– Dette er helt fantastisk!

For professor Hans Bisgaard fra Københavns Universitet har mange års forskning på årsakene til barneastma nå nådd sitt høydepunkt.

I en studie som nettopp er publisert i New England Journal of Medicine, slår han fast, sammen med en rekke kolleger, at risikoen for astma daler med 30 prosent hvis mor har tatt fiskeolje i tredje trimester (de siste tre månedene av graviditeten).

– Det er ganske voldsomt. Hvis vi kan forebygge en tredjedel av tilfellene av barneastma med fiskeolje, er dette en stor endring i måten å forebygge en sykdom som vi har forsøkt å forstå gjennom mange år, sier Bisgaard, som er leder av Dansk BørneAstma Center og professor i barnesykdommer ved Københavns Universitet.

Omkring 235 millioner mennesker er rammet på verdensplan. Rundt en ti prosent voksne i Norge har astma, og omtrent det samme tallet gjelder antakelig for barn rundt ti år, ifølge Folkehelseinstituttets informasjon om astma i Norge.

Genvariant øker effekten

Forskerne målte nivået av omega 3-fettsyrer i de gravide kvinnenes blod da forsøket gikk i gang, og sammenlignet dette med kvinnenes genetiske profil.

Målingene tegner et tydelig bilde at en spesiell gruppe kvinner har ekstra nytte av fiskeolje. Det gjelder de kvinnene som spiser minst fisk, og som samtidig har en spesiell variant av genet FADS – varianten GG, som gjør det vanskeligere å omsette fiskeolje i kroppen.

Effekten på astmaforebyggelse er over 50 prosent, sammenlignet med de som fikk placebo.

– Funnet er spennende i seg selv, men vi kan også ta neste skritt og peke ut den delen av befolkningen som vil ha spesiell nytte av fiskeolje. Det gir muligheter for presis forebygging, konstaterer Bisgaard.

Studie får ros

Han får støtte av en kommentar i New England Journal of Medicine. Fettsyreforsker Christopher E. Ramsden påpeker at det er en sterk, dobbeltblind, randomisert, placebokontrollert studie.

Han jobber ved National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, NIH.

Susanne Hansen gjorde tidligere i år en registerstudie. Da var hun forsker ved Center for Føtal Programmering ved Statens Serum Institut. Hennes studie tydet også på at fiskeolje beskytter mot utviklingen av astma, antagelig helt opp til 20-årsalderen.

Hansen roser den nye studien, spesielt fordi nivå av flerumettede fettsyrer ble målt i begynnelsen av studien.

– Det er interessant at effekten ser ut til å være størst blant mødre med lavt startnivå av EPA og DHA. Det blir spennende å følge barna på lang sikt for å se om effekten fortsetter når de blir eldre enn fem år, sier Hansen, som nå arbeider som klinisk epidemiolog ved Forskningscenter for Forebyggelse og Sundhed under Region Hovedstaden.

Studien skal gjentas i USA

Hans Bisgaard understreker at det nå handler om å skaffe mer dokumentasjon.

Planen er å rulle ut en tilsvarende studie i USA i samarbeid med Harvard University, der det antagelig vil være enda lettere å lese av lignende resultater. Amerikanerne spiser bare halvparten så mye fisk som dansker – og enda mindre enn de kvinnene som hadde mest nytte av fiskeolje i det danske forsøket.

– Hvis vi kan gjenta resultatene der borte, må det være opp til WHO eller andre å ta det videre ut i verden. Tenk hvis det gjelder over hele verden. Det ville være stort, mener Bisgaard.

Forteller kanskje om diabetes

Studien kan faktisk peke mot enda større muligheter.

Bente Klarlund Pedersen, som er leder av TrygFondens Center for Aktiv Sundhed ved Rigshospitalet, mener studien er veldig spennende og veldig solid.

Hun lurer på om effekten av fiskeolje kan overføres til andre sykdommer.

– Dette er ren spekulasjon, men fiskeolje har kanskje en antiinflammatorisk effekt. Det kan være det som senker risikoen for astma. I så fall kan fiskeolje påvirke risikoen for blant annet insulinresistens, som henger sammen med diabetes og høyt blodtrykk. 

– Det kunne være spennende å kalle inn barna om 15 år og se om de har mindre insulinresistens, mener Pedersen, som også er professor ved Institut for Klinisk Medicin ved Københavns Universitet.

Følges gjennom livet

Slike forsøk er faktisk allerede i gang, forteller Bisgaard.

I en tidligere gruppe mennesker som ble studert – med navnet COPSAC2000 – hos Dansk BørneAstma Center har 411 barn av astmamødre blitt fulgt gjennom det meste av livet. De blir nå undersøkt i sine 18. leveår.

En del av studien er å utsette dem for «metabolsk belastning», nærmere bestemt en litt guffen smoothie som består av en blanding av fett, sukker og protein, og studere hvordan de reagerer på den.

Planen er at barna fra den nye fiskeoljestudien fra gruppen COPSAC2010 skal få samme behandling når tiden kommer. For Bisgaard er overbevist om at effekten på astma også gjelder andre sykdommer.

Den store fiskeoljeundersøkelsen viser for eksempel at gutters IQ-nivå blir løftet opp på jentenes nivå i sine første leveår, og at graviditeten blir forlenget med noen dager – noe som er sunt for barna.

Fiskeolje endrer flere organer enn lungene

– Det fascinerende i studien er at vi påvirker andre organsystemer enn lungene. Dette kan være veldig fundamentalt, så jeg ville ikke bli overrasket hvis det blir en effekt på utviklingen av gikt, tarmsykdommer og lignende, der både gener og risikofaktorer overlapper med astma, sier Bisgaard.

– Jeg tror hele den gamle greske oppsplittingen av sykdommer i symptombaserte diagnoser er misvisende. For eksempel overlapper genetikken for diabetes, fedme og astma. Vi kan drømme om at astma er det første av disse inflammatoriske sykdommene som gir en modell for hva som kan ha en effekt senere i livet.

Ti ganger daglig inntak

I forsøket fikk 736 gravide kvinner en dose på hele 4000 milligram olje om dagen. Den ene halvparten fikk olivenolje (placebo), den andre halvparten fiskeolje.

Mengden er opp mot ti ganger større enn det typiske daglige inntaket, som vi får dekket ved å spise fet fisk to ganger i uken. Det er med andre ord noen solide doser, og kvinnene måtte ta det Hans Bisgaard kaller for «hestepiller».

Bisgaard påpeker også at fiskeolje tross alt har en pris, og at store mengder gir oppstøt med smak av fisk, så det er ikke sikkert at gravide bør endre sine vaner allerede i dag.

Dessuten vet ikke forskerne om fire gram fiskeolje om dagen er i overkant, for det er bare den dosen som er undersøkt. Det kan være nok med mindre doser.

Hold deg til de offisielle anbefalingene

Susanne Hansen fra Region Hovedstaden er forsiktig med å gi gravide råd om å øke inntaket av fiskeolje.

– Sunn fornuft er påkrevd, så det beste rådet er nok å følge myndighetenes anbefalinger om å spise 350 gram fisk i uken, der 200 gram bør komme fra fet fisk. Fiskeolje under graviditeten kan vurderes, spesielt hvis man ikke spiser fisk, men anbefalingene endres ikke før den samlede evidensen på området vurderes, sier hun.

Bente Klarlund Pedersen påpeker at kroppen som regel befinner seg i en «finstemt balanse».

– Vi skal jo heller ikke være totalt inflammasjonshemmet, påpeker hun.

Christopher E. Ramsden, i kommentaren i New England Journal of Medicine, helt på linje med de danske forskerne. Han understreker at kvinnene i studien har fått 15–20 ganger mer flerumettede fettsyrer enn en typisk amerikaner: «Før disse funnene kan omsettes til klinisk praksis, er det avgjørende å sikre at dosen ikke har noen bivirkninger på atferd, kognisjon eller på andre langsiktige parametere.»

Referanser:

H. Bisgaard, mfl: Fish Oil-Derived Fatty Acids in Pregnancy and Wheeze and Asthma in Offspring. New England Journal of Medicine, 29. desember 2016

S. Hansen, mfl: Fish oil supplementation during pregnancy and allergic respiratory disease in the adult offspring. Journal of Allergy and Clinical Immunology, 25. april 2016