Pollenutsatte mødre gir barna astma

Mye pollen i siste del av graviditeten øker risikoen for at barnet får astma tidlig i livet. Hvis moren din røyker, er det derimot bra med masse pollen – i hvert fall rett etter at du er født.

Publisert
Prosit! Det er mulig at mye pollen allerede før babyen kommer ut av magen kan øke risikoen for astma. Men forskerne vil undersøke tallene på nytt før de konkluderer. (Foto: Colourbox)
Prosit! Det er mulig at mye pollen allerede før babyen kommer ut av magen kan øke risikoen for astma. Men forskerne vil undersøke tallene på nytt før de konkluderer. (Foto: Colourbox)

For sammenhengen mellom pollen, graviditet og astmarisiko er det to konkurrerende hypoteser:

Enten kan mye pollenpåvirkning mens du fortsatt er i magen bygge opp motstanden din mot stoffet, slik at du ikke får plager. Eller det kan hende at mye pollen i starten av livet gjør deg overfølsom, og dermed øker risikoen din for å bli allergisk.

Foreløpig har forskjellige forskningsrapporter gitt forskjellige svar, og ingen tydelig sammenheng har peilet seg ut. Enda en ny studie på feltet, denne gangen fra Sverige, gir nå støtte til den første hypotesen.

Den viser nemlig at mye pollen i lufta i løpet av de siste tre månedene av graviditeten henger sammen med en høyere risiko for at barnet havner på sykehus med astma i løpet av det første leveåret.

– Vi har funnet en effekt fra blomsterstøv som vi ikke helt kan forklare – vi er rett og slett litt overrasket over funnene, sier medforfatter Lennart Bråbäck, som er tilknyttet Umeå universitet, til forskning.no.

Pollenmålinger bedre enn årstidsfokus

Over 110 000 barn født mellom 1989 og 1996 i Stockholm-området er kartlagt i studien, og forskerne har skilt ut de barna som ble lagt inn på sykehus på grunn av astma i løpet av det første året.

Det gjaldt totalt 940 barn – altså bare 0,8 prosent av barna.

– 940 barn er fortsatt ganske mange, fordi det er en så stor studiegruppe. Dessuten er det vanligere å legges inn for pusteproblemer i det første leveåret enn senere i livet, så vi mener dette er et godt datamateriale, sier Bråbäck.

Det er bedre å telle pollenkorn i lufta enn å bare anta at vår betyr mye pollen. Det er nemlig stor variasjon fra område til område, og fra år til år. (Foto: Colourbox)
Det er bedre å telle pollenkorn i lufta enn å bare anta at vår betyr mye pollen. Det er nemlig stor variasjon fra område til område, og fra år til år. (Foto: Colourbox)

Forskjellen på denne og andre lignende studier er at Bråbäck og kollegene ikke har sett på årstiden barna ble født – som ofte brukes som et mål for pollenpåvirkning – men heller på de faktiske pollentallene for området mødrene bodde i før fødselen.

Det å bli født til visse årstider gir nemlig en egen risiko for å utvikle luftveisinfeksjoner og andre ting som kan påvirke risikoen for å få astma.

Når man bare ser på årstiden alene kan effekten blandes sammen med påvirkningen fra selve blomsterstøvet.

Ved å sammenligne helseinformasjonen til barna med pollentellinger gjort i barnas leveområder fikk svenskene derfor et mer direkte mål for pollenpåvirkning.

Mors allergireaksjoner kan være forklaringen

Mye pollen i lufta de siste tre månedene av graviditeten henger altså sammen med en større risiko for sykehusinnleggelse. Det at det er en korrelasjon betyr imidlertid ikke at det er en årsakssammenheng.

Svenskene, ledet av professor Bertil Forsberg i Umeå, har kontrollert for faktorer som røyking, om barna var for tidlig født og årstidsvariasjon, men de skriver i studien at de ikke kan utelukke at de har oversett en eller annen ukjent påvirkning som er den egentlige forklaringen på effekten de har funnet.

Men la oss nå si at det er en årsakssammenheng. Hvordan kan det i så fall ha seg?

Det finnes mulige forklaringer, forteller Bråbäck.

– Om det viser seg at denne effekten er reell, så tror vi det kan skyldes at mødrene til disse barna har fått allergiske problemer som følge av pollenmengden, og at det har påvirket barnet i livmoren. Vi planlegger nå en ny studie for å sjekke disse resultatene, og da kommer vi til å kunne kontrollere for mødrenes allergiske plager under graviditeten.

– Dessuten kommer vi til å se på barn fra flere årskull enn det vi har gjort denne gangen, og vi kommer til å følge dem lengre enn bare det første leveåret. Det tror vi også kan forklare denne sammenhengen bedre, sier forskeren.

Røykebarn beskyttes i godt pollenvær

Skal du først røyke med en nyfødt baby på slep, er det bedre om du gjør det utendørs - selv i pollensesongen. (Foto: Istockphoto)
Skal du først røyke med en nyfødt baby på slep, er det bedre om du gjør det utendørs - selv i pollensesongen. (Foto: Istockphoto)

Forsberg, Bråbäck og de andre forskerne trekker frem et annet overraskende funn i studien. Det er en redusert risiko for astma om det er mye pollen i lufta de første tre månedene etter fødselen. Men det gjelder bare for barn med storrøykende mødre.

Det høres besynderlig ut, men også for dette foreslår svenskene en forklaring:

Mye pollen i lufta betyr ofte at det er godt vær, og da er det mer sannsynlig at nybakte mødre er utendørs.

For små nurk i røykfrie hjem kan dette bli en ekstra belastning for luftveiene, men for barn av røykemødre kan det tvert imot bety friskere luft og mindre passiv røyking enn inne i en lukket leilighet.

Også denne sammenhengen vil forskerne nå undersøke nøyere, for å forsøke å kile ut hva som er de egentlige årsakene til at spedbarn får astma.

Om du er gravid, og har termin i løpet av sommeren, mener Bråbäck likevel det ikke er noen grunn til å miste nattesøvnen.

– Det er veldig mange faktorer som spiller inn når det gjelder astma. For eksempel har mødre som får astma eller pusteproblemer i graviditeten økt risiko for å føde for tidlig, og for tidlig fødte barn har på sin side en forhøyet risiko for astma, sier han.

– Det er nok ingen grunn til å rope alarm på grunn av denne studien ennå, men vi tror alle bitene av puslespiller er viktige.

Kilde:

A.J. Lowe m.fl. (2012) Pollen exposure in pregnancy and infancy and risk of asthma hospitalisation - a register based cohort study. Allergy, Asthma & Clinical Immunology, vol. 8, nr. 17