Roligere med morragym?

Gymtimene bør legges til tidlig i skoledagen for å unngå uro i klasserommet, antyder norsk masteroppgave.

Publisert
Det kan bli ro i klasserommet av hard morragym i første time, ifølge ny mastergrad fra Høgskolen i Nord-Trøndelag. (Foto: www.colorbox.no)
Det kan bli ro i klasserommet av hard morragym i første time, ifølge ny mastergrad fra Høgskolen i Nord-Trøndelag. (Foto: www.colorbox.no)

Det kan være lurt å legge kroppsøvingstimene tidlig i skoledagen, for å få mer ro i klasserommet.

En kort, men solid dose fysisk aktivitet før klasseromsundervisningen, tar brodden av uroen blant den tredjedelen av elevene som har maur i rumpa.

Dette antyder iallefall mastegradsoppgaven til Lars Waade ved Avdeling for lærerutdanning på Høgskolen i Nord-Trøndelag.

I undersøkelsen til oppgaven innførte han en hard gymøkt i første time for 30 morgentrøtte åttendeklassinger ved en videregående skole i Midt-Norge, for så å observere miljøet i klasserommet etterpå.

Kort økt hver dag

Waade, som selv har jobbet som lærer i ni år, lot elevene gå gjennom en prøveperiode der de hadde gym en time hver dag i en måned for å innarbeide rutinene.

Så startet selve studien med en toukers periode der elevene hadde kroppsøving på slutten av hver dag. Deretter fulgte en uke der gymøkta var flyttet til begynnelsen av dagen.

Forsøket ble gjentatt - seks nye dager med ettermiddagsgym, og deretter fem dager med morragymmen igjen.

Økta i studien besto av 12-15 minutter med høy intensitet, for eksempel intervalløping og kickboksing, med oppvarming i forkant og nedkjøring til slutt.

- Her handlet det om å bruke store muskelgrupper, med stor intensitet, men selve treningen var ganske enkel, forteller Waade.

I studien tok han ikke hensyn til om noen av elevene kunne ha diagnoser som for eksempel ADHD.

Målte uronivået

For å måle uro i klasserommet, brukte Waade en skala fra en til fem, hvor fem var det mest urolige.

En observatør i klasserommet målte så uroen hos den tredjedelen av elevene i klassen som var identifisert som de mest urolige. Det ble her vurdert hvor på skalaen de befant seg.

- Observatøren så etter bestemte ting: Hvem som snudde seg eller vandret, og hvem som snakket og bråket. På skalaen fra en til fem, anså vi nivå tre, fire og fem på uroskalaen for å være uforenelig med læring, sier Waade.

- Tredjedelen som i utgangspunktet hadde mest uro, var ganske nøyaktig halvparten så urolige når de hadde trent på begynnelsen av dagen. Det var som om den verste uroen forsvant, så vi fikk dempet klassen, forteller han.

Kan bli større prosjekt

Mastergraden til Lars Waade kan bli en del av et større prosjekt ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT), hvis forskerne på Avdeling for lærerutdanning får det som de vil.

I et nytt prosjekt ønsker de å se nærmere på hvilke gevinster kroppsøving i norsk skole faktisk gir, og hva som kan gjøres annerledes for å bedre effekten av den, også når det gjeder annen klasseromsundervisning.

Dette forteller Rolf P. Ingvaldsen, som er professor i kroppsøving ved Avdeling for lærerutdanningen ved HiNT.

Ingvaldsen, som var veileder på Waades masteroppgave, tror man ville få de samme resultatene som Waade fikk, dersom man gjorde flere liknende studier.

- Når elevene deltar i intensiv fysisk aktivitet så tidlig på dagen, går de inn i en uoppmerksom ro, og det er lettere å få dem over i den oppmerksomme roen de trenger i klasserommet, sier han.

Kroppsøving bør legges til tidlig på dagen, antyder ny norsk mastergrad. (Foto: www.colorbox.no)
Kroppsøving bør legges til tidlig på dagen, antyder ny norsk mastergrad. (Foto: www.colorbox.no)

Sammen la veileder og student fram Waades funn for kunnskapsminister Kristin Halvorsen under et åpent møte om skolepolitikk, i Steinkjer igår, i regi av regjeringspartiene.

Ro og regnegym

I masteroppgaven sin tok Lars Waade utgangspunkt i at fysisk aktivitet på høyt nivå gir visse kroppslige konsekvenser hos elevene, som kan ha betydning for læringssituasjonen.

- Spørsmålet som oppgaven skulle forsøke å finne svar på, var om denne effekten gjorde en forskjell i klasserommet etterpå, sier Ingvaldsen.

- Ro i klassen er et godt utgangspunkt for undervisning, men i neste runde i prosjektet kan vi kanskje også finne ut mer om hvilke øvelser i kroppsøving som kan være til støtte for andre fag, som for eksempel matematikk, sier han.

- Viktig med motivasjonen

- Mange elever klager over at de ikke får nok ro i skolen til å lære, så det sier seg selv at man vinner på å investere tid på begynnelsen av dagen til fysisk aktivitet, spesielt i forhold til de mest urolige elevene, sier Waade til forskning.no.

- Men hvordan gjennomfører man et intensivt kroppsøvingsprosjekt med en gjeng morgengretne tenåringene?

- Du må ha god kontakt med dem, og med foreldrene. Dessuten må du snakke med elevene om hva treningen vil bety, slik at de blir motiverte. Etter at prosjektet var avslutta, savna klassen det veldig, forteller han.

- I tillegg syntes lærerne at de hadde sett bedring av læringsforholdene, og de syntes også at elevene gikk bedre overens med hverandre på tvers av grupperinger, avslutter Waade.

Kilde:

L. Waade (2010): Kan kroppsøving skape ro i skolen? Kanskje kan man springe fra uroen. Masteroppgave levert ved Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Nord-Trøndelag