En svensk undersøkelse viser at mange unge er bekymret for egen fremtid. De er redd for ikke å lykkes i livet, samtidig som de føler gruppepress om å se ut på en bestemt måte. De blir også stresset av at sosiale medier stjeler verdifull tid.  (Foto: Scanpix Danmark)
En svensk undersøkelse viser at mange unge er bekymret for egen fremtid. De er redd for ikke å lykkes i livet, samtidig som de føler gruppepress om å se ut på en bestemt måte. De blir også stresset av at sosiale medier stjeler verdifull tid. (Foto: Scanpix Danmark)

Norske unge mindre bekymret for fremtiden enn svenske

Fire av ti svensker mellom 18 og 25 år er bekymret for sin egen fremtid og er redd for ikke å lykkes i livet, viser studie. Norske ungdommer er langt mindre bekymret. 

Publisert

Mange unge i dag blir stresset av at de bruker for mye av tiden sin på sosiale medier, hvordan de skal få en penest mulig kropp og hvilken utdanning de skal velge.

– De er redd for at de ikke skal klare å leve opp til sitt eget idealbilde av hvordan livet skal være og er veldig bekymret for ikke å lykkes i livet, sier Mats Trondman, professor i kultursosiologi ved Linnéuniversitetet. Han har forsket på barn og unge i en årrekke.

Studien som han nå står bak, består av en større spørreundersøkelse blant 1003 unge svensker og dybdeintervju med en mindre gruppe.

Fire av ti er urolige

I spørreundersøkelsen oppgir 42 prosent av de spurte at de er bekymret for fremtiden. De er mer bekymret for boligmarkedet og arbeidsløshet enn for klimautfordringene.

Trondman tror dette kan kobles til at ungdomstiden har blitt lengre enn før, på godt og vondt. At unge i dag er nærmere 30 år før de lever et voksent liv med utdanning, en jobb de er fornøyd med og bolig, ifølge i en pressemelding fra Linnéuniversitet.

– Før dette kan de unge fokusere på seg selv om gjøre alt de syns er morsomt, som å reise, treffe venner og være mye på sosiale medier.

– Men plutselig trenger kravene fra voksenlivet seg på. Da begynner de unge å spørre seg selv hva de egentlig gjør med livet sitt og hva de burde gjøre. Det kan skape stress og uro, sier Mats Trondman.

To av ti norske ungdomsskoleelever bekymret

I Norge ser det ut til at stemningen blant unge er atskillig bedre, i hvert fall i gruppen som er et par år yngre enn de spurte svenskene. 

– Syv prosent på ungdomstrinnet er veldig mye plaget av å ha følt håpløshet med tanke på framtida. 12 prosent er ganske mye plaget. Resten er lite eller ikke plaget av dette, sier Anders Bakken, prosjektleder for Ungdata ved NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus til forskning.no. 

– Norske ungdommer er stort sett fornøyd med livet og de fleste ser positivt på fremtiden, sier Mira Sletten ved NOVA, Høyskolen i Oslo og Akershus. (Foto: HiOA)
– Norske ungdommer er stort sett fornøyd med livet og de fleste ser positivt på fremtiden, sier Mira Sletten ved NOVA, Høyskolen i Oslo og Akershus. (Foto: HiOA)

Dette tilsier at bare to av ti nordmenn er bekymret i denne aldersgruppen. 

– Vi pleier å si at vi har gjøre med en veltilpasset, aktiv, hjemmekjær ungdomsgenerasjon. De aller fleste er fornøyd med foreldrenes sine og nærmiljøet der de bor, og har gode venner som de kan stole på, forteller Mira Aaboen Sletten, forsker II ved Seksjon for ungdomsforskning ved NOVA. 

Stresset

Tre av fire svenske unge oppgir at de er psykisk stresset. Også norske tenåringer er nokså stresset. 

Generelt er norsk ungdom også optimistiske med tanke på framtida, ifølge Ungdata. Ni av ti forventer å eie egen bolig i framtiden. To av tre tror de kommer til å ta høyere utdanning og tre av fire tror de kommer til å få et godt og lykkelig liv.

Bare et lite mindretall, rundt én av ti,  forventer arbeidsledighet i framtiden.

Langt flere svenske ungdommer bekymrer seg for arbeidsløshet og boligmangel. 

De norske dataene er riktignok ikke helt sammenlignbare  med de svenske. Den norske undersøkelsen omfatter langt flere og yngre ungdommer enn de svenske som er spurt. 

Den svenske studien er derimot ferskere. Men Ungdata måler også hvordan ungdommer har det i hverdagen og hvordan de tror framtiden deres vil bli.

Forbrukerpress

Erika Lundby forsker på unges forbruk, også hun ved Linnéuniversitetet. Hun har vært med på den nye studien. 

– Forbruk spiller en større rolle enn før i de unges liv, hvor gruppetilhørighet er viktig. Det gjelder å vise hvem man er, gjennom hva man kjøper, sier hun i pressemeldingen fra det svenske universitetet.

De unge møter krysspress mellom hva de selv vil og at de føler de må leve opp til andres forventninger. Det er et sterkt gruppepress fra jevnaldrende om hvilke produkter de må ha, og markedsføringen rettes også i stor grad mot barn og unge, påpeker hun. 

Lundby mener dette fører til et ønske om å passe inn.

Seks av ti frustrert over mediebruk 

Seks av ti unge svensker er frustrert over at de bruker mye tid på sosiale medier på mobilen eller datamaskin og nettbrett. De syns at elektroniske medier er tidstyver. 

– Da begynner de å lure på hva de burde gjort i stedet, og om de vil komme til å lykkes i livet. Det fører til en stor uro. I dagens samfunn hviler det et stort ansvar på individene. Det forventes at du allerede som ung skal gjøre de riktige valgene i livet, sier Lundby. 

– I dag har de unge flere valgmuligheter enn noen gang. Det kan gjøre at de unge føler press fra flere hold om å velge riktig trening for å få den rette kroppen, riktig klesmerke eller riktig utdanning. Vi bygger i høy grad vår identitet rundt vårt forbruk og våre livsvalg, sier hun.

Flere jenter har idealbilde av perfekt liv

Studien viser også at syv at ti svenske ungdommer har dannet seg et idealbilde av det perfekte livet. Seks av ti er bekymret for ikke å nå opp til dette.

Flere jenter enn gutter har et slikt idealbilde av hvordan de bør være. Hele ni av ti jenter oppgir at dette, mens guttene er mer avslappet.

Den norske Ungdata-undersøkelsen viser systematiske kjønnsforskjeller i helse. 

– Omfanget av helseplager er to til tre ganger høyere for jenter enn gutter, sier Mira Sletten. 

Nylig viste en norsk studie at bruken av antidepressiva blant tenåringsjenter er nær doblet de siste ti årene. 

Mobbing kan gi skulking

Selv om mange er fornøyd, er det også slik i norske undersøkelser en del unge som rapporterer om ulike helseplager, sliter med dårlig selvbilde og symptomer på stress. For begge kjønn er det tydelig sammenheng mellom psykiske plager og det å bli utsatt for mobbing.

– Det er også et gjennomgående trekk at norsk ungdom som sliter psykisk oftere enn andre er involvert i ulike typer risikoatferd, som kriminalitet, rusmiddelbruk og skulking, sier Sletten. 

Men hun understreker at omfanget av ungdomskriminalitet, rus og vold blir stadig mindre, og færre unge skulker skolen.

Referanse:

Mats Trondman, Erika Lundy mf: Sveriges ungdomar om framtiden; Från YOLO til oro. Novus, Linnéuniversitetet.

Ungdata. Nasjonale resultater 2013. NOVA-rapport 2014. Sammendrag.