Norge valgte å stenge skoler og barnehager i flere uker som følge av koronakrisen. I Sverige har de imidlertid holdt barnehager og grunnskoler åpne.
I en artikkel produsert av SLU (Sveriges landbruksuniversitet) og publisert på forskning.se omtaler forskningen som er gjort på skoleelevers evne til å lære i naturen.
I kunnskapsoversikten «Klasserom med himmelen som tak» samlet forskere ved Sveriges landbruksuniversitet (SLU) og Linköpings universitet i 2018 forskning om uteundervisning. Oversikten viser at regelmessig fysisk aktivitet og naturkontakt i skolehverdagen har en rekke gode effekter.
Kunnskapsoversikten ble utformet på oppdrag fra Utenavet i 2018, men er høyst aktuell for svenskene i disse dager. Utenavet er et svensk nettverk som jobber for å fremme kunnskap rundt utendørs læring.
– Naturen er et utmerket klasserom
Svenske helsemyndigheters råd nå under koronakrisen går blant annet ut på å «se på mulighetene for å legge virksomhet og pauser utendørs. Virksomhet i barnehage og fritidshjemmet, men også noe undervisning, som idrettsundervisning, kan ha større muligheter for å gjennomføres utendørs».
– Naturen er et utmerket klasserom! Om man flytter ut en del av undervisningen øker det elevenes skoleprestasjoner, men naturkontakten er også bra for grunnskoleelevenes helse og velvære, likefullt for deres sosiale og personlige utvikling.
– I tillegg styrkes både selvfølelse, impulskontroll, kreativitet og samarbeidsevner, uttaler Petter Åkerblom i en pressemelding fra SLU. Åkerblom er redaktør for kunnskapsoversikten «Klasserom med himmelen som tak».
Må planlegge for læring
Janne Madsen er professor i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun mener også at man med fordel man kan ha langt mer uteundervisning i grunnskolen; men det krever litt mer enn å bare ta med elevflokken ut.
– Det avhenger at man planlegger for læring og ikke bare for underholdning, sier hun.
– Det er koselig og fint å gå ut og steke pølser, men det er en forskjell på å gå ut og bare steke pølser og å gå ut og organisere for læring, fortsetter Madsen.
Å ta i bruk naturens elementer
Man tar altså en hel ungeflokk ut av et klasserom med et klart oppsett og en definert struktur ut i naturen. Så er spørsmålet – hvordan kan man lage et strukturert opplegg for uteundervisning?
– Det kan man gjøre på mange måter. Poenget er å ta i bruk noen av de elementene som man finner ute, sier Madsen.
Hun presiserer at hun med «uteundervisning» snakker om all type undervisning som finner sted utenfor klasserommet – det trenger ikke nødvendigvis å være i en skog.
– Når man tar i bruk noen av de elementene som finnes ute og ser på hvordan vi kan knytte dem opp mot de læringsmålene man har satt for elevene vil det veldig ofte bli tverrfaglig, fordi verden ute er ikke organisert i fag. Det er en utdanningssak å organisere i fag. Når man får se ting ute vil det veldig ofte kunne ses på en måte der man opplever en større helhet og en større mening.
– Læring er en form for sosial aktivitet
– Er barn skapt for å sitte inne i et klasserom?
– Ikke etter min mening. Jeg tror ikke voksne er skapt for det heller, for å være helt ærlig, sier Madsen.
– Men jeg tror vi er skapt til å tenke teori. Det å lære av hverandre, det som har skjedd før og å bruke teorien til å forstå verden rundt oss – det tror jeg vi er skapt til, sier professoren.
Ved uteskole blir også den sosiale arenaen en helt annen.
– Optimalt sett henger læring sammen med noe sosialt. Jeg tror ikke vi lærer best ved å sitte én og én på hver vår stol.
Vi lærer altså best ved å delta i samtaler og i diskusjon, ifølge Madsen, som tror både enighet og uenighet og utveksling av ulike måter å forstå ting på er verdifulle verktøy i læringen.
– Det språklige og praktiske påvirker læringen mens den skjer. Det er ikke sånn at man er sosial til ett tidspunkt og lærer til et annet; læring er en form for sosial aktivitet. Det legger vi ikke til rette for når vi setter ungene på én og én stol og ber dem være stille.
Å skape en meningsfull sammenheng
Kan alle fag tas ut av klasserommet? Svenske helsemyndigheter mener altså at idrettsundervisning med fordel kan foregå ute. Men hva med andre fag – er det bare fysisk aktivitet som kan tas ut av skolebygget?
– Jeg tror alle fag kan tas med ut, sier Madsen.
– Alle fag hører hjemme i en meningsfull sammenheng. Det er et spørsmål om å se sammenhengene utenfor klasserommet. Et fag som bare eksisterer i et klasserom er en underlig sak. Er det ikke?
Madsen mener det trengs mye ny tenkning på feltet, men at den tradisjonelle forståelsen av hva en skole er og skal være kan være en utfordring.
Hun mener barn ser sammenhenger bedre om man tar deler av undervisningen utenfor klasserommet.
Endring motiverer
Madsen forteller at hun har erfart en viss skepsis til «uteskole»-begrepet fra lærere i de store byene. Hun mener at det handler om å se muligheter framfor hindringer.
– Det er masse muligheter til å legge undervisning utenfor klasserommet i byområder også. Det holder å bruke parken, du kan bruke skolegården – og byene har tilgang til museer, sier hun.
– Uteundervisning trenger ikke å foregå i en skog. Det betyr bare at man skal ut av klasserommet.
Madsen tror variasjon i miljøet er et nøkkelord.
– Jeg har veldig stor tro på at læring skal skje på mange arenaer. Men man skal også være klar over at ved å endre noe i forbindelse med koronasituasjonen vil endringen og variasjonen i seg selv oppleves som motiverende.
Hun forteller at det samme ville vært tilfelle i en omvendt situasjon.
– Hvis elevene var vant til å være ute og du satte dem inn i et klasserom ville det hatt samme effekt; endring og variasjon i seg selv virker ofte motiverende, avslutter Janne Madsen.
Referanser:
Artikkel fra Sveriges landbruksuniversitet, publisert hos forskning.se. (2020).Elever presterar bättre när undervisningen flyttar ut.
Faskunger, Johan., Szczepanski, Anders., Åkerblom, Petter. (2018). Klassrum med himlen som tak.
