Eskil (10) syntes det var spennende å teste robotene. Han håper at de snart tar turen til barneskolene. (Foto: Karoline Spanthus Bjørnfeldt)

Slik vil forskeren lære barn å programmere roboter

Roboter vil bli mer og mer tilstede i samfunnet. Forskere mener at barn ikke trenger å være redde for utviklingen. De bør heller lære mer om og være sammen med roboter.

Forsker Stefano Nichele ved OsloMet forklarer at robotene i fremtiden ikke skal erstatte mennesker og jobben deres, men heller være til hjelp. Han ønsker nå at barneskoler skal starte med robotprogrammering.

I dag har han tatt med seg to av sine studenter, masterstudent Haakon Haraldsen Roen og stipendiat Vako Varankian for å vise 10 år gamle Eskil Selmer-Torgersen hvordan han kan programmere en robot.

– Vi snakket om det i bilen at kanskje jeg kunne ha fått med en hjem, sier Eskil og ser bort på faren sin.

– Vel, de er vel litt dyrere enn som så, svarer pappa Espen Selmer-Torgersen.

Nichele forteller at de svermende robot-biene koster rundt tusen kroner. De skal kunne programmeres av barn helt ned i syvårsalderen.

Enkelt design og kompleks oppførsel

Robotene ble utviklet gjennom et tverrfaglig samarbeid mellom forskningsgruppene Art in Society og Artificial Intelligence på Fakultet for teknologi, kunst og design. Selv om roboten er enkel i formen, kan den gjøre ganske kompliserte ting når mange av dem settes sammen.

Varankian tar opp en av de svermende robot-biene fra bordet, og forklarer Eskil hvordan den er bygd opp.

– Dette er en ganske enkel robot som du kan få prøve å programmere senere, sier Varankian.

Roboten består av et batteri og en liten datamaskin som kan lese hva slags verdier sensoren har, og på denne måten kontrollere den.

– Vi må styre hva robotene skal gjøre via datamaskinen, sier Varankian og går bort til datamaskinen for å aktivere dem. Robotene begynner å bevege seg der det er lyst, og klynger seg etterhvert sammen. Jo lysere underlaget på bordet er, jo varmere blir det oppfattet som. Robotens sensorer sanser nemlig hva slags temperatur som er rundt den.

De svermende robot-biene plasserer seg i en klynge. (Foto: Karoline Spanthus Bjørnfeldt)

– De er inspirert av måten honningbier flytter seg i tette klynger på vinteren for å holde på varmen, forteller Haraldsen Roen som står bak designet på roboten.

Eskil synes det er kult at robotene er inspirert av insekter og biologi, og bemerker at roboter og naturen som regel holdes adskilt.

– Robotene oppfatter også at det blir varmere når de står i klynge, forklarer Håkon.

Eskil sin tur til å programmere

Det er Eskil sin tur til å programmere. Varankian tar han med bort til datamaskinen og de setter seg ned. På skjermen vises det et program som bestemmer hva robotene skal gjøre. Slik kan Eskil gi robotene forskjellige egenskaper.

Eskil legger inn at roboten skal lage lyd og kjøre bakover.

– Så trykker du på play for å aktivere, sier Varankian.

Roboten står helt i ro.

Eskil følger med på hvordan robot-biene kan tildeles egenskaper. (Foto: Ingrid Schou)

Varankian forklarer hvordan sensorene til roboten fungerer.

– For at roboten skal begynne å gjøre det du vil, må den aktiveres ved at du for eksempel holder hånden din over eller klapper i hendene.

Eskil legger håndflaten bak roboten, som gjør at den begynner å kjøre bakover.

– Kult!

«Robotene kommer til å ta jobben min»

Varankian forteller at det er viktig at barn omgås roboter.

– De skal være mye mer omgitt av roboter i fremtiden enn det vi har vært og er. Det blir viktig å skape et sunnere forhold til roboter, enn hva folk flest kanskje har i dag.

Han forteller at de opplever at folk er bekymret, gjerne med tanke på fremtidens jobbmarked.

– Vi hører stadig folk si at «robotene kommer til å ta jobben min», sier Varankian.

Haakon Haraldsen Roen, Vako Varankian og Stefano Nichele ønsker at barn skal omgås mer med roboter. (Foto: Karoline Spanthus Bjørnfeldt)

Nichele sier at forskning viser at det vil bli flere nye jobber enn dem som forsvinner på grunn av roboter. Han sier også at mange av fremtidens jobber også vil handle om videreutvikling av roboter. Det blir en positiv endring på fleste jobber, men noen kan forsvinne på grunn av automatisering. Han forteller at de håper på bedre jobbkvalitet for mennesker.

– Det som er en stor misforståelse om roboter og kunstig intelligens, er at robotene skal erstatte folk. Det stemmer ikke, for de skal være til hjelp. Det er ikke utelukkende én kunstig intelligens som skal ta over jobben. Folk vil jobbe side om side med robotene, sier Nichele.

Barn klarer å bruke roboter

– Jeg vil gjerne at barn blir utsatt for programmering i tidligere alder enn de gjør nå. For meg var programmering noe helt nytt da jeg begynte på universitetet, sier Varankian.

– Det er viktig å huske på at roboter ikke bare er viktig for de som studerer datafag og elektronikk, men også barn kan bruke dem. Alle kan bruke dem. Det bør ikke være så skummelt, sier Nichele.

På skolen er iPad det nærmeste barn kommer roboter, forklarer Eskil. Han synes at det hadde vært spennende å lære mer om programmering av dem på skolen. Han forteller at noen av de andre i klassen foretrekker naturfag fremfor teknologi.

– Derfor var det så kult at de har kombinert natur og teknologi her. Robotene var jo som honningbier i naturen. De samler seg der det er varmt og lyst, avslutter Eskil.

Powered by Labrador CMS