Gjenger minner om Odd Fellow,‭ ‬Rotary og Frimurerne

Både losjer og gjenger samles om interesser som øker medlemmenes selvtillit.‭ ‬Det kan forklare hvorfor det er så vanskelig å bekjempe gjengene,‭ ‬mener erfaren psykolog.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Hvis en forsker vil analysere atomer,‭ ‬klimaforandringer eller forholdene i en landsby i Senegal,‭ ‬vil han nesten alltid kunne støtte seg til kunnskap som allerede eksisterer på området.‭

Slik er det ikke for danske forskere som forsøker å forklare,‭ ‬forstå og eventuelt løse gjengkonflikten i blant annet København,‭ ‬hvor innvandrere og medlemmer av Hells Angels-støttegruppen AK81‭ ‬kjemper i gatene.‭

Ingen har forsket på de to gruppene,‭ ‬og derfor kan ingen si nøyaktig hva som foregår og hvorfor de slåss.‭

Den manglende kunnskapen gjør at forskere i stedet må hente inspirasjon fra andre teorier og verdener for å forsøke å gjøre utenforstående klokere på gjengene.‭

Sosialpsykolog Sven Mørch sammenligner øvelsen med at man står foran et hus man ikke kan komme inn i.‭ ‬I stedet forsøker man å beskrive husets indre ved å se inn av forskjellige vinduer.‭

Gjengkrig kan forstås med losje-logikk‭

Mørch har‭ ‬30‭ ‬års erfaring som ungdomsforsker,‭ ‬og når han kombinerer sin kunnskap og seneste forskning med medienes beskrivelse av gjengkrigen,‭ ‬får han lyst til å se inn av et vindu hvor man kan se gjengene organisere seg etter interesser.‭

Interesseorganisering er utbredt og akseptert i Danmark,‭ ‬i for eksempel losjer som Odd Fellow-ordenen,‭ ‬Rotary og forskjellige brorskap for frimurere.‭

‬Gjengorganisering minner til forveksling om losjer,‭ ‬med den forskjell at man samler seg om kampen om narkotikamarkedet.‭

− Man kan se at det gir god mening å sammenligne dem,‭ ‬fordi det gir selvtillit å være med i både en losje og en gjeng.‭

- ‬Man er noe spesielt fordi man deltar,‭ ‬og i både AK81‭ ‬og innvandrergjengene virker det som om det er svært viktig bare å være med,‭ ‬sier Mørch,‭ ‬som er førsteamanuensis på Institutt for psykologi ved København universitet.‭

Fiender som i Afghanistan‭

Både i losjer og i gjenger trekker man skarpe grenser mellom å være inne og ute av gruppen.‭

Tankegangen kjenner Mørch igjen fra kriger,‭ ‬for eksempel i Afghanistan,‭ ‬hvor det er i orden for folk fra Vesten å være mot Taliban,‭ ‬fordi de tilhører en helt annen gruppe mennesker,‭ ‬som for eksempel vi dansker ikke har noen relasjon til,‭ ‬og som kjemper for interesser som umiddelbart er mot våre.‭

− Det forklarer hvorfor det er legitimt å angripe andre grupper.‭ ‬Når man kan skyte inn i et vertshus,‭ ‬er det fordi de tilhører‭ «‬fienden‭»‬,‭ ‬sier Mørch og legger til at det samtidig er en av grunnene til at det er så vanskelig å forebygge og oppklare gjengkriminalitet.‭

− I normalt etterforskningsarbeid handler det om å undersøke folks relasjoner og motivet til at de begår forbrytelsene.‭ ‬Dette her handler ikke om folks relasjoner,‭ ‬men derimot deres mer utvendige forhold til hverandre.‭

- Det er vanskelig å finne en forbindelse når det ikke er noen,‭ ‬og derfor har man ikke noe middel til å oppklare skytingene,‭ ‬mener Mørch.‭

Individualisering skaper problemer‭

Når Mørch går et par skritt tilbake og ser inn et annet vindu i huset,‭ ‬ser han at gjengmedlemmer har problemer med å ta opp kampen mot en stor utfordring:‭ ‬Individualiseringen i samfunnet.‭

Vi får hver og en mer og mer ansvar for å finne løsninger på problemer i vårt eget liv.‭ ‬Det gir problemer for særlig utsatte unge,‭ ‬som ofte lever med to av tre alvorlige risikofaktorer:‭

  • Foreldrene er dårlig utdannet‭
  • Foreldrene er på trygd‭
  • Man ikke er vokst opp hos begge foreldre‭

Denne gruppen av ungdom‭ − ‬både dansker og innvandrere‭ − ‬med minst to risikofaktorer, rammes spesielt hardt av at man er begynt å dele opp skoleklasser etter hvor dyktige elevene er,‭ ‬forteller Mørch.‭

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

‎− ‏Hvis du kombinerer dårlige forutsetninger med differensiert behandling i utdanningssystemet,‭ ‬får du marginalisering.‭

- Det skjer akkurat nå,‭ ‬med en kolossal bevegelse i samfunnet,‭ ‬sier Mørch,‭ ‬som nylig avsluttet en stor rapport om integrasjon og sosiale utfordringer for unge i Europa.‭

‎− ‏Når livet blir komplisert,‭ ‬søker de unge seg mer mot Odd Fellow-losjens modell,‭ ‬fordi de gjennom kameratskap oppnår høyere anerkjennelse og prestisje enn ved å greie seg dårlig i resten av samfunnet.‭

- Det gjelder dansk ungdom,‭ ‬men også i stort omfang etniske minoritetsungdom,‭ ‬som lettere møter diskriminering og kan henge sine vanskeligheter på sin etniske ulikhet,‭ ‬forklarer han.‭

Utdannelse fremmer marginalisering‭

I rapporten fra høsten‭ ‬2008‭ ‬konkluderer Mørch blant annet med at man må akseptere at folk fungerer forskjellig,‭ ‬uten at man trenger å stille ut ulikheten eller splitte elevene slik man gjør på visse skoler.‭

‎−‏ Så vidt jeg kan se er den mest sentrale problematikken at man i den danske utdanningspolitikken etablerer marginalisering.‭

- I stedet bør skolen akseptere barn og unges ulikhet og støtte verdiutviklingen deres,‭ ‬slik at de får en annen oppfatning av hva som er akseptable midler i samfunnet,‭ ‬og slik at de utvikler kameratskap som ikke radikaliserer,‭ ‬men fører dem andre steder,‭ ‬sier Mørch.‭

Mørch bygger sine vurderinger på egen forskning,‭ ‬på teorier om modernitet fra blant annet Anthony Giddens,‭ ‬Ulrich Beck og Zygmunt Bauman og fra sine kontakter i nettverk innen ungdomsforskning,‭ ‬blant annet professor Andy Furlong fra University of Glasgow.‭ ‬Alle disse er sosiologer.‭

Gjengene utfordrer etablert teori‭

Hvis Sven Mørch tenker strengt teoretisk og ser inn av et tredje vindu i huset,‭ ‬møter han en virkelighet som ryster de psykologiske grunnvollene.‭

‬Synet endrer en del av den teoretiske ballasten som blant andre psykologer og sosiologer opererer med,‭ ‬nemlig at menneskers handlinger kan kartlegges i en modell over mål og midler.‭

‎− ‏Hvis man skal finne ut hvordan mennesker fungerer,‭ ‬kan man dele dem inn ved å se om de bruker midler som er samfunnsmessig aksepterte,‭ ‬og om de har et mål som er akseptabelt,‭ ‬forklarer Mørch.‭

Teori må nytenkes‭

De fleste menneskers mål og midler er akseptable for samfunnet.‭ ‬Et eksempel er at vi vil tjene penger,‭ ‬og at vi derfor arbeider.‭

Inntil nå har modellen også gitt plass til selv grove kriminelle som for eksempel mafiamedlemmer,‭ ‬fordi modellen fremdeles gir mening så lenge enten middelet eller målet er akseptabelt‭ − ‬i mafiaens tilfelle vil de gjerne tjene penger,‭ ‬akkurat som alle andre.‭

Men hvis man ser på gjengene,‭ ‬er det ikke alltid noe større formål med volden,‭ ‬ut over å bekjempe fienden her og nå.‭ ‬Man kan si at mål og middel smelter sammen.‭

‎− ‏Gjengene utfordrer den modellen vi pleier å tenke i,‭ ‬slik at den ikke holder lenger.‭ ‬Det må vi forsøke å finne ut av,‭ ‬og så er det egentlig likegyldig om vi jobber med motorsykkelgjenger eller innvandrere,‭ ‬for de lever under samme problematikk,‭ ‬mener‭ ‬Mørch.‭

Lenker‭

Rapporten‭ «‬Transitions to work of Young people with an ethnic minority or migrant background»‭ (‬Up2Youth‭) (‬pdf‭)

Sven Mørchs profil‭ (‬KU‭)

Rotary‭ (‬Wikipedia‭)

Frimureri‭ (‬Wikipedia‭)

Odd Fellow-ordenen i Danmark‭

Brorskap‭ (‬i betydningen‭ “‬losjer‭”‬,‭ ‬Wikipedia‭)

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.