Jørgen Frydnes (f.v.), daglig leder Utøya, professor Trine Anker, Kunnskaps-og integreringsminister Jan Tore Sanner, Lisbeth Røyneland, leder Den nasjonale støttegruppen og Ina Libak, leder AUF under markeringen: 22.juli-Minne og læring 8 år etter på senteret søndag Foto: (Terje Bendiksby / NTB scanpix)
Jørgen Frydnes (f.v.), daglig leder Utøya, professor Trine Anker, Kunnskaps-og integreringsminister Jan Tore Sanner, Lisbeth Røyneland, leder Den nasjonale støttegruppen og Ina Libak, leder AUF under markeringen: 22.juli-Minne og læring 8 år etter på senteret søndag Foto: (Terje Bendiksby / NTB scanpix)

Flere skoleelever har ikke noe forhold til 22. juli

Åtte år etter 22. juli 2011 har mange skoleelever et fraværende forhold til terrorangrepet og tankegodset bak, mener forsker. De berørte peker på flere årsaker.

Publisert

I dag er det åtte år siden terrorangrepene ved regjeringskvartalet i Oslo og på AUFs sommerleir på Utøya. Til sammen 77 personer ble drept i de to angrepene.

Skoleforsker Trine Anker ved MF vitenskapelige høyskole deltok søndag ettermiddag på en panelsamtale om undervisning og formidling av det som skjedde 22. juli. Anker har gjennom sin forskning funnet ut at så å si alle skoleelever ved landets videregående skoler hadde markeringer på skolen etter terrorangrepene.

– Men så sier elevene at det er veldig lite i ettertid. Ingenting om ideologi, religion eller bakgrunn for handlingene. Det handler om sorg, men ikke om ideologien bak handlingen, sa hun under panelsamtalen.

Anker mener at en av de mulige forklaringene for dette er at tematikken kan være tøff å ta opp for lærere.

Læreplan på skolen

Resten av panelet besto av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H), daglig leder Jørgen Watne Frydnes på Utøya, leder Lisbeth Røyneland i Den nasjonale støttegruppen og AUF-leder Ina Libak.

Kunnskapsministeren mener det er sentralt at det blir lagt vekt på handlingen og ideologien bak i skolen, og at det er «selvsagt» at 22. juli skal inn i læreplanen.

– Vi trodde ikke det kunne skje, men det skjedde. Og når det skjedde her, betyr det at det kan skje igjen. Nettopp derfor er det viktig at vi blir bevisst holdningene og strømningene, og at vi tar oppgjør med dem, sa Sanner.

Mener vi må bruke ordet terror

– Jeg tror noe av det som er viktig å formidle er tankegodset, og hva som førte til handlingen, sa AUF-leder Libak.

I tiden etter terrorangrepet opplevde flere i AUF det som problematisk at handlingen i mediene kunne bli beskrevet som en «hendelse» eller en «katastrofe», ifølge Libak.

– Vi må være flinkere til å bruke et ord, og det er rett og slett terror. Det er et vanskelig ord, men vi må være konsekvente, sa støttegruppas leder Røyneland.