Kvinner som planlegger å bli gravide blir anbefalt å ta folat-tilskudd for å sikre at fosteret utvikler seg som det skal. Folat eller folsyre er et B-vitamin som beskytter spesielt mot ryggmargsbrokk.

En norsk studie viste for tre år siden at folattilskudd gir redusert risiko for å få barn med autisme. Nå tyder studien fra John Hopkins Bloomberg School of Public Health på at det heller ikke er bra å ta for mye folat.

Doblet risiko

Mødre med veldig høyt nivå av folat hadde dobbelt så høy risiko for å få barn med autismespekter-lidelser, ifølge studien.

Den er ennå ikke publisert, men ble presentert fredag 13. mai på en internasjonal konferanse for autismeforskning i Baltimore.

– Dette er den viktigste konferansen for autismeforskning, sier Pål Surén, avdelingsdirektør ved avdeling for barns helse ved Folkehelseinstituttet, til forskning.no.

Lite utvalg

Han er avventende til studien, fordi flere ting er uklart rundt mødrene som er med i studien. 

– Vi kan ikke ha en formening om resultatene i denne studien før vi vet mer. Men et utvalg på 1391 mødre er lite, sett i forhold til hvor lite utbredt autisme er, sier Surén til forskning.no.

Siden cirka én prosent av befolkningen har autismespekter-lidelser, skulle det tilsi at 14 av mødrene fikk barn med autisme. Men hvor mange som fikk og ikke fikk autisme av barna, står ikke nevnt i sammendraget, innvender han.

Han påpeker at USA riktignok har noe høyere andel barn med autisme enn i Europa.

Norsk studie viste risiko ved for lite folat

Surén er også blitt kontaktet av avisen The Times i London for å kommentere studien. Han påviste i 2013 at gravide som fikk for lite folat fikk 30 prosent høyere risiko for å få barn med autisme. 

Gravide som tok tilskudd, hadde redusert risiko. Studien omfattet 85 000 norske barn født mellom 2002 og 2008. Han fikk Forskningsrådets forskningspris for studien.

Den var basert på Mor-Barn-undersøkelsen, som er unik i verdensmålestokk fordi den er så omfattende.  

Kan være skjevt utvalg

Den amerikanske forskningen er gjort blant et utvalg mødre i Boston. Barna ble født mellom 1998 og 2013 og ble fulgt i flere år. Mødrenes folatnivå i blodet ble målt etter fødsel. 

Surén går ut fra at mødrene i den amerikanske studien er de samme som i en tidligere studie om mødre i Boston.

– Dette kan da dreie seg om et utvalg mødre i fattige bydeler i Boston, som erfaringsvis er preget av lav inntekt og usunn livsstil med høy andel fedme, rusbruk og usunt kosthold, sier han.

Folat finnes for det meste i brokkoli og grønn salat, ifølge Surén.

– Men hva er årsaken til at noen av disse mødrene har for høyt folatnivå i blodet enn anbefalt?

– Det vet vi ikke, men det er ganske usannsynlig at mødrene spiser for mye grønt. Vi håper det står mer om dette i selve studien, når den kommer, sier Surén.

Men han har noen teorier.

Hvetemel er tilsatt folat i USA

Den ene forklaringen kan være at tablettene som gis som tilskudd til gravide i USA, inneholder høyere doser folat enn i Europa, forklarer han.

Et stort flertall av mødrene i studien rapporterte at de tok multivitaminer som inneholder folat gjennom svangerskapet.

I USA blir dessuten hvetemel beriket med folsyre. Det kan være en annen forklaring på at noen kan få i seg høyere dose enn anbefalt.

Det kan for eksempel tenkes hvis en gruppe mødre spiser mye boller, pizza eller annen brødmat, sier Surén.

Men han understreker at dette er vanskelig å si før de vet mer om mødrenes kosthold.

Hvor tett barna kommer, kan også påvirke om barnet får autisme, viser en annen studie. 

Tar noen opp mer?

De amerikanske forskerne vet heller ikke hva som kan være årsaken til at noen av mødrene hadde opptil fire ganger anbefalt innhold av folat i blodet.

Inntak av for mye beriket mat kan være en årsak. De har også en teori om at noen mødre har en genetisk disposisjon for å absorbere mer folat enn andre, eller at de bryter det ned saktere.

– Tilstrekkelig tilskudd av folat er beskyttende, det er fortsatt det viktigste ved folsyre, sier Daniele Fallin, en av forskerne bak studien, i en pressemelding.

Ifølge amerikansk forskning har fortsatt en av fire kvinner i fruktbar alder for lave folatnivåer.

Norske anbefalinger

Folkehelseinstituttet anbefaler norske kvinner til å ta tilskudd med folat en måned før de har tenkt å bli gravide. 

– Kvinnen bør fortsette med tilskudd de første tre månedene i svangerskapet, sier Surén.

Tidligere studier har vist at risikoen for ryggmargsbrokk hos fostre øker hvis mor får i seg for lite av dette vitaminet de første tre månedene i livmoren.

– Folat finnes for det meste bare i brokkoli og grønn salat. Man skal spise svært mye av dette for å få i seg nok. Det er derfor vi anbefaler tilskudd, forklarer Surén.

Anbefalt dagsbehov for gravide er 500 mikrogram daglig. Doseringen i de anbefalte tablettene er 400 mikrogram daglig.

– Vi anser det ikke som noen fare å bli overdosert i Norge, understreker han. Dessuten er folat et vannløselig vitamin, som gjør at kroppen skiller ut et eventuelt overskudd av det, sier Surén.

Folattilskudd kan også minke risikoen for at barnet får leppe-ganespalte, ifølge en norsk studie.