Det er et av funnene i en kunnskapsgjennomgang av 93 studier fra en rekke land som Folkehelseinstituttet (FHI) har gjennomført.

Studiene, som er gjennomført i USA, Italia, Canada, Spania, Norge, Danmark, Japan, Australia og Storbritannia, har sett på covid-19-pandemiens konsekvenser for barn og unges liv og helse. Flere av studiene har sett spesifikt på mishandling av barn.

Fire studier fra USA målte antall innrapportere tilfeller av mishandling til barnevern og politi før og etter covid-19. De fant en markant nedgang i antall innrapporterte saker på mellom 8 og 52 prosent.

– Det går på tvers av tidligere solid kunnskap om at det i krisetider vil være en oppgang. Det kan skyldes at det har vært mindre kontakt mellom barn og familier og de yrkesgrupper som plikter å rapportere ved mistanke om mishandling, som lærere, uttalte FHI-forsker Heid Nøkleby under et webinar i regi av Bufdir onsdag.

To studier fra Australia og Tyskland viste også en sterk nedgang i antall barn og ungdom som kom til akutt legevakt, noe som bekymrer forskerne.

Utsatte grupper

Nøkleby sier studiene tyder på at de barna som er mest utsatte under en nedstengningen er barn som er utsatt for mishandling i hjemmet og som ikke blir fanget opp, barn med lærevansker og funksjonshemninger som får mindre hjelp, seksuelle minoriteter som får mindre handlingsrom, samt barn i familier med store belastninger knyttet til arbeid, økonomi og relasjoner.

Nøkleby sier FHI ikke har undersøkt i hvilken grad de internasjonale studiene er overførbare til Norge, og peker på at det er forskjeller mellom landene når det gjelder grad av offentlig støtteordninger og forskjellen mellom fattige og rike, noe som kan påvirke resultatene.

– Men vi kan samtidig tenke oss at prinsippene er de samme, sier hun.

15 prosent opplevde vold eller overgrep

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er blant dem som har gjort forskning på norske ungdommer under pandemien.

En ny rapport viser at omkring 15 prosent av ungdommene som deltok i undersøkelsen, fortalte om minst én form for vold eller overgrep ukene skolen var stengt. Den mest hyppige forekomne formen for vold var psykisk vold, etterfulgt av seksuelle overgrep på nett, vitne til vold i hjemmet, fysisk vold og seksuelle overgrep av en voksen.

Undersøkelsen er gjort blant et representativt utvalg på 3.575 ungdommer i alderen 13–16 år ved 30 ulike skoler.

Ungdom som fortalte om volds- og overgrepserfaringer under skole-nedstengingen, hadde i all hovedsak opplevd dette hjemme, ifølge rapporten.

Når det gjaldt seksuelle krenkelser og overgrep på nett, sa over halvparten at de hadde opplevd dette for første gang da skolene var stengt.

Jenter langt mer utsatt

Rapporten viser at jenter var mer utsatt for nesten alle former for vold og overgrep sammenlignet med guttene. Kjønnsforskjellen er større og mer gjennomgående sammenlignet med funn fra en tidligere studie året før.

Ungdom i lavinntektsfamilier og der foreldrene hadde psykososiale vansker, var mer utsatt for alle former for vold og overgrep under skolenedstengingen, sammenlignet med ungdom uten slike belastninger i familien.

Nesten en tredel av ungdom med noe grad av selvrapportert funksjonsnedsettelse eller ADHD/ADD forteller om volds- og overgrepserfaringer mens skolene var stengt. Dette er dobbelt så stor andel sammenlignet med ungdom uten funksjonsnedsettelser.