Ett av fire barn i Norge har foreldre som ikke bor sammen. Stadig flere foreldre organiserer det slik at ungene må flytte mellom dem.

I en ny studie får vi svar på hva barn og unge mener om dette. I alt 35 barn i alderen 9 til 19 år er blitt dybdeintervjuet av forskerne ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) i Oslo.

Redd for å såre foreldrene

Praktiske utfordringer som å flytte klær og utstyr mellom bostedene, er kanskje det mest slitsomme synes barna. De må også tilpasse både tid og aktiviteter etter hvem de skal bo hos.

Får ungene bestemme, så verdsetter de fleste fleksible ordninger hvor de for eksempel kan bo lengre perioder hos hver forelder eller bo mer hos den ene. Alt etter hva de selv synes er praktisk og ønskelig.

– Dette temaet er imidlertid noe barna synes er vanskelig å ta opp, fordi de er redde for å såre en av foreldrene, forteller forskerne Hilde Lidén og Ragni Hege Kitterød.

Noen er tilfredse, andre er utrygge

Da forskerne intervjuet de 35 barna, møtte de både barn som var tilfredse med delt bosted, barn med mer blandede erfaringer og barn som opplevde det å bo delt mellom foreldrene som utrygt og til dels angstfylt.

De tilfredse barna har et godt forhold til begge foreldrene og opplever ikke store problemer med det praktiske rundt å måtte skifte bosted. Foreldrene bor nær hverandre og barna opplever at foreldrene samarbeider god.

Andre barn er mer ambivalente til delt bosted. De må anstrenge seg for å håndtere bosituasjonen. Disse barna er gjerne opptatt av at ordningen må være rettferdig mellom foreldrene. De er også opptatt av hvordan de selv kan gjøre ting bedre.

De barna som synes delt bosted er en vanskelig og utrygg livssituasjon, bekymrer seg ofte for forholdet til den ene eller begge foreldrene. De kan også bekymre seg for økonomi eller forholdet til en ny steforelder.

Kan være en god ordning

– Et viktig mål med denne rapporten er å gi barna en stemme.

– Her får de både fortelle åpent om sine egne opplevelser og komme med sine råd til barn og voksne i familier med delt omsorg, sier ISF-forskerne.

Flesteparten av de 35 barna som forskerne snakket lenge med, har erfart at det å bo fast hos begge foreldrene er en god ordning.

Men en god del av barna gir altså uttrykk for at de synes det er vanskelig å ta opp ting med foreldrene. Som at de for eksempel bekymrer seg for en av foreldrene, eller at forholdet til noen andre i foreldrenes hushold er problematisk.

Lettere for ungdom

Når barna kommer i ungdomsårene, blir det lettere å si sin egen mening.

Da endrer noen bo-ordningen til å bo mest hos en av foreldrene. Oftest ut fra praktiske grunner, som å komme nærmere skole og venner.

Stort sett deler ikke barn med to bosteder bekymringene de har med venner. Men noen får delta i samtalegrupper på skolen, som er opprettet for barn med skilte foreldre. Barna sier ikke så mye selv i disse gruppene, forteller de. Gruppene gir dem likevel et sted og et språk for å snakke om familiesituasjonen.

Bruker ikke mobilen mye

Det som kanskje overrasket forskerne mest i denne studien, er at barna ikke bruker mobilen sin eller sosiale medier så mye til å holde kontakt med foreldrene, som det forskerne hadde ventet.

Alle barna snakker med foreldre for å avtale tider eller for å løse praktiske ting. De yngste barna har nesten daglig kontakt med mor for å si god natt.

Men dette varer ikke lenge. Kontakt på tvers av foreldrehjemmene kan nemlig bidra til å skape såre følelser. Derfor er dette noe barna prøver å unngå, rapporterer forskerne.

Barna og ungdommene forteller ikke at det er store forskjeller mellom mor og far.

Begge foreldrene kan ha både ansvarsfulle jobber og lange arbeidsdager. Begge foreldrene tar ansvar for omsorgs- og husholdsaktiviteter.

Lavkonfliktfamilier og høykonfliktfamilier

De fleste barna som ble intervjuet, lever i det forskerne kaller lavkonfliktfamilier.

Men i noen av familiene påvirker konflikter samarbeidet mellom foreldrene. Da kan barna måtte bli mellommann i kommunikasjonen mellom foreldrene.

En liten gruppe barn med delt bosted, har opplevd eller lever fortsatt med et høyt konfliktnivå mellom foreldrene. Særlig en del av ungdommene forskerne snakket med kunne fortelle om dette.

Det er ikke bare manglende samarbeid mellom foreldrene som ligger bak når det oppstår konflikter.

Det kan også være foreldres helse, kontrollerende atferd fra en av foreldrene, at foreldrene ser på barnet som et økonomisk problem, eller at foreldrene ikke prioriterer barnet.

Også forholdet til en steforelder kan være vanskelig.

Noen har oftere delt bosted

I en tidligere studie intervjuet ISF-forskerne foreldre til barn med delt bosted, for blant annet å finne ut hvilke faktorer som fremmer gode løsninger.

– Kort reisetid mellom bostedene fremheves av foreldrene som en viktig forutsetning for at delt bosted skal fungere godt for barna, forteller Lidén og Kitterød.

Forskerne fant at barn oftere har delt bosted når foreldrene:

• har høy utdanning
• har bodd sammen lenge før bruddet
• om foreldrene delte arbeidet med barna likt før bruddet
• når far er yngre enn 35 år.

Forskerne fant også i denne studien fra 2012 at når foreldrene bor hver for seg, så er mor oftere fornøyd med omfanget av samværet enn far.

– Dette må ses i lys av at flere barn bor fast hos mor enn hos far. Fedre er mer fornøyde med omfanget av samværet når barnet har delt bosted, eller når det bor hos far, forteller forskerne.

Kilder:

Hilde Lidén og Ragni Hege Kitterød: «Delt bosted. Barns perspektiver og utfyllende kunnskap», ISF, Rapport 2019:3. Rapporten.

«Hva tenker barn om delt bosted?» Artikkel på nettstedet til ISF, publisert 16. januar 2019.