Friske barn på diett - syke barn uten

En studie i Oslo viser at ett av fem barn går på allergidiett uten å ha matallergi. Ubegrunnede dietter påfører barna unødige lidelser og kan få alvorlige helsemessige følger. Det omvendte er også tilfelle. Ett av tre barn har allergi/intoleranse uten at de får diett.

Publisert

- Begge deler er et problem, sier stipendiat Merete Eggesbø som arbeider på Folkehelseinstituttet.

Barn som går på unødvendig diett, risikerer at eventuelle underliggende sykdommer ikke oppdages, samtidig som dietten ikke dekker barnets ernæringsbehov. På den annen side trenger barn med en reell matallergi diett, og faglig oppfølging i tillegg.

Eggesbø tok nylig doktorgrad på konsekvenser av matallergi for barns helse, ved å følge opp 2 803 barn i Oslo frem til toårsalderen.

Mistanke om melkeallergi vanligst

Problemet med at barn med matallergi ikke får riktig behandling skyldes blant annet at kunnskapen fortsatt ikke er høy nok blant allmennpraktiserende leger. Foreldrene blir ofte overlatt til selv å finne ut av allergisituasjonen.

Det hadde på ett eller annet tidspunkt vært mistanke om matreaksjoner hos en tredjedel av barna i undersøkelsen. Melk, frukt og grønnsaker stod for 2/3 av alle de mistenkte reaksjonene. Sitrusfrukter, jordbær og tomater var hyppigst nevnt.

Frem til toårsalderen forekom mistanke om allergi/intoleranse mot egg hos totalt 4,4 prosent av barna, mot fisk (3 prosent), korn (1,6 prosent) og nøtter (1,4 prosent). De rapporterte reaksjonene avtok med alderen, med unntak av reaksjoner på sjokolade og tilsetningsstoffer, som økte. Sukker og soya ble sjelden nevnt.

- De aller fleste reaksjonene var av kortvarig karakter, forteller Merete Eggesbø.

I gjennomsnitt hadde 2/3 av de mistenkte reaksjonene en varighet på under seks måneder.

Mindre allergi enn vi tror

Eggesbø understreker at mistanke om allergi ikke nødvendigvis betyr allergi. Nærmere undersøkelse viser at kun halvparten av de barna foreldrene mente var allergiske mot melk, virkelig var det.

Resultatene gir nyttig informasjon om omfanget av problemet slik det oppleves av foreldrene, og understreker behovet for god informasjon.

Lavere vekst hos allergibarn

Reaksjoner mot melk er vanlig hos små barn. Frem til de ble to og et halvt år hadde 3,2 prosent av barna hatt reell allergi/intoleranse mot melk. Melkefrie dietter er en stor økonomisk, tidsmessig og sosial belastning for familien. Forskerne har vært bekymret for den ernæringsmessige verdien av en slik diett. Blant annet fant Eggesbø at barn med restriksjoner på melk var gjennomsnittlig lavere enn andre barn i samme alder.

Mangelernæringer i barnets første leveår kan i verste fall gi varige helseskader. Det er viktig at barn som settes på melkefri diett blir foreskrevet et melkesubstitutt, og at de bruker den i tilstrekkelig mengde. Kalktabletter er viktig, og vitamintilskudd bør også anbefales.

Informasjon om dietter fås ved henvendelse til Statens ernæringsråd. Ingen bør settes på en melkefri diett uten en forutgående sikker diagnose. Eggesbø forteller at barn med diagnose på melkeallergi/intoleranse kan få melkesubstitutt på blå resept. Hun anbefaler ikke soyaproduktene man kan få kjøpt i vanlige matvareforretninger, fordi disse i seg selv kan forårsake allergier og heller ikke er tilpasset småbarns spesielle ernæringsbehov.