Lars Bjergene i sjuende klasse på Kolbotn skole testet ut om lakseyngel kunne leve av matavfall - i dette tilfellet makrell.  (Foto: Nora Heyerdahl)
Lars Bjergene i sjuende klasse på Kolbotn skole testet ut om lakseyngel kunne leve av matavfall - i dette tilfellet makrell. (Foto: Nora Heyerdahl)

Hva skjer når barn får forske?

Kan jeg fôre opp lakseyngel på matavfall? lurte Lars Bjergene. Han testet det ut og la fram resultatet for forskere på «Hvorfor det?»-messen lørdag.

«Hvorfor det?»

«Hvorfor det?» er en forskningsmesse for barn, der de viser fram forskning på selvvalgte spørsmål for lokalmiljøet og en jury av forskere.

Disse gir barna grundige tilbakemeldinger og kårer vinnere som får ekstrapremier. Alle deltakerne bruker nysgjerrigper-metoden. Det er er en vitenskapelig metode i seks trinn som barn kan lære å bruke.

Lørdag la de 60 deltakerne frem resultatene fra forskningen sin da messen ble holdt på Rosenholm Campus på Kolbotn i Oslo.

Messens prisvinnere

Trinnpriser for beste prosjekt, vurdert av dommere med forskerbakgrunn: 

3. trinn:

- Hvordan reagerer katter på musikk? (Bror og Frida)

- Hva slags legobåter flyter best?  (Theodor, Kasper og Didrik)

4. trinn:

- Hvorfor flyter epler når pærer synker? (Charlotte)

- Hvilken sjokolade liker folk best, lys eller mørk? (Jo Erlend og Ulrik) 

5. trinn:

- Er det sammenheng med hva barn får i matpakkene sine og det de faktisk liker? (Jenny og Martine)

- Støv, allergi og kosedyr. Hvor farlig er bamsen min? (Ida Amalie og Lara)

6. trinn:

- Er hilsing smittsomt? (August og Elsa)

7. trinn: 

- Hva synes jenter i 7. klasse om håret sitt? (Aurora og Suzanne) 

 

Publikumsprisen, avgjort ved avstemning blant alle deltakere og besøkende: 

- Vokser laks bedre på matavfall en sardiner fra andre land? (Lars)

- Hvem er lykkeligst av barn i Sri Lanka og barn i Norge? (Mons og Aron)

- Hvor fort kjører bilene i Fjellveien? (Vilja og Jostein)

 

Fantasiprisen for mest kreative spørsmål, avgjort av en barnejury: 

Hvorfor blir våte ting mørke? (Linnea)

I januar leste Lars Bjergene i sjuende klasse på Kolbotn skole i Oslo en artikkel i avisen Dag og tid om at norsk oppdrettslaks fôres opp på søramerikansk ansjos.

I artikkelen leste han at Norge i 2014 importerte nærmere 150 000 tonn fiskeolje og 100 000 tonn fiskemel fra Peru. Det som provoserte Lars mest, var CO2-utslippene fra transporten.

– Jeg skjønte ikke at dette ikke kunne gjøres på en enklere måte!

Lars tok saken i egne hender og ville teste et alternativ han hadde stor tro på. Hypotesen hans ble at det ville gå an å fôre lakseyngel med matavfall istedet.

Lars er en av 60 elever fra tredje til syvende klasse ved Kolbotn Skole som viste frem forskningsprosjekter som de har jobbet med på fritiden de siste ukene, på «Hvorfor det?»-messen lørdag.

De har alle brukt nysgjerrigpermetoden i prosjektene sine. Det er en forskningsmetode som barn kan lære å bruke.

Forsket på matavfall som laksefôr

– Jeg dro til Universitetet på Ås og fikk tak i tolv lakseyngel. De tok jeg med hjem og hadde i to boller. Den ene gruppen skulle jeg fôre med vanlig laksefôr og den andre med matavfall – makrell jeg hadde i fryseren. Problemet var at de døde så tidlig at jeg ikke fikk forska ordentlig på dem!

Da fisken døde snakket Lars med forskere, blant annet fra akvariet i Drøbak. Han forklarer at de trodde det ville gått an å fôre fiskene på matavfall, og ga ham ulike forklaringer på hvorfor yngelen kan ha dødd så fort.

– Når du gir laks mat, så kan det være at tarmsystemet deres ikke tåler det, og de vil bæsje så mye at det kan ødelegge økosystemet på det stedet de er. Det kan være grunnen til at de døde. 

Engasjementet til Lars døde ikke med laksen. Han har en klar beskjed til alle som liker å kose seg med sjømat.

– Kort sagt: Ikke spis oppdrettslaks! Hvis alle boikotter det så må hele systemet forandres. 

Er barn lykkeligst i Norge eller på Sri Lanka?

Lars er ikke den eneste som har latt seg rive med av prosjektet sitt.

– Det er gøy å forske på det man selv vil. På skolen gjør alle det samme og har de samme svarene. Her kan man ikke ta feil!

Det sier Mons, som går i femte klasse. Da han var på ferie på Sri Lanka med familien i vinter, gjorde han like gjerne feltarbeid for «Hvorfor det?»-prosjektet sitt der.

Samtidig intervjuet kompisen Aron barn hjemme i Norge. Sammen har de undersøkt sammenhengen mellom levestandard og lykke i prosjektet «Hvem er lykkeligst?». Aron forklarer at de fant statistikk over lykke i de ulike landene i forkant.

Både Lars, Mons og Aron fikk publikumspris for prosjektene sine.

Mons og Aron i femteklasse på Kolbotn skole foran presentasjonen sin om barn i Norge og på Sri Lanka. (Foto: Nora Heyerdahl)
Mons og Aron i femteklasse på Kolbotn skole foran presentasjonen sin om barn i Norge og på Sri Lanka. (Foto: Nora Heyerdahl)

– Hypotesen vår var at barn på Sri Lanka er lykkeligst fordi de ikke er like grådige og ikke har like mye penger som oss. Vi undersøkte dette ved å stille tolv norske og tolv srilankiske barn de samme spørsmålene, sier han.

Spørsmålene de unge forskerne stilte, var for eksempel hva som gjorde barna glade, hvor mange leker de hadde, hva de ville bli når de ble store og om de trodde verden kom til å bli bedre eller dårligere når de ble voksne.

På det siste spørsmålet var tendensen at de norske barna mente verden kom til å bli dårligere, og de srilankiske barna mente verden kom til å bli bedre. Guttene mener svarene viser at penger ikke er avgjørende for hvor lykkelig man er.

– Man burde være snille mot andre og ikke være grådig fordi man blir gladere selv når man er snill mot andre! Vi ville forske på dette for å vise at norske barn kan ha det ille selv om de er rike, og srilankiske barn kan ha det bra selv om de er fattige, konkluderer Mons.

– Hypotesen vår var at barn på Sri Lanka er lykkeligst fordi de ikke er like grådige, og ikke har like mye penger som oss. Vi undersøkte dette ved å stille tolv norske og tolv srilankiske barn de samme spørsmålene, sier Aron. (Foto: Nora Heyerdahl)
– Hypotesen vår var at barn på Sri Lanka er lykkeligst fordi de ikke er like grådige, og ikke har like mye penger som oss. Vi undersøkte dette ved å stille tolv norske og tolv srilankiske barn de samme spørsmålene, sier Aron. (Foto: Nora Heyerdahl)

Inspirert av amerikanske «science fairs»

«Hvorfor det?»-messen drives av en gruppe engasjerte foreldre, men det var nasjonal koordinator Ruth Aga som tok initiativet til å ha forskningsmesse for barneskoleelever på Kolbotn.  

Da hun og familien for noen år siden bodde et år i USA var datteren hennes med på skolens «Science Fair». Forskerutstillingen for barn inspirerte henne. I år arrangerer Aga og andre engasjerte foreldrene «Hvorfor det?» for fjerde gang.

Etter hvert fikk hun penger fra Norges Forskningsråd og DNB-stiftelsen til å utvikle et konsept som flere skoler kunne bli med på, og Aga trappet legejobben ned til en femti prosent stilling for å kunne jobbe med «Hvorfor Det?».

– Det er kjempegøy! Nå har Skøyen skole i Oslo og Singsaker skole i Trondheim har arrangert messer, og flere skoler er i planleggingsfasen.

Se en informasjonsvideo om Hvorfor det? her:

Ruth Aga tror frivillighet og frihet er viktig for at barna skal oppleve læringsglede og ha det gøy.

 – Det er mange unger som ikke alltid trives i klasserommet, enten fordi de får for store eller for små utfordringer, som trives her fordi det er en arena der de kan vise fram hva de klarer når de får litt frihet.

Blant årets deltakere på Kolbotn finner vi prosjekter som viser engasjementet for nabolaget, miljøvern, hvordan mennesker har det sammen og rik/fattig-problematikk. 

Aga kommer med et eksempel på at barna her har vært med på å gjøre en forskjell der de bor

– Vilja og Jostein i femte klasse syntes at bilene kjørte litt fort i veien deres. Nå har de målt farten på bilene, og snakket med kommunen og politiet. De fant ut at bilene kjørte for fort og fikk kommunen til å sette opp et skilt der bilene får tilbakemelding om farten sin. Det er ganske kult!

Powered by Labrador CMS