Hvordan har de veldig forskjellige korona-restriksjonene i Sverige, Norge og USA fungert, og hvor bekymret bør man være for at barn er smittespredere? Forskerne er uenige.
Hvordan har de veldig forskjellige korona-restriksjonene i Sverige, Norge og USA fungert, og hvor bekymret bør man være for at barn er smittespredere? Forskerne er uenige.

Ikke grunnlag for å korona-stenge barnehagene, mener svensk forsker

Førskoler og barnehager i Norge, USA og Sverige har møtt koronaviruset på svært ulike måter. Norge stengte ned i seks uker. Var det nødvendig?

Publisert

– Det er en øyeåpner bare å få de ulike strategiene beskrevet. Det er helt ulike verdener, sier professor ved Göteborgs universitet, Ingrid Pramling Samuelsson i en pressemelding.

Og det er ingen tvil om at ulike land har møtt pandemien på helt forskjellige måter. Samuelsson har samarbeidet med Judith T. Wagner fra Broadoaks Childrens School i USA og Elin Eriksen Ødegaard fra Høgskulen på Vestlandet. De har undersøkt hva man har lært av de vidt forskjellige strategiene i Norge, Sverige og USA.

Hvordan agerte barnehager, førskoler og førskolelærere da pandemien ble en realitet – og hvilke utslag har det fått?

Ulike strategier, men noen felles erfaringer

En opplevelse som gikk igjen blant førskole- og barnehageansatte var frykt for å bli smittet, men restriksjonene skulle heller ikke være for voldsomme. Samtidig skulle de forholde seg profesjonelle og leve opp til forventningene om fortsatt god kvalitet på driften av førskolene og barnehagene.

Til tross for lignende erfaringer var tiltakene i barnehagene vidt forskjellige.

Ingen svenske førskoler ble stengt, men mange barn ble holdt hjemme av foreldrene i begynnelsen av pandemien, men etter hvert gikk førskolene omtrent som normalt. Førskolelærerne forteller at de tok i bruk blant annet strengere hygienerutiner, og de snakket med barna om viruset.

Norge og USA var strengere enn svenskene

I Norge holdt alle barnehager stengt i seks uker. Mange ansatte opprettholdt en viss digital kontakt med barna, i form av videohilsener og høytlesning over video.

Etterhvert som barnehagene åpnet var restriksjonene strengere enn de var i Sverige. Barna ble eksempelvis delt inn i mindre grupper enn før.

I USA var det store forskjeller mellom delstatene, fordi man ikke hadde noen nasjonal pandemipolitikk. Noen delstater valgte å stenge ned. California er ett eksempel på det, og førskolen som deltok i studien forsøkte å opprettholde kontakt og undervisning med digitale verktøy.

«Usynlige» smittespredere?

En diskusjon gjennom pandemien har handlet om hvorvidt barn sprer koronasmitte, og om det egentlig er behov for å stenge skoler og barnehager.

I en ny studie, gjort ved Massachusetts General Hospital i USA og publisert i tidsskriftet Journal of Pediatrics, har forskere undersøkt dette.

Forskerne bak denne studien skriver at barn er større spredere av koronavirus i samfunnet enn det vi har trodd til nå. Studien inkluderte 192 barn og unge mellom null og 22 år, der 49 testet positivt for covid-19. Disse viste seg å ha høyere nivåer av virus i luftveiene enn voksne som var sykehusinnlagt med koronavirus.

– Overrasket over mengden virus hos barn

– Jeg ble overrasket over mengden virus vi fant hos barn i alle aldre, spesielt i de første to dagene av infeksjonen, sier hovedforsker bak studien, Lael Yonker, i en pressemelding.

I denne studien omtales hele gruppen mellom null og 22 år som barn.

Yonker poengterer at svært mye gjøres for å forebygge smitte på sykehus med voksne koronasmittede pasienter, samtidig som barn uten symptomer går rundt med langt høyere verdier av virus i kroppen. Forskerne er bekymret for at barn og unge kan bli smittet av andre på skolen, og ta med smitten hjem til foreldrene, som kan bli alvorlig syke - selv om barna ikke har symptomer selv.

– Denne studien bidrar med etterlengtede fakta for politikere, slik at de kan ta så gode beslutninger som mulig for skoler, barnehager og andre institusjoner som ivaretar barn, sier forsker Alessio Fasano, som også har bidratt til studien.

– Barn er en mulig kilde til å spre viruset, og dette bør tas i betraktning når man planlegger åpning av skolene, sier Fasano.

– Førskolelærere ikke mer utsatt

Det siste utsagnet fra Fasano får ikke støtte av forskerne bak studien fra Sverige, Norge og USA. Ingrid Pramling Samuelsson mener det ikke finnes gode argumenter for å stenge førskoler og barnehager.

Likevel var Sverige i tillegg til Taiwan alene om å ikke stenge ned førskoler og barnehager overhodet, skriver Göteborgs universitet i pressemeldingen.

– Men det er egentlig veldig få barn som har blitt syke, og det finnes ingen bevis for at førskolelærere i Sverige har vært mer utsatt enn andre yrkesgrupper. Derfor er det ingen grunn til å stenge ned førskolene, mener Pramling Samuelsson.

Helsenorge skriver at både barn og voksne kan være smittsomme - men først og fremst de med symptomer.

– Ettersom barn har mindre symptomer enn voksne, vil smittsomheten deres også være lavere. I oppfølgingen av personer med covid-19 i Norge, ser det ut til at barn i liten grad smitter andre, skriver Helsenorge på sine nettsider.

Referanser:

Samuelsson, Ingrid Pramling., Wagner, Judith T., Ødegaard, Elin Eriksen. (2020). The Coronavirus Pandemic and Lessons Learned in Preschools in Norway, Sweden and the United States: OMEP Policy Forum. International Journal of Early Childhood.

Yonker, Lael M., Neilan, Anne M., Bartsch, Yannic., m. fl. (2020). Pediatric SARS-CoV-2: Clinical Presentation, Infectivity, and Immune Responses. The Journal of Pediatrics.

Saken er oppdatert 22.8.20, kl 13:15