Risikerer sosial isolasjon

Unge i familier med dårlig råd har økt risiko for mindre vennekontakt på fritiden. Det er også mer sannsynlig at disse undommene deltar sjeldnere i organiserte fritidsaktiviteter.

(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Det viser Mira Sletten i sin nye doktoravhandling. Hun er sosiolog og stipendiat ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Sletten har benyttet data fra tre tidligere NOVA-studier som blant annet omhandler ulike sider ved fattigdom og sosial isolasjon blant unge.

De nye analysene viser også at unge i familier med dårlig råd har et dystrere syn på framtida enn jevnaldrende, og høyere risiko for å føle seg upopulære.

Forventninger om lykke og arbeid

Sletten mener vi ikke kan se bort fra hvordan ungdom oppfatter seg selv, hvis vi vil undersøke konsekvenser fattigdom i ungdomstiden kan ha på sikt.

Sosial posisjon i ungdomstiden ser ut til å forme forventninger om hva du kan oppnå som voksen.

Mira Sletten, stipendiat ved NOVA.
Mira Sletten, stipendiat ved NOVA.

- Mine funn viser at både sosial status og opplevelsen av egen popularitet i venneflokken, ser ut til å påvirke hvordan unge handler mot framtida og tenker om mulighetene sine, sier Sletten til forskning.no.

- Unge som kommer fra familier med trangere økonomiske kår, ser mer pessimistisk på utsiktene sine, særlig hva angår forventninger om lykke og faren for å stå uten arbeid, sier hun videre.

- Lite attraktiv hjemmearena

Sletten mener det er vanskelig å svare klart på hvorfor unge i familier med dårlig råd risikerer å være sjeldnere sammen med venner på fritida - og i mindre grad delta i aktiviteter.

- Vi har kontrollert for foreldrene som pådrivere for ungenes deltakelse i organiserte aktiviteter, det er ikke kun forskjeller i foreldrenes holdninger som forklarer mindre deltakelse.

- Mine analyser peker mot at økonomien spiller inn, for eksempel for samvær med venner hjemme. En grunn kan være at ungdom fra familier med dårlig råd i mindre grad har en hjemmearena som er attraktiv for samvær med venner.

- Kanskje har familien mindre plass, de mangler ulike teknologiske underholdningsartikler eller de har ikke mulighet til å tilby mat og drikke til venner som er på besøk, sier Sletten.

Men; hun mener det blir for for enkelt å hevde at dette er en hovedforklaring til den subjektive opplevelsen av å være mindre populær.

En svak kobling

Det at ungdom i familier med dårlig råd deltar mindre sosialt, forklarer i liten grad den subjektive opplevelse av å stå utenfor, ifølge Sletten - i motsetning til hva man kanskje skulle tro.

- I utgangspunktet hadde jeg trodd koblingen skulle vært sterkere. Det er ikke nødvendigvis en sammenheng her. Det er interessant i forhold til hvordan man ofte bruker begreper som sosial eksklusjon.

- Ofte er det den sosial deltakelsen som måles, og så tar man for gitt at den subjektive opplevelsen henger tett sammen graden av deltakelse, sier Sletten.

En mulig forklaring

NOVA-forskeren spekulerer på om en forklaring kan ligge i at den sosiale posisjonen til en ungdom handler om mer enn mulighetene til å delta i aktiviteter.

- Som ungdom er man ikke et frittstående individ som opererer helt uavhengig av familien.

- Å undersøke hva ungdom gjør på fritiden, eller forbruker er ikke nok, sier Sletten.

- Man er en del av en familie, og familier med dårlig råd kan ha noen trekk som gir lavere status, som for eksempel rusproblematikk eller psykisk sykdom, fortsetter hun.

Ferie, bil, dele soverom?

For å definere familier med dårligere råd har Sletten brukt forskjellige indikatorer, men ikke inntektsopplysninger. I stedet vektlegges de unges perspektiv.

I en av artiklene analysene bygger på, har ungdom fått spørsmål om hva slags teknologiske ting de har hjemme, som dvd, spillmaskiner og pc.

I en annen er ungdommene spurt om familien har bil, om de har vært på ferie det siste året og om de unge deler soverom.

Ungdommer har også blitt spurt om de selv mener familien de siste to årene har hatt god eller dårlig råd. Rundt 5 prosent svarer at de har dårlig råd.

Referanse:

Mira Sletten. Å ha, å delta, å være en av gjengen. Velferd og fattigdom i et ungdomsperspektiv. Doktoravhandling utført ved UiO, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, det samfunnsvitenskapelige fakultet.

Powered by Labrador CMS