- Må leve med usikkerhet

Fra høsten av innføres en vaksine mot virus som fører til livmorhalskreft i barnevaksinasjonsprogrammet. Men i fagmiljøene hersker fortsatt uenigheten rundt HPV-vaksinen.

"Professor Lucy Smith og redaktøren i Tidsskrift for Den Norske Legeforening,  Charlotte Haug, var to av de som diskuterte HPV-vaksinen på Høyres Hus tidligere denne uken. (Foto: Bjørnar Kjensli)"
"Professor Lucy Smith og redaktøren i Tidsskrift for Den Norske Legeforening,  Charlotte Haug, var to av de som diskuterte HPV-vaksinen på Høyres Hus tidligere denne uken. (Foto: Bjørnar Kjensli)"

Fakta om HPV-virus

HPV er forkortelse for humant papillomavirus.

Det er beregnet at opptil 80% av alle voksne mennesker en eller annen gang har vært smittet av dette viruset.

Det er dette viruset som er årsaken til kjønnsvorter.

Det er mye som tyder på at viruset smitter mellom personer ved ubeskyttet seksuell aktivitet.

I skjeden og på livmorhalsen medfører viruset hos de fleste ingen plager, og en behøver derfor heller ikke være klar over at en har denne tilstanden selv om infeksjonen har vært tilstede lenge.

Ved en langvarig HPV-infeksjon på livmorhalsen kan cellene skades slik at de gradvis forandres til forstadier til kreft, og etter hvert eventuelt til kreftceller.

Det er definert over 100 ulike typer av viruset, og 40 av disse infiserer hud og slimhinner i underlivsområdet.

Det er særlig type 16 og 18 som er forbundet med kreftutvikling.

Lenke: Pasienthåndboka

Fakta om HPV-vaksinen

HPV-vaksinen forebygger smitte av humant papillomavirus som kan føre til kreft i livmorhalsen.

Fra og med skoleåret 2009/2010 inngår HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet for jenter på 7. klassetrinn. Det betyr at omlag 30.000 norske jenter skal vaksineres nå til høsten.

Det er utviklet to forebyggende vaksiner mot HPV-infeksjon, Cervarix og Gardasil.

Begge beskytter mot type 16 og 18 av viruset og består av tre doser fordelt over 6 måneder.

Lenke: Pasienthåndboka

Bioteknologinemda anmoder Helse- og omsorgsdepartementet om å utsette innføringen av HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet, og innkalte tidligere denne uken til et åpent møte hvor berørte parter kunne lufte sine synspunkter.

- Bedt om mer tid

Leder for Bioteknologinemda, Lars Ødegård, sier at debatten om vaksinen fortsatt går høylytt i Norge og i mange andre land.

- Det vi har gjort er å be om mer tid for å få til en enda bredere involvering fra alle berørte parter, og ikke minst for å få til et økt fokus på barnas rett til sikkerhet og trygghet til egen helse.

- Vi har også bedt om en bedre avklaring av hvordan foreldrene skal sikres et best mulig beslutningsgrunnlag før vaksinen blir et tilbud til alle jenter i 11-12-årsalderen.

"Lars Ødegård sier at Bioteknologinemda er forbauset over prosessen og saksbehandlingen rundt HPV-vaksinen. (Foto: Bjørnar Kjensli)"
"Lars Ødegård sier at Bioteknologinemda er forbauset over prosessen og saksbehandlingen rundt HPV-vaksinen. (Foto: Bjørnar Kjensli)"

Det er nemlig slik at foreldre må skrive under på om barn skal vaksineres eller ikke, og da er de avhengige av å være godt informert om både dokumenterte virkninger og hva som fortsatt er usikkert.

- Utilstrekkelig etisk refleksjon

Ødegård sier at svært mange sitter igjen med en solid oppfatning av at vaksinen ikke fremstår som en dokumentert trussel og risiko, men at folk blir slått av hvor lite man egentlig synes å vite, og av hvor mye som fremstår som udokumentert.

- I Bioteknologinemda bekymres vi særlig over det vi anser som utilstrekkelig etisk refleksjon i saksbehandlingen.

- Det har vært et  stort fravær av konsekvensutredninger på barnas egne premisser, og særlig på de etiske aspektene rundt det at vi kan komme til å sette på spill interessene til helt friske barn, sier han.

- Reiser kompliserte spørsmål

Professor emerita ved Universitetet i Oslo, Lucy Smith, sier at HPV-vaksinering reiser kompliserte juridiske spørsmål i forholdet mellom foreldre og barns rettigheter.

- De juridiske spørsmålene burde, etter mitt syn, vært nærmere utredet før vaksinen innføres i barnevaksinasjonsprogrammet, noe som kan tale for en utsettelse av vaksineringen nå i høst, sier Smith.

Hun mener kvaliteten på informasjonen som går til barn og foreldre er helt avgjørende.

- HPV-vaksinen bør bare tas inn vaksinasjonsprogrammet hvis man har sikkerhet for at dette informasjonsbehovet blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte.

- Vi må leve med usikkerhet

Det er Folkehelseinstituttet som gir Helse- og omsorgsdepartementet råd om hvilke vaksiner som skal inngå i barnevaksinasjonsprogrammet, og hvor ofte de skal gis.

"Stene-Larsen fra Folkehelseinstituttet sier at instituttets oppgave er å tvile seg frem til et resultat, og at beslutningsprosessen om HPV-vaksinen startet allerede i 2006. (Foto: Bjørnar Kjensli)"
"Stene-Larsen fra Folkehelseinstituttet sier at instituttets oppgave er å tvile seg frem til et resultat, og at beslutningsprosessen om HPV-vaksinen startet allerede i 2006. (Foto: Bjørnar Kjensli)"

Direktøren for Folkehelseinstituttet, Geir Stene-Larsen, sier at instituttet skal lage informasjonsmateriell hvor de vil trekke frem usikkerhetsmomentene, og også det de tror er gevinsten.

- Vår utfordring er at vi må leve med en del usikkerhet. Spørsmålet er om denne usikkerheten er så viktig at vi skal avstå fra de mulige helsegevinstene.

- Det etiske dilemmaet er om vi skal vente 10-20 år for å få endelige svar om langtidsbivirkninger eller om vaksinen virkelig hjelper mot kreft, eller skal vi gå glipp av helsegevinsten. Disse tingene må man veie opp mot hverandre, sier Stene-Larsen.

- Må ha lenger oppfølging

Han sier at forskerne kjenner effektiviteten av vaksinen når den gis i en studie, men at de ikke vet helt hva som skjer når den gis i et program hvor alle skal inkluderes. Han peker på at det ikke er slik at man har legemidler fullstendig uten bivirkninger.

Folkehelseinstituttet må ta stilling til om bivirkningene er akseptable i forhold til det som blir oppnådd ved vaksinen.

- Vår konklusjon er at samlet sett veier fordelene tyngre enn de potensielle farene. Samtidig sier vi at fordi bivirkningene først vil komme til syne om 10-20 år, så må vår oppfølging være mer langvarig enn den pleier, avslutter Stene-Larsen.

- Vaksinen er trygg

Også Ole-Erik Iversen, professor ved Kvinneklinikken ved Haukeland Universitetssykehus, mener vaksinen er trygg.

På møtet på Høyres Hus tidligere denne uken la han frem en rekke forskningsresultater som støtter dette synet, blant annet en artikkel i The Lancet fra 2006 som sa at vaksinen er så effektiv at alle EU-land bør gjøre den obligatorisk for alle pikebarn.

"Ole-Erik Iversen har jobbet med underlivskreft i en årrekke, og sier at det er uetisk å la være å innføre HPV-vaksinen. (Foto: Bjørnar Kjensli)"
"Ole-Erik Iversen har jobbet med underlivskreft i en årrekke, og sier at det er uetisk å la være å innføre HPV-vaksinen. (Foto: Bjørnar Kjensli)"

- Jeg skjønner godt at publikum er bekymret, og synes de hadde fortjent bedre informasjon, men på bakgrunn av dagens kunnskap synes jeg det er mer uetisk å ikke vaksinere enn å vaksinere, sier Iversen.

Innført i femten EU-land

Hans Petter Aarseth, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, legger vekt på at norske myndigheter ikke er de eneste som har konkludert med at vaksinen bør innføres.

Han sier at det ikke er noen store internasjonale organisasjoner som har anbefalt å ikke vaksinere, og at femten EU-land til nå har besluttet å ta vaksinen i bruk gjennom offentlige programmer.

- Til tross for at det er noen spørsmål som ikke har helt sikre svar, så har det store flertallet av alle involverte parter konkludert med at det er riktig å starte vaksinasjonen. En fortsatt debatt på et usaklig grunnlag bidrar til å skape frykt, noe som reduserer effekten av programmet.

- Bør testes i et forsøk først

Men Charlotte Haug, lege og redaktør for Tidsskrift for Den Norske Legeforening, sier at vi her i Norge har god kontroll på livmorhalskreft, at vi har god tid til å fremskaffe sikrere resultater, og at vi bør ta oss tid til å forsikre oss om at vaksinen ikke har utilsiktede bivirkninger.

- Som lege må man være helt sikker på at man ikke gjør skade. Vi skal behandle pasienter, ikke skade dem. Med denne vaksinen utsetter vi dem for noe vi ikke vet så mye om.

- At det ikke er dokumenterte bivirkninger er ikke det samme som at det er dokumentert at det ikke er bivirkninger. Det er svært vesentlig. Uttrykket det du ikke vet, det har du ikke vondt av, det gjelder ikke for pasienter og for forskning.

Hun legger vekt på at vaksinen kunne blitt testet som et forsøk først, i stedet for å innføre den i vaksinasjonsprogrammet såpass tidlig.

- En viktig grunn til å gjøre det som et forsøk er de rettighetene om oppfølging pasientene da får. Det kan designes kontrollerte studier som tar kort tid som kan gi oss mange av disse svarene, og hvis vi innfører vaksinen nå mister vi muligheten til å sammenlikne med en kontrollgruppe.

- Da blir det også ganske vanskelig å finne ut hvordan den virker og hva bivirkningene er, avslutter Haug.

Powered by Labrador CMS