Nylig tok folk til gatene i Oslo for å demonstrere fredelig mot Israels angrep på Gaza. Svært få unge er villige til å bruke vold for å skape oppmerksomhet om en sak eller oppnå endring i samfunnet, men færre stiller seg avvisende til voldsbruk. Dette viser en ny undersøkelse.(Illustrasjonsfoto: Lise Åserud/NTB)
Har norske ungdommer blitt mer tolerante til bruk av politisk vold?
En ny studie kan tyde på at flere unge har blitt mer villige til å støtte vold for å skape oppmerksomhet om en sak eller endre samfunnet vårt.
Å støtte bruk av vold for å endre samfunnet er et vesentlig element i voldelige ekstremistmiljøer.
Nå har norske forskere undersøkt hvordan norske ungdommer stiller seg til slike spørsmål.
Over 2.5oo ungdommer på videregående har svart på undersøkelsen. Den stiller mange ulike spørsmål som handler om ekstremisme.
Ett av spørsmålene i undersøkelsen er om det det kan forsvares at noen bruker vold for å oppnå oppmerksomhet om en sak eller skape samfunnsendring i Norge.
Deltagerne i studien ble bedt om å angi i hvilken grad de mener dette, fra «ikke i det hele tatt» til «i veldig stor grad».
De fleste avviser vold
Over halvparten av ungdommene mellom 16 og 19 år avviser kategorisk bruk av vold for å få oppmerksomhet eller få til samfunnsendring i Norge.
En liten gruppe er villig til å forsvare bruk av vold.
5,5 prosent sier at de i stor grad eller i veldig stor grad villig til å bruke vold for å skape oppmerksomhet for en sak eller endre det norske samfunnet.
Dette viser undersøkelsen fra Senter for ekstremismeforskning ved Universitet i Oslo.
Tall fra Senter for ekstremismeforskning viser at en liten gruppe unge er tilhenger av å bruke vold for å oppnå politiske mål.(Illustrasjon: Fra rapporten)
Den gang svarte 3 prosent av ungdom i hovedstaden at de forsvarte bruk av vold.
Nå har ungdom ved videregående skoler i Norge svart på noen av de samme spørsmålene.
De fleste av svarene kommer fra ungdom fra Østlandet. Det er også en liten overvekt av jenter som har svart.
Færre avviser helt bruk av vold
Sammenliknet med studien fra 2015, er det altså bare en liten økning i de som viser en liten eller noe støtte til bruk av vold.
– Det er bra at det ikke er flere, selv om de 144 som forsvarer dette, er altfor mange.
Annonse
Det sa forsker Håvard Haugstvedt da han nylig presenterte rapporten.
– Det som er mindre positivt – og litt bekymringsfullt – er at andelen som kategorisk avviser bruk av vold, er betydelig lavere nå enn i 2015, sier han.
Håvard Haugstvedt mener det er uklart hva som ligger bak støtten for bruk av politisk vold.(Foto: C-REX)
Uklart hva som ligger i støtten
Over 30 prosent sier at de i liten eller noen grad forsvarer vold i den nye undersøkelsen.
Dette er nesten en fordobling fra undersøkelsen i 2015.
Forskerne har ikke spurt spesifikt om hva som ligger i denne støtten til bruk av vold.
Dette kan ha mange forklaringer, mener Haugstvedt.
– Det kan være at man er villig til å bruke vold for å skape endringer i forhold til klimaspørsmål eller dyrevern, for eksempel.
Hva skyldes endringen?
Undersøkelsen ble gjennomført i en periode med inngripende nedstengning som følge av pandemien.
– Selv om svarprosenten er noe lav, så er det gledelig at rapporten har gitt noen resultater som er relevante for myndighetenes arbeid for å forebygge ekstremisme i samfunnet.
Det sa avdelingsdirektør Toril Melander Stene i Integreringsavdelingen, Arbeids- og Inkluderingsdepartementet, da rapporten ble lansert.
Annonse
Hun mener det er grunn til å stille spørsmål ved hvorfor det er færre enn i tidligere som kategorisk tar avstand fra å forsvare bruk av vold.
– Skyldes denne endringen uroligheter, klimaendringer i verden og terrorangrep som vi har vært vitne til nasjonalt og internasjonalt? Har perioden med nedstengning og isolasjon fra fellesskapet påvirket resultatet?
Hun håper at nye studier vil gi svar på dette spørsmålet.
Noen ting går igjen
Det er flere ting som går igjen blant de som forsvarer bruk av vold.
Det er flere gutter.
Det er flere av de som har lavere grad av tillit til andre personer.
Det er også en overrepresentasjon av personer som har opplevd diskriminering fra privatpersoner og offentlige myndigheter.
Det er flere som har foreldre født i andre land enn Norge. Og det er flere personer som har islam som trosretning.
Det er også flere som har brukt sterke rusmidler og som har vært i kontakt med politiet.
Skolens undervisning betyr noe
Det er likevel en annen sammenheng som slår sterkere ut i forskernes statistiske analyser.
Annonse
De ser at det som betyr mest, er om eleven har hatt undervisning om kritisk tenkning og demokratiske verdier i skolen.
Dette resultatet er oppløftende, mener Haugstvedt.
– Det betyr at det er noe i det arbeidet skolen gjør i dag som er bra.
Ingen enkle sammenhenger
Dette betyr ikke det samme som at om en elev får slik undervisning, så forsvinner faren for radikalisering, advarer han.
– Ekstremisme henger sammen med så mye mer enn bare det som foregår i klasserommet og nærmiljøet. Det henger også sammen med internasjonale konfliktlinjer og globale spørsmål. Det er urealistisk å legge alt ansvaret over på skolen.
Men denne sammenhengen de har funnet er interessant og oppløftende, men han.
– Dette bør måles i sterkere studier som går over flere lengre tid. Denne studien gir kun et øyeblikksbilde.
