Vi snoper for 5,5 milliarder - og får fete barn

Landsforeningen for kosthold og helse (LKH) har registrert en dramatisk økning i nordmenns inntak av søtsaker. Årlig snoper vi for 5,5 milliarder kroner. Barn og unge er storforbrukere.

Vi langer innpå sukker som aldri før. I snitt tilsvarende 180 sjokoladeplater pr. nordmann. Det betyr at noen og da ikke minst barn og unge - hiver innpå atskillig mer.

- Saft og brus tilfører mest sukker. Og her er barn og unge storforbrukere. Mye sukker kan gi feilernæring med alvorlige følger, sier forsker Lene Frost Andersen ved Institutt for ernæringsforskning, Universitetet i Oslo.

Hun har hatt ansvaret for den siste kostholdsundersøkelsen blant barn og unge - Ungkost 2000. Undersøkelsen ble gjennomført i 1999 blant 4 åringer, fjerdeklassinger (9 år) og 8. klassinger (13 år) og følger opp en tilsvarende undersøkelse blant 13- og 18-åringer, Ungkost 1993.

Sukkerslikkere

En ny side ved norske barns kosthold er alt sukkret som fyller magene. Ungkost viser at neste hver tredje elev får over 20 prosent av sin daglige energi fra sukker. Hver fjerde 8. klassing får over en firedel av energien fra dette høykonsentrerte karbohydratet.

Svært mye sukker kommer fra brus og saft, hos 8. klassingene nesten halvparten.

- Vi har ingen bevis for at sukker påvirker matinntaket eller forårsaker overvekt. Likevel er det grunn til å være på vakt - overforbruk av sukker medvirker til alvorlige livsstilssykdommer som diabetes og også kreft. Det vil neppe skade om skolene fjerner brusautomatene, sier Lene Frost Andersen.

Overvektige barn

I 1993 spiste to tredeler av 13- og 18-åringene for mye sukker og halvparten spiste for mye fett. Utviklingen siden den gang er lite lystelig: Mens 11 prosent av guttene var overvektige i 1993, veide 15 prosent for mye i 1999. Blant jentene gikk overvektgruppen opp fra sju til 11 prosent i perioden.

Fet fare

Om det er tvil om sukker kontra overvekt, er det derimot opplest og vedtatt blant forskerne at fett er en fare for både overvekt og hjerte-kar-sykdommer.

De norske elevenes fettinntak lå i Ungkost 2000 rundt øverste anbefalte grense på 30 prosent av energiinntaket. Rundt 14 prosent av energien kom fra det farlige mettede fettet. Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet anbefaler høyst ti prosent.

- Vi er nødt til å se nærmere på dette. Vi må se hvilke matvarer som bidrar med mest mettet fett og transfett. Om mulig vil vi også se på forholdet mellom elever i ulike geografiske områder, sier Lene Frost Andersen.

- I det fremtidige kostholdsarbeidet blant barn og unge bør vi fokusere på å redusere inntaket av brus og saft og øke inntak av frukt og grønt, sier ernæringsforskeren.

Dvaske Vesten

Stipendiat Lena Klasson Heggebø fra Nasjonalforeningen for folkehelsen karakteriserte den oppvoksende slekt som Generasjon XXL:

- Vi ser en stor vektøkning i hele den vestlige verden, og hos enkelte sub-grupper i u-land. Men det kjennetegnes ikke nødvendigvis av økt matinntak, men snarere redusert aktivitet. Vi er rett og slett blitt for dvaske, mener Heggebø.

I USA er halve befolkningen overvektig. Så ille er det ikke her hos oss, men vi kommer etter.

Ferske undersøkelser viser f.eks. at blant smågutter på ni år er 13 prosent overvektige. Vernepliktige har i gjennomsnitt lagt på seg 3,2 kilo fra 1983 til 1997. Jenter på 15 har lagt på seg i underkant av to kilo i samme periode.

Fete foreldre - fete barn

- Det er viktig å være klar over at vekt som barn og ungdom ofte fører til overvekt også som voksen. To overvektige foreldre - 80 prosent sjanse for at også barnet blir overvektig. Til sammenligning - hvis begge foreldre er slanke, er risikoen for overvektig barn redusert til ti prosent, sier Lena Klasson Heggebø.

(NTB)