Navn er mote. Og mote er i konstant endring.
Navn er mote. Og mote er i konstant endring.

Derfor har populære navn som Ingrid og Emilie opp- og nedturer

Det handler om et ønske om å passe inn og samtidig skille seg ut, ifølge amerikansk forsker.

Noen navn er mye brukt gjennom flere tiår. Andre navn opplever et blaff av popularitet før det brått er over.

Men også de mye brukte navnene har store svingninger. Hvorfor er det sånn?

Ingrid - en klassiker

På tiendeplass i Norge for 2020 finner vi Ingrid. 271 personer fikk det navnet i 2020. Det tilsvarer én prosent av norske jenter født det året. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Kurven har imidlertid gått nedover for Ingrid siden 1997, da 1,7 prosent av norske jenter fikk navnet. I 2020 var det imidlertid på sitt mest populære siden 2013.

Ingrid er et populært navn og har vært det lenge. På begynnelsen av 1900-tallet økte populariteten år for år. I 1921 nådde det en topp. Da fikk 2,2 prosent av jentene navnet.

Navn er mote

Fra midten av 1930-tallet dalte imidlertid Ingrid-populariteten. Helt frem til 1970-tallet, da andelen som fikk navnet kom under 0,4. Og når det hadde blitt så lavt, begynte det å gå oppover igjen.

Navn er mote. Og mote er i konstant endring.

Ved Carnegie Melon University i USA satt forsker Russell Golman og funderte på hvorfor. Han sier i en pressemelding at han er nysgjerrig på alt, men ikke har peiling på sosiale trender. Slik som navn.

Og av alle måter å dykke inn i emnet på, dro forskeren frem ruteblokka for å forklare fenomenet. Det resulterte i en studie publisert i tidsskriftet Psychological Review.

Mest populært til evig tid?

Som forsker i samfunns- og beslutningsvitenskap har Golman god kjennskap til teoriene om at likevekt før eller siden vil oppstå i for eksempel økonomi.

Likevekt i økonomien betyr at tilbud og etterspørsel henger sammen. Altså, det er ingen krefter som fører til justering av prisene.

Og når det kommer til navn vil det bety at det mest populære navnet holder seg mest populært hele tiden. Og det stemmer dårlig med statistikkene.

Passe inn og skille seg ut samtidig

Det er to motiver som står i konflikt for mange foreldre som skal velge navn til barnet, mener forskeren. Det er ønsket om å passe inn, og samtidig har man ønsket om å skille seg ut, eller å ikke følge strømmen.

– De to drar deg i motsatt retning, men du kan fortsatt ønske begge deler.

Behovet for å ikke skille seg ut vil matematisk sett dra deg mot midten av gruppa. Der befinner gjennomsnittet seg, altså foreldrene som velger de mest brukte navnene.

Ønsket om å skille seg ut vil samtidig dra deg vekk fra midten.

– Legg dem sammen, og det fører fortsatt til likevekt, sier han.

Som to biler som står og spinner front mot front.

Finner navn som ligner - og så blir det populært

Forskeren trekker fram navnet Emily som eksempel. Det var mye brukt i USA rundt år 2000. Det samme var for øvrig Emilie her hjemme. Det nådde toppen i 1999.

Og så skjer det noe når et navn når nye høyder på statistikkene. Da ser det ut til at mange foreldre heller finnet et navn som er mindre brukt, men fortsatt ligner. Slik som Emma fremfor Emilie/Emily.

Det ligner og er sosialt akseptert, men lille Emma vil fortsatt skille seg litt ut i mengden. I alle fall en liten stund. For flere vil ta samme valget. Og så vil Emma bli mest populært.

I Norge skjøt Emma i været i noen år etter at populariteten til Emilie begynte å gå nedover. I 2003 fikk hele 2,5 prosent av norske jentebarn dette navnet, viser statistikken.

Referanse:

Golman, Russell., Bugbee, Erin H., Jain, Aditi., Saraf, Sonica. (2021). Hipsters and the cool: A game theoretic analysis of identity expression, trends, and fads. Psychological Review.

SSB.no: Statistikk over navn i Norge.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS