tones ned på bekostning av det psykologiske. Barnevernet må også handle om hvordan barn fungerer sammen med andre, ikke bare hva omsorgssvikt betyr for utviklingen av hjernen, mener hun.

Hun er enig med Halvor Fauske i at barnevernet i svært liten grad har hatt fokus på sosial klasse.

– Vi har vært mer opptatt av minoriteter og kulturelt mangfold. Vi har i liten grad snakket om at klasseforskjeller i Norge, sier hun.

Kilde:

Halvor Fauske, Bente Heggem Kojan og Anita Skårstad Storhaug: Social Class and Child Welfare: Intertwining Issues of Redistribution and Recognition, Social Science, 2018