Forskere i Norge og andre steder i verden studerer hva som virker best mot overvekt og fedme hos barn.

Det beste vil være å forhindre at barn blir overvektige, gjennom forebygging. Helsemyndigheter verden over oppfordrer til sunnere barnekosthold, mer aktivitet i skolen og på fritida, mindre stillesitting foran skjerm - og i noen land, som i Norge, kommer forslag om forbud mot reklame for usunn mat og drikke rettet mot barn.

Forskning på forebyggende tiltak viser at det slett ikke er lett å nå ut til hele befolkninger og enda vanskeligere å måle effekten av tiltakene. Informasjon om sunn mat og mer aktivitet tas best i mot av grupper som allerede spiser sunt og beveger seg nok, og når dårligst ut til de som trenger det mest.

Men hva gjør man så med de barna som allerede har overvekt eller fedme?

Flere norske helseforetak har egne sentre og prosjekter som jobber med overvekt hos barn. Dit henvises barn og ungdom av fastleger og helsestasjoner.

Til barnet gjennom foreldrene

Den rådende tilnærmingen er tiltak for livsstilsendring. Kost og aktivitetsnivå skal endres ikke bare for det overvektige barnet, men for hele familien. Tanken er at det er foreldrene som kjøper og lager maten og betaler for barnets aktiviteter. Påvirker man foreldrene, skal det føre til endringer for barnet.

Senter for sykelig overvekt ved Helse Sør-Øst i Vestfold er et av behandlingstilbudene.

- Det er viktig å se barnet som en del av familien. Behandlingen vi tilbyr er derfor i stor grad rettet mot hele familien, sier seksjonsoverlege Samira Lekhal til forskning.no.

- Det handler primært om kunnskap om kosthold, hvor store måltidene kan være og hva som er riktig type mat. Det er også viktig å bevisstgjøre om hva som passer i et hverdagskosthold og hva som er mest til fest, fortsetter hun.

Å motivere til tiltak mot overvekt er en viktig del av behandlingstilbudet. Og det er foreldrene som motiveres når mindre barn er pasienten.

Når det gjelder ungdom med fedme, jobber behandlerne med motivasjon både hos ungdommen selv og hos foreldrene.

Små tiltak og lange planer

- Vi bruker mye tid på å klargjøre hva som er utfordringen. Vi er opptatt av at små tiltak gjør en stor forskjell. For eksempel kan det å erstatte sukkerrik brus med lettbrus bety en betydelig reduksjon i inntak av sukker og dermed daglig kaloriinntak. Dette kan synes som en liten og kanskje ubetydelig endring for familien, men kan føre til at vektøkningen stopper opp eller avtar, sier Lekhal.

 Familiene får kostholdsråd mot store måltider, uregelmessig spising, sukkerdrikke, sjokolade og desserter og for stort inntak av sukker og fett.

- Vi jobber med å legge en langsiktig plan for å endre livsstilen, og definerer både kortsiktige og langsiktige mål, sier Lekhal.

Barna og ungdommene kommer til time på senteret hver tredje måned, men de får også oppfølging mellom timene.

- Det viktigste vi gjør er å etablere oppfølging lokalt der pasienten bor. Vi jobber derfor med å gi kompetanse til helsestasjon og fastlege.

Fedme kan gi psykiske problemer

Psykiske lidelser kan gi fedme, viser flere studier. Men fedme gir i seg selv risiko for depresjon og psykiske problemer, viser en norsk studie fra HUNT forskningssenter.  

- Årsak-virkning kjenner vi ikke godt nok til. Både hos barn og voksne finner vi en sammenheng mellom alvorlig grad av fedme og psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Man ser at personer med ADHD har en økt grad av overvekt og fedme, forteller Samira Lekhal.

Ved behandlingssenteret i Vestfold jobber de også med barnas psyke.

- Forskning viser at mange barn med fedme har psykiske utfordringer, så ikke sjelden jobber vi med andre faggrupper, som BUP og barnevern, sier Samira Lekhal.

Skyld og skam

Et dårlig selvbilde er en del av fedmeproblematikken. Overvekt kan gi skamfølelse hos barn og unge.

TV, film og reklame forsterker idealene om den slanke kroppen, mens den tykke kroppen latterliggjøres.

- For mange, spesielt ungdommene, er det betydelig skamfølelse rundt spising og egen kropp. At barna er hos oss for å forandre kroppen, men likevel ikke skal mislike den, er en kjempeutfordring, forteller Lakhal.

Behandlerne bekjemper skam med trygghet og allianser:

- Skammen prøver vi å møte på en respektfull måte. Vi forsøker å skape en pasient- behandler allianse som er trygg og hvor det er rom for å diskutere vanskelige ting, forteller Lekhal.

Det er jentene som plages mest.

- Vi ser klart at en del føler forakt for egen kropp. Det handler ikke bare om det estetiske, men også erfaringen av at kroppen ikke kan brukes til det man ønsker å bruke den til.

Det at den overvektige kroppen ikke så lett kan brukes til å løpe, gå på ski og danse, bruker behandlerne til å motivere ungdommene til livsstilsendring. Men å få et godt forhold til kroppen er et langt lerret å bleke.

 - Det å lære seg å akseptere kroppen sin, det er svært. Det er en prosess som går livet igjennom, og vi klarer ikke å løse det alene, sier Lekhal.

Ønsker mer fokus på barn

Tilnærmingen til barnefedmeproblemet på Senteret for sykelig overvekt i Vestfold er den samme som tilbys ved andre helseforetak i Norge: Foreldrene er fokuspunktet. Livsstilsendring for hele familien står sentralt. Mor og far skal bli flinkere til å sette grenser og bli bedre rollemodeller.

Internasjonale studier på familiebasert behandling har vist at slike tiltak har virkning, men bare om foreldrene klarer å følge programmene og holde motivasjonen oppe over tid. Og selv da er slik veiledning ingen rask og enkel kur mot barnefedme.

Å behandle overvekt og fedme hos barn tar tid, er frustrerende, vanskelig og dyrt, skriver en gruppe amerikanske forskere i en oversiktsartikkel om tiltak mot barnefedme.

Den familiebaserte behandlingsmetoden møter også kritikk fra forskerhold:

– Man forsøker altså å påvirke barns vektrelaterte atferd gjennom foreldrene. Tanken er at hvis foreldrene skjerper seg, så vil barna skjerpe seg. Det finnes imidlertid ikke bevis på at behandlingsresultatene blir bedre ved å involvere foreldrene på denne måten, sa doktorgradsstipendiat Ellen Ersfjord ved Norsk senter for barneforskning ved NTNU til forskning.no tidligere i år.

Hun har forsket på to behandlingstiltak for overvektige barn, og oppfordrer behandlerne til å involvere barna mer i omleggingen av kost og aktivitet.

- Selv om det er barna man forsøker å nå, blir de altså ikke sett som viktige endringsaktører… Min forskning viser at vi burde ha mer tillit til ungene, sier Ersfjord.

Heller ikke på senteret i Vestfold kommer resultatene lett.

- Upubliserte tall fra oss og internasjonal forskning viser at man med en fem til ti prosent reduksjon i graden av fedme, kan redusere helserisikoen betydelig. Noen lykkes vi bedre med, andre dårligere, sier Lekhal.

Hun peker på at det kan være behandlingen, og ikke omsorgspersonene, det er noe galt med når barna ikke går ned i vekt.

- Vi har fortsatt ikke gode nok behandlingsmodeller for å bekjempe barnefedme. Vestfold barnefedmeregister gir oss en unik mulighet til å forske på egne behandlingsresultater.

Foreløpig finnes det ikke tall på hvor godt behandling ved senteret virker på barna, men den kliniske virksomheten ved senteret drives parallelt med forskning.

-  Vi samler informasjon om barnet, som vekt, vektutvikling under behandling, risiko for følgesykdom og opplysninger om foreldrene så vi kan se på arvelige forhold, forteller Lekhal.

Forskning skal finne beste tiltak

Det tilbys få andre behandlingstiltak i Norge enn familiebasert veiledning og helsesjekk av overvektig barn og unge.

Kirurgi mot overvekt brukes på voksne, men dette er svært omdiskutert når det gjelder de yngre. I forskningsprosjektet 4XL er hundre sykelig overvektige tenåringer med, og halvparten av dem skal opereres. Nedre aldersgrense er 13 år, og de unge må ha vært gjennom puberteten.

– Hensikten med studien er å avklare om det er trygt og effektivt å operere ungdom med sykelig overvekt i Norge, uttalte Lekhal til NRK.

Flere studier er på gang når det gjelder å finne ut av hva som virker og ikke virker på barn med overvekt og fedme.

- Det kliniske tilbudet for å bistå denne gruppen er økende, men effekten av de ulike tiltakene er ikke godt dokumentert, heter det på Kunnskapssenteret for helsetjenesten sine nettsider.

Kunnskapssenteret har derfor satt i gang en kartlegging av tiltak mot barnefedme. Målet er forskningsbasert kunnskap om effekten av behandlingstilbudene. Kartleggingen blir ferdig tidlig neste år.