Den nye studien tyder på at det kan være bra for barnas tenner at mor har inntatt en høy dose D-vitamin under graviditeten. Det er imidlertid behov for mer forskning til, og gravide bør fortsatt holde seg til helsemyndighetenes anbefalinger. (Foto: Dmytro Zinkevych / Shutterstock / NTB scanpix)

Høy dose D-vitamin under graviditeten forebygger emaljefeil hos barn

Forskerne oppfordrer myndigheter til å gå gjennom sine anbefalinger til gravide.

En ny studie, gjort av forskere fra Copenhagen Prospective Studies on Asthma in Childhood (COPSAC), har funnet en sammenheng mellom et høyt D-vitamintilskudd under graviditeten og nedsatt risiko for emaljefeil hos barn.

Studien, som nettopp har blitt publisert i tidsskriftet JAMA Pediatrics, viser at barn av mødre som under graviditeten har fått en høy dose D-vitamin, har nesten 50 prosent lavere risiko for emaljefeil, sammenlignet dagens anbefalte dose.

Forskerne bak den nye studien har siden 2010 fulgt en kohort (en avgrenset gruppe av personer som studeres over en gitt tidsperiode, red.) på 623 gravide kvinner – opprinnelig for å undersøke hvilke effekter D-vitamin har på astma hos barn.

Halvparten av kvinnene ble tilfeldig valgt ut til å få et daglig D-vitamintilskudd på 400 enheter (IE), som er den dosen både norske og danske helsemyndigheter anbefaler, mens den andre halvparten fikk et tilskudd på 2800 enheter.

Ved senere studier av barnas tenner, seks år etter fødselen, har forskerne kommet fram til at:

  • 44 av 160 (28 prosent) av barna i lavdosegruppen har emaljefeil.
  • Det samme gjelder 26 av 172 (15 prosent) av barna i høydosegruppen.

Konsekvenser for folkehelse

Hva er emaljefeil?

Emaljefeil – eller emaljedefekter – oppstår når tennene blir dannet og har derfor ikke noe å gjøre med tannpuss.

Den defekte emaljen er mindre solid og vil derfor slites ned lettere enn en sunn emalje.

Områder med emaljefeil vil ofte ha en brunlig eller en gulaktig farge i forhold til resten av tannen, og siden den er mer porøs, vil det lettere oppstå hull.

Det er første gang forskere har sett på sammenhengen mellom D-vitamin og emaljefeil. Derfor kommer resultatet som en overraskelse.

Resultatene vekker begeistring hos professor Hans Bisgaard, som er leder av forskningsenheten COPSAC, og som sammen med doktorgradsstudent Pia Elisabeth Nørrisgaard er en av hovedforskerne bak den nye studien.

– Effekten vi har sett, er større enn det vi hadde turt å håpe på. En halvering er sjelden i slike studier, og det kan få en betydelig folkehelseeffekt, forteller han.

Bisgaard vil gjerne undersøke fenomenet nærmere, men resultatet er så klart at det kan stå alene, mener han.

– En god studie

Tannhelsen til barn har utviklet seg i riktig retning gjennom en årrekke. Likevel har man hatt problemer med å få bukt med emaljeproblemer. Problemet er at årsaken til problemene ikke har vært kjent.

Louise Bjørkholt Andersen, som er lege ved danske Herlev Hospital og tidligere har forsket på konsekvensene av mangel på D-vitamin under graviditeten, er også positivt innstilt til den nye studien.

– Jeg synes det er en god studie, og resultatene er veldig spennende. Kohorten er ikke veldig stor, men siden studien er en randomisert klinisk studie, har resultatene likevel stor validitet, og det tyder på at det er snakk om en årsakssammenheng, sier hun.

Oppfordrer myndighetene til å endre anbefalingen

Hans Bisgaard oppfordrer danske helsemyndigheter om å lytte til den nye forskningen og endre sine anbefalinger.

Men helsemyndighetene er som regel forsiktige med å gjøre det.

Vi har tidligere rapportert om at et for høyt vitamin D-inntak kan være skadelig.

– Grunnen til at de ikke anbefaler det, er oppfatninger om at en høy dose D-vitamin kan føre til bivirkninger, blant annet nyresvikt. Men det er helt ubegrunnet og stammer fra dyreforsøk, sier Bisgaard.

Han legger dessuten vekt på at det i de tilfellene der man har sett bivirkninger, har vært snakk om mye større doser av D-vitamin enn det som er brukt i den nye studien.

Fortsatt tvil om høye doser er skadelig

Louise Bjørkholt Andersen tviler også på om myndighetene vil la seg påvirket av de nye resultatene – særlig fordi det er snakk om en sjudobling av dosen.

– De nåværende anbefalingene er nok forsiktig satt, men jeg tror myndighetene vil være tilbakeholdene med å anbefale så høye doser, siden det fortsatt er tvil om veldig høye D-vitaminnivåer kan ha negative helseeffekter. Det skal mer forskning til før de kan øke anbefalingene så mye, sier hun.

Louise Bjørkholt Andersen mener man med fordel kunne fordoble eller tredoble den anbefalte dosen.

– Små økninger i D-vitaminnivå kan ha veldig positive effekter, siden veldig mange har mangel på D-vitamin i vinterhalvåret, fortsetter hun.

Videnskab.dk har kontaktet den danske Sundhedsstyrelsen for å få en kommentar. Les svaret i boksen under artikkelen.

Mer forskning kreves

Den nye studien viser også at en høy dose D-vitamin kan bidra til å beskytte barn mot astma og beinskjørhet.

– Det er fascinerende at et vitamintilskudd under graviditeten kan ha effekt i tre ulike organsystemer hos barna, sier Hans Bisgaard.

Han mener det er forsket lite på betydningen av vitamintilskudd under graviditeten.

– Det er helt nytt at man allerede i fostertilstanden kan påvirke helsen hos barn ved hjelp av vitamintilskudd, sier han.

Han forsikrer dessuten om at det vil bli foretatt videre forskning på feltet – blant annet oppfølgende studier av barna.

Referanse:

P.E. Nørrisgaard mfl: «Association of High-Dose Vitamin D Supplementation During Pregnancy With the Risk of Enamel Defects In Offspring», JAMA Pediatrics (2019), DOI: 10.1001/jamapediatrics. 2019.2545 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Sundhedsstyrelsen: En studie er ikke nok

Vi har lagt fram den nye studien for Sundhedsstyrelsen.

Overlege Christine Brot svarer i en e-post: «Sundhedsstyrelsen bygger anbefalingene sine på en samlet vurdering av forskningen på området. Det er derfor ikke nok med en enkelt studie for å endre på anbefalingene. Det krever flere store studier som peker i samme retning.»

Ifølge Brot bygger Sundhedsstyrelsens anbefalinger på grundige nordiske og internasjonale gjennomganger av den samlede vitenskapelige litteraturen om emnet, der man ser på både de positive og negative effektene.»

Hun avslutter: «Sundhedsstyrelsens anbefalinger bygger dessuten på et forsiktighetsprinsipp, der det tas et stort hensyn til at det ikke må være skadelige virkninger på mor eller barn. Når Sundhedsstyrelsen oppdaterer anbefalingene sine, snakker vi med en rekke eksperter og vurderer den nye forskningen på området.»

Powered by Labrador CMS