De som er adoptert, klarer seg bedre i en IQ-test enn brødrene som ble boende hos sine biologiske foreldrene, viser ny forskning.  (Foto: Colourbox)
De som er adoptert, klarer seg bedre i en IQ-test enn brødrene som ble boende hos sine biologiske foreldrene, viser ny forskning. (Foto: Colourbox)

Adoptivbarn har høyere IQ enn søsknene sine

Adoptivbarn får høyere IQ enn de søsknene som blir hos sine biologiske foreldre, viser svenske tall. Det illustrerer hvor avgjørende oppveksten er, mener forskere.

Publisert

Fakta

Forskning har vist at personlighet er mer avgjørende for hvor godt man klare seg på en høyere utdannelse enn IQ.

IQ er et mål på evnen til å tenke abstrakt og løse logiske oppgaver.

Nå viser en ny studie at svenske adoptivbarn klarer seg bedre i en IQ-test enn søsken som ikke ble adoptert.

– Det er sannsynlig at adoptivforeldre har høyere sosioøkonomisk status enn de biologiske foreldrene. Derfor har adoptivbarn ofte fått bedre betingelser, skriver Kristina Sundquist i en e-post. Hun er forskningsansvarlig for den nye studien og professor ved Lund Universitet i Sverige.

Anders Holm, som forsker på sosial arv ved Københavns Universitet, er enig i at forskjellen sannsynligvis skyldes påvirkning fra miljøet.

– Folk velger som regel å adoptere bort barn fordi de ikke har ressurser til å forsørge dem. Barna kommer derfor som regel til et mer velfungerende miljø, sier Holm.

Biologi er viktigere

Mellom 20 og 40 prosent av variasjonen i intelligensnivået kan forklares med miljøet. Biologien er fortsatt viktigst, forteller Anna Vedel, doktorgradsstudent ved psykologisk institutt ved Aarhus Universitet.

–  Vi arver et potensial for et IQ-nivå, og det kan utfoldes gjennom oppveksten vår, sier Vedel. Hun har ikke vært med på å utføre den nye studien, men forsker selv på personlighetstrekk og intelligens.

IQ måles i militæret

Forskergruppen fra Lund Universitet, University of Virginia og Virginia Commonwealth University analyserte IQ-testene til 436 brødrepar og 2341 halvbrødrepar. En av brødrene hadde vokst opp hos adoptivforeldre. IQ-testene ble avlagt på sesjon.

De som ble adoptert bort, scoret 4,41 IQ-poeng mer. For halvsøsken var forskjellen 3,18 poeng.

– Dette stemmer godt med tidligere forskning. Fordelen med denne studien er at den er basert på et bredt utsnitt av befolkningen. Sosioøkonomisk ligger de biologiske foreldrene i undersøkelsen her tett på adoptivfamilien. Derfor er ikke forskjellene så store. Hvis undersøkelsen hadde vært utført i USA, ville forskjellen vært større. Vi vet at høyere sosioøkonomisk status fører til høyere IQ, sier Anna Vedel.

En del av forskjellen kan også skyldes adoptivforeldrenes engasjement, mener Vedel.

– Det kan være en kamp å komme gjennom adopsjonsnåløyet. De som lykkes, er nok ivrige og engasjerte foreldre. Det kan være positivt for barnets utvikling, sier Vedel.

Den lille IQ-forskjellen er nok ikke så viktig for barnas fremtid, mener Vedel.

– Fire–fem poeng gjør nok ikke den store forskjellen på barnas fremtid. Men det er et uttrykk for at adopsjon kan ha positive effekter, sier Vedel.

Referanse:

Kenneth S. Kendler mfl.: Family environment and the malleability of cognitive ability: A Swedish national home-reared and adopted-away cosibling control study. doi: 10.1073/pnas.1417106112 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.