Sommeren 2016 skjedde det noe. Plutselig dukket det opp rare individer eller gjenger, zombieaktig subbende igjennom terrenget med det stirrende blikket limt til mobiltelefonen.

De spilte så klart Pokémon GO.

Til bekymring og forargelse for noen, som advarte om både kriminalitet og farene for påkjørsler og personlig havari i en eller annen grøft. Bokstavelig talt.

Men andre var begeistret.

Endelig ville den late ungdommen få rumpa si ut på tur, håpet en lege på trykk i British Medical Journal. Ja, kanskje kunne de til og med oppfylle myndighetenes anbefalinger om 150 minutter med fysisk aktivitet i uka.

Nå har amerikanske forskere undersøkt akkurat dette. De fulgte den fysiske aktiviteten til over 500 mennesker mellom 18 og 35 år, i fire uker før og seks uker etter at de lastet ned Pokemon GO.

Resultatene er litt skuffende.

Midlertidig økning

Deltagerne rørte seg mer den første uka etter at spillet var lastet ned. Aktivitetsnivået økte moderat, med litt under 1000 skritt om dagen, fra et gjennomsnitt på 4256 skritt om dagen. Det tilsvarer omtrent 11 minutter ekstra gåing i døgnet.

En kontrollgruppe som ikke hadde lastet ned spillet, hadde ingen slik økning.

Men så gikk det jevnt nedover.

Før seks uker var omme, hadde aktiviteten sunket til samme nivå som før spillet.

Vet ingenting om barn

Hva denne forskningen sier om virkeligheten, er så klart en annen sak.

Studien ble altså gjort på unge voksne, og det er mulig at situasjonen er annerledes blant de yngre spillere.

Deltagerne er trolig heller ikke representative for befolkningen generelt. De ble hanket inn via nettstedet MTurk, som rekrutterer folk til småjobber.

Men sammensetningen av mennesker som er innom MTurk er ikke den samme som i resten av befolkningen når det gjelder faktorer som kjønn, alder, personlighet og politisk ståsted.

En annen ting er at deltagerne måtte ha en iPhone 6. Den har nemlig innebygd skritteller, som forskerne kunne hente ut data fra. Det er vel heller ikke sikkert at iPhone 6-eiere er representative for den samlede gruppa med Pokémonspillere.

Gammel Pokémonfrykt

Dermed er det vel fortsatt mulig å håpe på at spillet i hvert fall sender noen rumper på en ekstra runde rundt kvartalet.

Enkelte mener at det også kan tenkes å være andre gevinster ved spillet, for eksempel at unge oppsøker minnesmerker og kjente bygninger på håpefull jakt etter Snorlax eller Dragonite.

Og for den som fortsatt mener at Pokémon GO er en farlig syssel som vil korrumpere den oppvoksende slekt, kan vi kanskje minne om at frykten slett ikke er ny.

Allerede i 2002 rykket bekymrede biologer ut. En undersøkelse hadde vist at barneskolebarn var flinkere til å kjenne igjen pokémon enn vanlige arter i naturen.

Og sånn går no dagan.

Referanse:

K. B. Howe, C. Suharlim, P. Ueda, D. Howe, I. Kawachi, E. B. Rimm, Gotta catch’em all! Pokémon GO and physical activity among young adults: difference in differences study, BMJ, desember 2016.