Bøker bringer foreldre og barn sammen, mens elektroniske leker overtar, ifølge en amerikansk studie av smårollinger mellom 10 og 16 måneder. (Foto: Shutterstock)
Bøker best, duppeditter verst
Elektroniske leker snakker til barna. Foreldre bør heller snakke med dem – over en bok.
Har smårollingene fått elektroniske leker til jul? Kvakkende bøker eller snakkende dukker?
Ta ut batteriet, sett barnet på fanget og kvakk og snakk selv! Gammeldagse leker og bøker utvikler nemlig språket til barna bedre, ifølge en amerikansk studie.
Studien er riktignok ikke stor og gjelder bare de minste barna. Resultatet er likevel klart: Over en bok snakker foreldrene mer til barna, og ordene de sier er mer direkte koblet opp mot innholdet i boka.
En elektronisk, snakkende bok eller annen elektronisk leke overtar mye av denne viktige samtalen. Både foreldre og barn blir mer passive. Boken eller leken tar seg av mesteparten av snakkinga – og kvakkinga.
Ordvekslinger viktige
Forskeren Anna Sosa fra Northern Arizona University hadde nemlig brukt blant annet en snakkende bondegård i forsøkene.
Opp mot denne kvakkende høyteknologien hadde hun og forskergruppen hennes latt foreldre og barn lese en gammeldags bok om livet på landet.
Med lydopptak analyserte de blant annet hvor mye den voksne og barnet snakket, hvor mange ordvekslinger det var mellom dem og hvor mye av det som ble sagt som handlet spesielt om boken eller leken.
Særlig for dette siste – hvor mange ord som handlet spesielt om det som foregikk – var forskjellen stor mellom snakkende leker og gammeldagse bøker.
Til studien hadde Sosa og kollegene hennes vervet 26 frivillige familier med oppslag på offentlige steder i byen Flagstaff, der universitetet ligger.
Barna måtte være mellom 10 og 16 måneder gamle, og foreldrene måtte kunne snakke engelsk.
Barna ble så utstyrt med en spesiell lydopptaker, beregnet for slike forsøk. Den gjorde opptak opptil ti timer i et strekk.
Forsøk i hjemmene
Foreldrene fikk så beskjed om at en av dem skulle sette seg ned med barnet i perioder på ett kvarter, når som helst i løpet av denne opptakstiden.
Annonse
I hver periode skulle de leke sammen med barnet i hjemmet, slik de pleide. I ulike perioder skulle de så prøve de forskjellige lekene og bøkene som forskerne hadde gitt dem.
Elektroniske leker kan isolere små barn hvis de ikke lages spesielt for å føre foreldre og barn sammen. Barnet på bildet er eldre enn barna i studien. (Illustrasjonsfoto: Corbis)
Dyr, former og farger
Av elektroniske leker kunne de velge mellom en bærbar PC eller en mobiltelefon, begge for babyer, samt den før omtalte snakkende og kvakkende bondegården.
Av tradisjonelle leker fikk de et puslespill av tre med dyr på bondegården, en putteboks med geometriske former og bildelagte byggeklosser av gummi i mange farger.
Foreldre og barn skulle også prøve ut fem tradisjonelle bøker, to om dyra på bondegården, to med forskjellige former og en med forskjellige farger.
Alle de forskjellige lekene og bøkene var valgt ut fordi de var ment å skulle lære barna navnet på dyr, former og farger.
Analyse av ord
Lydopptakene ble så matet inn i en datamaskin. Ordene i hele opptaket på ti timer ble analysert automatisk av programvare fra samme leverandør som lager opptakeren.
Slik kunne det språklige nivået i familien vurderes bredt.
De spesielle kvarterlange periodene med lek eller lesing ble derimot kartlagt og analysert manuelt av Sosa og kollegene hennes.
Bøker på topp
Annonse
For alle målekriteriene de satte opp, var rankingen klar: De elektroniske lekene kom nederst, de manuelle lekene i midten og bøkene høyest oppe.
Kriteriene var antall ord som foreldre og barn sa, hvor mange ord i samtalen som hadde direkte med aktiviteten å gjøre, hvor mange ordvekslinger det var mellom voksen og barn og hvor mange direkte reaksjoner foreldrene kom med på det barna sa.
Trenger reaksjoner fra foreldre
Spesielt disse ordvekslingene og reaksjonene er viktige. Det er ingen bevis for at så små barn kan lære språk fra media eller andre kilder som ikke er mennesker, ifølge studien til Sosa i tidsskriftet JAMA Pediatrics.
Tidligere forskning tyder også på at det er nettopp reaksjoner fra foreldrene og samtaler som utvikler språket til de små barna, skriver Sosa i studien.
I grenseområdet
En redaksjonell kommentar i tidsskriftet knytter forskningen opp mot teoriene til den russiske psykologen Lev Vygotskij. I populær form sier de at barn lærer ved å samtale og samhandle.
Vygotskij fikk en renessanse i vestlig psykologi lenge etter at han døde. Han ble særlig kjent for det som kalles proksimalsoneteorien.
Den går enkelt sagt ut på at barn lærer ved å være i proksimalsonen – grenseområdet mellom hva de selv kan klare og hva andre – forelderen – kan hjelpe dem til å klare.
Lærer mer enn ord
Slik kan forelderen lage et slags støttende rammeverk som hjelper barnet å klatre mot yttergrensene av sine evner. Samtale og samhandling er viktig i dette støtteverket.
– Samtalevekslinger under lek gjør mer enn å lære barn språk. De legger grunnlaget for forståelse, underviser i rollespill, gir foreldre et vindu inn mot barnets utviklingstrinn og bestrebelser og gir sosial mestring, slik som å vente på tur og godta andres ledelse, heter det i den redaksjonelle kommentaren.
Annonse
Nye krav til digitale leker
Kommentaren gir også de elektroniske lekene en ny sjanse. Mobil- og nettbrettappen Bedtime Math blir trukket fram som et godt eksempel, også omtalt i forskning.no.
Denne appen er laget for å fremme samtale om matematikk mellom foreldre og barn, ikke for å passivisere dem.
Et slikt innhold og en slik design burde være en ny industristandard for digitale leker, ifølge kommentaren.
Begrenset studie
Sosa peker også selv på noen svakheter i sin egen studie. Den er liten, med bare 26 par foreldre og barn.
Dessuten hadde foreldrene omtrent samme sosiale bakgrunn. Bare en far deltok. Resten var mødre. Disse mødrene var for det meste hvite, engelsktalende kvinner med collegeutdanning.
Hvordan ville en mann med interesse for teknologi brukt den talende bondegården? Studien tar ikke opp dette spørsmålet spesielt, men Sosa innrømmer at resultatene kanskje kunne bli annerledes hvis familiene kom fra flere ulike sosiale lag.
Dessuten er studien gjort på de helt små barna, rundt ett års alder. Virkningene av elektroniske leker kan være annerledes for eldre småbarn og førskolebarn, ifølge Sosa.
