Flere nye studier har undersøkt risikofaktorer knyttet til autisme. Røyking, gamle mødre og sprøytemidler er blant de mulige farene, men ingen skjønner hvorfor det er slik.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Noen autister er bare litt innesluttet, mens andre mangler helt kontakt med omverdenen. Ingen vet ennå hva som forårsaker forstyrrelsene, men nye studier antyder i hvert fall noen risikofaktorer." (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Autisme
Autisme blir blant fagfolk kalt for både autismespektrumtilstand (AST) og autismespektrumforstyrrelser (ASF), fordi det er en fellesbetegnelse for forskjellige former for utviklingsforstyrrelser. Tilstanden er medfødt.
Personer med autisme har det som regel problemer innen tre områder, kalt «triaden»:
Man kan ikke se på et menneske at han eller hun har autisme.
Autisme er ikke én sykdom, men heller et sett av forskjellige av funksjonsnedsettelser. Noen autister fungerer nesten helt som normalt, mens de mest alvorlige variantene gjør at personen ikke klarer å kommunisere med verden i det hele tatt (se faktaboks).
April 2012 har vært verdens autismemåned, og i den forbindelse har det kommet flere studier som undersøker hva som gjør at barn blir autistiske.
Ennå vet vi nemlig ikke hvorfor noen barn rammes og andre ikke.
Tre mulige svar er at moren til barnet var gammel da hun ble gravid, at hun røyket under svangerskapet, eller at hun, og dermed også fosteret, ble utsatt for skadelige miljøgifter.
Flere genmuteringer hos gamle mødre
Først en samlestudie, altså en studie som går gjennom den tidligere forskningen på et felt:
Denne gangen er det mors alder som er i ilden. Tidligere studier har nemlig indikert at jo eldre mor er når hun blir gravid, jo større risiko er det for at barnet blir autistisk.
Svenske og britiske forskere, ledet av biostatistiker Sven Sandin ved Karolinska Institutet, har gått gjennom totalt 16 studier som har undersøkt denne sammenhengen, der over 25 000 autistiske barn og over 8,6 millioner kontrolltilfeller er undersøkt.
Konklusjonen fra forskerne er at det er en tydelig sammenheng mellom mors alder og risikoen for å få et autistisk barn.
– Denne studien gjør oss sikre på at det er en økt risiko for autisme ettersom mors alder øker, selv om vi ikke vet hva mekanismene bak dette er ennå, sier Sandin i en pressemelding fra tidsskriftet der studien er publisert.
Én mulig forklaring er at genene våre muteres oftere etter hvert som kroppene våre eldes. Noen av disse mutasjonene kan være den eller de som fører til autisme, og hyppigere mutasjoner øker dermed risikoen.
Sandin og kollegene fant imidlertid også at miljøet rundt oss muligens kan ha noe av skylda.
Røyking og Aspergers syndrom
Nettopp faktorer utenfor mors eller fars arvemateriale var tema for flere studier publisert denne måneden i tidsskriftet Environmental Health Perspectives (EPH). Der ble det publisert intet mindre enn fire artikler om mulige miljøfarers tilknytning til autisme.
Én så på koblingen mellom autisme og røyking.
Forskere ved det amerikanske statlige organet Centers for Disease Control and Prevention (CDC) har sammenlignet oversikten over barn som er født av mødre som røyket, og barn som var diagnostisert med en eller annen form for autisme ved 8-årsalderen.
Av de totalt 633 000 barna som ble undersøkt, hadde 3315 av dem en autistisk diagnose ved fylte åtte år. 13 prosent av mødrene til barna som ble undersøkt i studien røkte sigaretter mens barnet ennå var i magen.
Annonse
"Øker røyking under graviditeten risikoen for Aspergers syndrom, en mild form for autisme? Forskerne kan ennå ikke si sikkert, men det er mulig det er en sammenheng." (Foto: Colourbox)
Forskerne innrømmer at sammenhengen mellom røyking og autisme er svak – 13 prosent av mødrene røyket, mens bare 0,5 prosent av barna hadde en eller annen variant av autisme.
Hva slags type autisme det var snakk om var imidlertid mer slående: Røykingen var sterkest assosiert med Aspergers syndrom, en svært mild variant av forstyrrelsen.
– Studien sier ikke sikkert at røyking er en risikofaktor for autisme, men den viser i alle fall at om det er det, så er det de mindre alvorlige variantene av autisme som er konsekvensen, sier studiens hovedforfatter Amy Kalkbrenner ved University of Wisconsin-Milwaukee i en pressemelding.
3 prosent skyldes miljø alene
Vi omgir oss daglig med farlige stoffer – fra den tidligere nevnte røykskya til flammehemmende stoffer i sofaer og barneleker til sprøytemidler i landbruket.
Tre prosent av alle atferdsforstyrrelser, som for eksempel autisme og ADHD, skyldes giftige stoffer fra miljøet, ifølge det amerikanske National Academy of Sciences. Tar du med sykdommer som skyldes både miljøpåvirkning og gener, øker tallet til 25 prosent.
De tre siste studiene i Environmental Heath Perspectives har undersøkt mulige kjemiske farer. Den ene er enda en samlestudie, men denne gangen er det ikke mors alder som har havnet under lupen, men sprøytemidler.
Sprøytemidler, eller insektmidler, brukes i landbruket over hele verden. Etter en gjennomgang av ti forskjellige studier, konkluderer forskerne fra University of California Davis med at en sammenheng mellom sprøytemidler og autisme er sannsynlig.
De mener imidlertid det kreves mer forskning for å kunne si noe sikkert om nøyaktig hva det er sprøytemidlene endrer i de autistiske barna.
"Også sprøytemidler fra jordbruket assosieres med autisme i en ny amerikansk samlestudie." (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
PCB lager for mange hjernekoblinger
Annonse
De to siste studiene fokuserte på PCB, et kjemisk stoff som er regnet som en miljøgift i Norge, og som ble forbudt i 1980 her til lands. Det brytes imidlertid ned svært sakte, og finnes for eksempel fortsatt i så høye mengder i Mjøsa at det er gitt råd om å begrense inntaket av noen fiskearter fra innsjøen.
Det samme forskerteamet står bak begge studiene, som viser at PCB fører til at det dannes for mange såkalte dendritter tidlig i fosterets utvikling. Dendritter er utløpere fra nerveceller som overfører signaler fra en celle til en annen. Dermed forstyrres den vanlige signaliseringen, og hjernen blir ”hyperforbundet”.
– Vi tror ikke PCB alene kan forårsake autisme, men det er mulig at stoffet øker sannsynligheten for diagnosen hos barn som allerede er ekstra utsatt gjennom sin genetiske sammensetning, sier Pamela Lein, professor i molekylærbiologi ved University of California Davis.
Vanlige stoffer må undersøkes
En kommentar fra forskere ved Mount Sinai School of Medicine i New York avrunder tidsskriftet EPHs autismenummer. kommentaren oppsummerer både de nye studiene, og den tidligere miljøpåvirkningsforskningen.
Mange studier, mange faktorer, men svært få sikre svar – det synes være konklusjonen i denne runden av autismeforskningen. Forskerne har derfor utarbeidet en liste over de ti stoffene de mener mest sannsynlig er knyttet til autisme og andre nevrologiske atferdsproblemer.
Nesten alle finnes i vanlige forbrukerprodukter vi omgir oss med til daglig.
"Peiskos er deilig - men kan det være at et av stoffene som slippes ut når veden brennes også forårsaker autisme? Forskerne mener det er en sammenheng det er verdt å undersøke." (Foto: Colourbox)
Øverst på lista troner bly. Det finner vi i dag i for eksempel bilbatterier og ammunisjon. Videre mener forskerne at følgende stoffer bør undersøkes nærmere:
Metylkvikksølv: en type kvikksølv som blant annet slippes ut fra skogdriftsindustrien
PCB og andre hormonhermere. Hormonhermere er stoffer som etterligner effekten av hormonene vi lager naturlig i kroppen. Slike finner man blant annet i vannbasert maling og mykplast
Sprøytemidler
Bileksos
Bromerte flammehemmere, som finnes i TVer og kretskort
Polyaromatiske hydrokarboner, en kjemisk forbindelse som blant annet dannes når vi fyrer med ved
Perfluorerte organiske forbindelser, som blant annet finnes i skismøring og teflonbelegg
Kilder:
Mer info om de aller fleste farestoffene finner du på Miljøverndepartementets informasjonsside Miljøstatus.no
Annonse
S. Sandin m.fl. (2012) Advancing Maternal Age Is Associated With Increasing Risk for Autism: A Review and Meta-Analysis. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, vol. 51, nr. 5, side 477-486 (les sammendrag)
