Mer opplagt med sen førstetime

Et klasserom fullt av uoppmerksomme tenåringer kikker søvnig mot læreren i det skoledagen starter. Burde første time begynt klokka ni?

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Tenåringer som ikke må stå opp så tidlig om morgenen sover mer og er mer opplagte, viser en amerikansk undersøkelse.

De har også mindre risiko for trafikkulykker.

Samidig har flere norske studier vist at ungdom her i landet sover for lite.

- Det er overraskende at videregående skoler fortsetter å starte timene tidlig, noe som hemmer læring, oppmøte og trafikksikkerheten til elevene, sier lege Barbra Philips, som er direktør for UK Healthcare Good Samaritan Sleep Center, og medforfatter på studien.

Psykologiprofessor Ståle Pallesen ved Universitetet i Bergen påpeker at det også kan være ulemper ved å flytte på oppstarten av skoledagen.

En time seinere

Tenåringene som ble undersøkt i den amerikanske studien, gikk på skoler i et skoledistrikt i Kansas i 1998, hvor de måtte sitte klare ved pulten enten klokka 07:30 hvis de gikk på videregående, eller 08:00 hvis de gikk på ungdomsskolen.

Så ble skoletiden endret det neste året, og elevene kunne komme én time seinere.

På slutten av dette skoleåret rapporterte ungdommene om 12-30 minutter mer søvn hver natt. Andelen elever som fikk 8 timer med søvn i ukedagene steg fra 35,7 prosent til 50 prosent. Elever som fikk 9 timers søvn steg fra 6,3 prosent til 10,8 prosent.

Sover for lite

Men hvor mye søvn trenger en tenåring?

- Det er litt individuelt, forklarer Pallesen.

- Men Mary Carskadon, som er den forskeren som har jobbet mest med dette, sier at ungdommer og tenåringer trenger mellom 8,3 og 9,2 timer søvn per døgn, forteller han.

- Vi vet at de får mindre søvn enn det, sier den norske psykologiprofessoren.

Ungdom trenger mer søvn enn voksne på grunn av biologiske utviklingsprosesser som fremdeles finner sted.

Pallesen var med på å gjøre en undersøkelse blant videregående skoler i Hordaland i 2004, som omfatter 1285 tenåringer i alderen 16-19 år.

- I ukedagene la de seg i snitt rundt klokka 23:30, og sto opp omtrent klokka 07:05. Det betyr at de ligger i senga i kortere tid enn det søvnbehovet de faktisk har, og får mindre søvn en de strengt tatt trenger i løpet av ukedagene, forteller Pallesen.

Risikofaktor

Dette kan få flere konsekvenser:

- Akutt og kronisk søvnmangel synes å være nært forbundet med læring og kontroll av følelser og atferd. Hjernens funksjon er sentral. Søvnmangel knyttes også til utvikling av insulinresistens, fedme og høyt blodtrykk, oppsummerte Eli Sørensen i en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening i 2003.

- Ugunstige søvnvaner og uheldig døgnrytme hos ungdom kan hemme skolearbeid og livsutfoldelse og være en risikofaktor for helse og sikkerhet, skrev hun.

Pallesen forteller at ungdommer som sover for lite blir uoppmerksomme, de kan få dårlig humør, de kan gå opp i vekt, og det kan påvirke den psykiske helsen.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

- En større risiko for depresjon og nedstemthet kan være tilstede, sier han.

Færre trafikkuhell

- Mange av ungdommene kompenserer med å sove lenge i helgene, forteller Pallesen.

Denne innhentingen av søvn i helgene viste seg også å gå ned i den amerikanske undersøkelsen når skoletida ble endret. Den gjennomsnittlige mengden tilleggssøvn i helgene gikk ned fra 1,9 time til 1,1 time.

Elevene rapporterte også at de følte seg mindre søvnige i løpet av dagen. I de to årene etter at skoletida ble endret, gikk også antallet trafikkuhell ned blant deltagerne i undersøkelsen.

Den gjennomsnittlige trafikkuhellsraten gikk ned med 16,5 prosent sammenlignet med de to årene før skoletida ble endret, mens den økte med 7,8 prosent blant tenåringer i resten av Kansas i samme periode.

Sitter oppe

Studiens forfattere vektlegger at både sosialt og biologisk press er med på å forklare en endring i søvnmønsteret i overgangen til tenårene. Resultatet er at ungdommene sitter oppe stadig lenger om kvelden.

Pallesen forklarer dessuten at det er mye som tyder på at ungdom sover mindre i dag enn de gjorde tidligere.

- Tekniske nyvinninger kan forklare noe, som tilgangen på mobiltelefon og internett. Samfunnet går også mer mot et 24-timers samfunn. Tidligere var det slutt på NRK-sendingene klokka 22:30, og da var det ikke så mye annet å finne på, sier han.

Med tilgang til de norske dataene fra en større undersøkelse fra Verdens helseorganisasjon (WHO), har Pallesen og kollegaer også vist at norske ungdommer har fått større problemer med å sovne om kveldene.

- I 1983 ble ungdommer som var 11, 13 og 15 år gamle undersøkt, og deretter ble det gjort tilsvarende undersøkelser av ungdommer med samme alder hvert tredje eller fjerde år. Dataene viser at innsovningsproblemer økte fra ca 12,5 prosent i 1983 til ca. 20,5 prosent i 2005, forteller han.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Skoletida

Men kan det nytte å starte skoledagen litt seinere, slik de amerikanske forskerne antyder?

I Norge er det skolene selv som bestemmer når skoledagen skal starte.

- Det er opptil hver enkelt skoleeier å fastsette timeplanen innenfor de rammene som er gitt av Kunnskapsdepartementet i rundskrivet Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen, sier kommunikasjonsrådgiver Hallvard Thorsen i Utdanningsdirektoratet.

Han forteller at direktoratet ikke har noen oversikt over når norske barn og unge starter sin skoledag.

Det varierer altså når norske ungdommer må være på plass i klasserommet.

I Oslo kommune finnes det heller ingen oversikt over når skoledagen starter på ulike skoler.

- Driftsstyret på hver skole bestemmer når skoledagen starter og slutter, men innenfor rammen av Opplæringsloven, som sier at skoledagen helst ikke skal starte før åtte, og ikke holde på lenger enn til 15:30, sier Trine Melgaard, kommunikasjonssjef i Utdanningsetaten i Oslo kommune.

- Det finnes ingen oversikt over hvor mange skoler som starter klokka åtte, sier hun.

- Positivt

Der er imidlertid ikke første gang temet har vært oppe til debatt.

- Det har blitt forsket på dette med sein skolestart tidligere, og funnene har vist at det har en positiv effekt på ungdoms søvnlengde og fungering, forteller Pallesen.

- Derfor har det blitt diskutert tidligere om dette er noe som bør innføres.

Den norske forskeren vektlegger at det kan være både positive og negative sider ved en slik endring.

- Det positive er at ungdommene får lenger søvntid, og de fungerer bedre – spesielt den første halvdelen av skoledagen, sier Pallesen.

- Enkelte har imidlertid ment at hvis skoletiden utsettes, så risikerer vi bare at ungdommene flytter vanene sine tilsvarende, og så er vi like langt, sier han.

- Tre nylige studier har vist at dette ikke synes å være tilfelle, innvender de amerikanske forskerne i sin rapport.

Pallesen mener det er positivt at endringen som ble registrert i den amerikanske undersøkelsen varte et helt skoleår.

Logistikk

Visse logistiske problemer vil også være knyttet til en omlegging av skoletida, og det vil påvirke mange. Pallesen mener dette vil være en stor utfordring.

- Det ville være et stort problem i forhold til annen type virksomhet som skjer i samfunnet, ikke minst i forhold til familielivet. Hvis mor og far går på jobben klokka åtte, hvem skal passe på at ungene kommer seg på skolen klokka ni? spør han.

- Det må eventuelt koordineres med andre endringer i samfunnet, sier Pallesen.

På tross av at søvnforskere er stadig mer bekymret over effektene av for lite søvn blant ungdommer, viser en annen amerikansk undersøkelse at bare 17 prosent av de videregående skolene i landet i løpet av de tre siste årene har vurdert litt seinere skolestart.

Metode

Spørreundersøkelsen som ligger til grunn for de amerikanske forskningsresultatene ble distribuert før og etter endringer av skoletiden i et fylke i delstaten Kansas.

I april 1998 ble skjemaene fylt ut av nærmere 10 000 elever på klassetrinn 6-12. I april 1999, etter at skoletiden var endret, svarte omtrent like mange elever på det samme spørreskjemaet.

Når det gjelder dataene om trafikkuhell, ble dette beregnet for fylket som endret på skoletiden, og for staten Kansas som helhet.

Referanser:

Fred Danner & Barbara Phillips; Adolescent Sleep, School Start Times, and Teen Motor Vehicle Crashes; Journal of Clinical Sleep Medicine; volum 4, utgave 6, 15. desember 2008.

Eli Sørensen; Søvn og utvikling hos barn og unge; Tidsskrift for Den norske legeforening; 9. januar 2003.

Lenke:

American Academy of Sleep Medicine: Later School Start Times May Improve the Sleep of Adolescents and Decrease Their Risk of Motor Vehicle Accidents