- Historisk sett har det aldri vært så mye testing av elever som i dag. For elever som ikke presterer, er det en reise i utilstrekkelighet, sier Eldar Taraldsen.
- Historisk sett har det aldri vært så mye testing av elever som i dag. For elever som ikke presterer, er det en reise i utilstrekkelighet, sier Eldar Taraldsen.

– Jeg er urolig for utviklinga i skolen

For 75 år siden kritiserte litteraturforsker Carl Vilhelm Boye Holst den norske skolen for å være for lite human. – Kritikken er like aktuell i dag, sier Eldar Taraldsen ved Nord universitet.

Publisert

Taraldsen er aktuell med boka Carl Vilhelm Boye Holst – Undervisning og kultur, som tar utgangspunkt i et essay Holst skrev like etter 2. verdenskrig. Der argumenterte Holst for at den norske skolekulturen måtte tilpasse seg barna og ikke omvendt.

Den var organisert i kunstige fagområder, slik at det ble vanskelig for elevene å finne mening og sammenheng. Videre mente han at skolepolitikken overså det viktigste grunnlaget for å bygge en levelig skolekultur: Barnas følelser og deres søken etter verdighet og skjønnhet i sine liv.

- Holst var opptatt av at hvis skolen bare stimulerer teori og pugging, så hindrer den elevene i å utvikle seg som hele mennesker. Hans kritikk er berettiget siden vi i dag har en skole basert på testing og måling av prestasjon, sier Taraldsen.

Selv har han jobbet som allmennlærer og drevet privat barnehage. I voksen alder tok han en mastergrad i pedagogikk ved NTNU og underviser og veileder nå lærerstudenter ved Nord universitet. Ved en tilfeldighet kom han over noen essays og artikler av Holst. Han fant tankene til litteraturviteren så relevante for dagens situasjon at han nå har skrevet ei bok basert på Holsts artikkel Undervisning og kultur, som ble utgitt etter hans død.

Carl Vilhelm Boye Holst

Holst (1905-1947) var litteraturviter og en kritiker av datidas skole. Han var opptatt av at hvis skolen bare stimulerer teori og pugging, hindrer den elevene i å utvikle seg som hele mennesker.

Førstelektor Eldar Taraldsen ved Nord universitet er nå aktuell med boka Carl Vilhelm Boye Holst – Undervisning og kultur. Den tar utgangspunkt i et essay Holst skrev like etter andre verdenskrig.

Her er noen utdrag fra Holsts artikkel Undervisning og kultur:

«Hovedsvakheten ved skoleundervisningen er en statisk opfatning av kulturen. Det inngår i selve begrepet kultur at det ikke lar seg uttømme. Det er i sitt innerste vesen bevegelighet og bevegelse. Den er noe vi skaper – aldri noe som er gitt på forhånd. Den er evig vorden, det som stadig pånytt blir til gjennom sin egen tilblivelse. Altså – den menneskelige handling i egentligste forstand. Den sprudler frem av det åndelige livs helhet, dette liv som efter sitt innerste vesen strekker sig mot liv, realisasjon, stadig vekst. Eftersom den henter sin kraft, sin fremdrift fra alle våre egenskaper, kan den ikke identifiseres med noen av dem. Er den forståelse eller kunnskap, er den følelse eller kjærlighet, er den moralsk virksomhet eller estetisk glede? Hverken det ene eller det andre. Snarere er den den hemmelighetsfulle makt som til en sansing føier tanken – og av en følelse opvekker ordet, som av viden trekker makt, fremkaller idéer av en følelse og følelse av idéer. En kraft som virker idet den øker sin indre spenning – samvirken – ny skapelse – tilblivelse; den er det som kjeder sig sammen, vokser ut av sig selv og overgår sig selv – og den opphører å eksistere såsnart der ikke lenger er noen fremdrift, når der ikke lenger er noen levende sammenheng og utveksling. (Holst, 1974d, s.87)

«Slik som undervisningen nu drives nesten over alt, vendes tanken til å bevege sig i isolerte avlukker. Men en tanke som beveger sig i et avlukke, kan aldri bli autentisk tanke og vil nødvendigvis, på grunn av sin oprinnelige innstilling, tendere mot intellektuell rutine. En gjør også urett i å tro – og det er det tredje punkt en må understreke, at det bare dreier sig om tanken. Der er en annen og ikke mindre viktig faktor. Foruten den er tanken i sig selv bare en tom funksjon – en faktor som pedagogisk teori og undervisning i sin almindelighet har neglisjert noe gangske fatalt: Det er følelsen.

De to problemer: tankens utvikling og følelsens utvikling, er i virkeligheten bare et eneste problem – og det sentrale i enhver undervisning: det å «føde fødselen», å stimulere det åndelige liv i sin helhet. Det det da gjelder, er å finne tilbake til eller frem til den sanne «almindelighet», ikke en specialisert «almindelighet», men en som omfatter alt, som ikke anerkjenner annen ramme eller opdeling av virkeligheten enn en organisk leddeling, en levende sammenkjedning.» (Carl Vilhelm Boye Holst, 1974d, s.89)

Sitater fra artikkelen Undervisning og kultur i boka «Kulturfilosofiske skrifter» utgitt på Johan Grundt Tanums Forlag i 1974 (Karin Gundersen, red.).

- En kultur med testing

Holst døde ung i 1947, bare 41 år gammel. Han var født i Stavanger og studerte litteratur ved Universitet i Oslo. Han var en periode lærer på en skole i Oslo før han i 1936 ble lektor ved Sorbonne-universitetet i Paris. I 1941 ble han lektor i fransk ved UiO i to år og deretter universitetsstipendiat i litteraturhistorie.

Kjetil Steinholt, professor i pedagogikk ved NTNU har også interessert seg for artiklene til Holst. I Taraldsens bok skriver han:

«Holst kamp omhandler å vekke elevenes ånd til liv gjennom en skoledag som ikke bare er en rad av vilkårlige fagområder som presenteres uten organisk sammenheng. Hans lidenskapelige ønske om at skolefagene bør gi hverandre hånden og på den måten gjennomtrenge hverandre, og hans begeistring for barns lekelyst, nysgjerrighet og opplevelsesglede er en fryd å lese – selv i dag 45 år etter at teksten ble publisert første gangen.»

Norsk skole på 30- og 40-tallet var preget av pugging og disiplin. Fattige elever opplevde at noen av lærerne favoriserte de bedrestilte barna. Journalisten har selv en far (født 1919) som sa at det å være ferdig med sjuårig folkeskole, var den lykkeligste dagen i hans liv. Men: Kan virkelig datidas skole sammenliknes med den skolen vi kjenner i dag? Og er Holsts kritikk av den gamle skolen relevant i dagens skoledebatt?

- Den er berettiget i dag. Vi har fått en kultur med testing av elever og har gått tilbake til den målstyrte puggeskolen. Historisk sett har det aldri vært så mye testing av elever som i dag. For elever som ikke presterer, er det en reise i utilstrekkelighet. De opplever at de mister sin verdi i et slikt system, sier Taraldsen.

Flere mistrives

Han viser til at i 2003 var det 7,5 prosent som oppga at de ikke føler seg hjemme i norsk skolekultur. I 2015 var det over 14 prosent som mente dette. Flertallet overlever greit, men så mange som 90 000 elever har et dårlig forhold til skolen.

- Skolepolitikere sier de har hatt veldig suksess med Kunnskapsløftet, men elevene oppfatter det helt motsatt. For å si det med Holst: Elevene vil ikke finne det levelig i en kultur som bare fokuserer på læringseffekt og teori, sier han.

Denne utviklinga er farlig og skaper utenforskap for dem som ikke innfrir kravene, hevder Taraldsen. Selv har han studenter som har opplevd utilstrekkelighet og følt seg nedverdiget. Skolen har vært en prestasjonsarena.

- Skolen sier at den inkluderer, men i realiteten havner du fort utenfor hvis du ikke oppnår skolens målrasjonelle krav. Derfor setter jeg Holst kritiske blikk i en aktuell skolepolitisk debatt, sier han.

Læringseffekt og atferdsavvik

Carl Vilhelm Boye blir regnet for å være en kritiker av positivismen. Han var opptatt av erkjennelsesteori og vitenskapsteori og var i opposisjon til den historisk-biografiske skolen. Selv soknet han til den filosofisk-estetiske skolen. Taraldsen forteller at det var harde debatter mellom de to fløyene. Så sterke diskusjoner er det ikke i dag, men uenigheten ligger der fortsatt, fastslår han:

- Mye av skoleforskninga har positivistiske tendenser, der læringseffekt måles. Vi har fått inn et forskningsspråk som ikke er pedagogisk, men hentet fra helseforskning og økonomisk forskning. Det snakkes om læringseffekt, læringsutbytte og atferdsavvik. Språket har endret seg og det sier noe om hvilken retning det går, sier han.

Kontrasten til denne utviklinga er, ifølge Taraldsen, å ha et helhetlig syn på elevene. Er det nok varme i norsk skolekultur, oppleves det godt være på skolen? Menneskers følelser er viktig.

- Dette er en mer filosofisk forskning, ei retning som taper veldig i dag. Skolen er veldig teknisk orientert. Jeg er urolig for denne utviklinga, sier han.

Framhevet kunstfagene

Holst snakket varmt på 1940-tallet om at teoritunge fag måtte komme i annen rekke og at kunstdisiplinene musikk og dans måtte få større plass på 1940. Han var orientert mot kroppen og helheten, forteller Taraldsen.

- Mennesket har en kropp, ikke bare en hjerne. Kroppen blir et problem og uromoment. I dagens skole blir får teorifagene sterkere plass og timetall for de andre fagene har stått på stedet hvil og mister status. Disse fagene blir kakepynt på skoleavslutningene, sier han.

Eldar Taraldsen sier han ikke kritiserer lærere. De er fantastiske, men får for lite spillerom. Det er skolepolitikken han kritiserer. Selv er han opptatt av at de unge må løftes fram.

- Norsk skolekultur er for stram, det er faste tankemønstre og for lite filosofi og spillerom for nye tanker. Skolen er et fabrikkorientert og teknisk maskineri. Derfor vil jeg løfte Holst ned fra det pedagogiske mørkeloftet, sier han.

Det er Embla Akademisk forlag som gir ut boka Carl Vilhelm Boye Holst – Undervisning og kultur, hvor Professor Idar Kjølsvik er fagredaktør. Boka er en vitenskapelig monografi, en fordypning i et fagfelt innenfor et vitenskapelig tema.

Denne saken ble først publisert i Universitetsavisa.