Gjenger minner om Odd Fellow, Rotary og Frimurerne
Både losjer og gjenger samles om interesser som øker medlemmenes selvtillit. Det kan forklare hvorfor det er så vanskelig å bekjempe gjengene, mener erfaren psykolog.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Hvis en forsker vil analysere atomer, klimaforandringer eller forholdene i en landsby i Senegal, vil han nesten alltid kunne støtte seg til kunnskap som allerede eksisterer på området.
Slik er det ikke for danske forskere som forsøker å forklare, forstå og eventuelt løse gjengkonflikten i blant annet København, hvor innvandrere og medlemmer av Hells Angels-støttegruppen AK81 kjemper i gatene.
Ingen har forsket på de to gruppene, og derfor kan ingen si nøyaktig hva som foregår og hvorfor de slåss.
Den manglende kunnskapen gjør at forskere i stedet må hente inspirasjon fra andre teorier og verdener for å forsøke å gjøre utenforstående klokere på gjengene.
Sosialpsykolog Sven Mørch sammenligner øvelsen med at man står foran et hus man ikke kan komme inn i. I stedet forsøker man å beskrive husets indre ved å se inn av forskjellige vinduer.
Gjengkrig kan forstås med losje-logikk
Mørch har 30 års erfaring som ungdomsforsker, og når han kombinerer sin kunnskap og seneste forskning med medienes beskrivelse av gjengkrigen, får han lyst til å se inn av et vindu hvor man kan se gjengene organisere seg etter interesser.
Interesseorganisering er utbredt og akseptert i Danmark, i for eksempel losjer som Odd Fellow-ordenen, Rotary og forskjellige brorskap for frimurere.
Gjengorganisering minner til forveksling om losjer, med den forskjell at man samler seg om kampen om narkotikamarkedet.
− Man kan se at det gir god mening å sammenligne dem, fordi det gir selvtillit å være med i både en losje og en gjeng.
- Man er noe spesielt fordi man deltar, og i både AK81 og innvandrergjengene virker det som om det er svært viktig bare å være med, sier Mørch, som er førsteamanuensis på Institutt for psykologi ved København universitet.
Fiender som i Afghanistan
Både i losjer og i gjenger trekker man skarpe grenser mellom å være inne og ute av gruppen.
Tankegangen kjenner Mørch igjen fra kriger, for eksempel i Afghanistan, hvor det er i orden for folk fra Vesten å være mot Taliban, fordi de tilhører en helt annen gruppe mennesker, som for eksempel vi dansker ikke har noen relasjon til, og som kjemper for interesser som umiddelbart er mot våre.
− Det forklarer hvorfor det er legitimt å angripe andre grupper. Når man kan skyte inn i et vertshus, er det fordi de tilhører «fienden», sier Mørch og legger til at det samtidig er en av grunnene til at det er så vanskelig å forebygge og oppklare gjengkriminalitet.
− I normalt etterforskningsarbeid handler det om å undersøke folks relasjoner og motivet til at de begår forbrytelsene. Dette her handler ikke om folks relasjoner, men derimot deres mer utvendige forhold til hverandre.
- Det er vanskelig å finne en forbindelse når det ikke er noen, og derfor har man ikke noe middel til å oppklare skytingene, mener Mørch.
Individualisering skaper problemer
Annonse
Når Mørch går et par skritt tilbake og ser inn et annet vindu i huset, ser han at gjengmedlemmer har problemer med å ta opp kampen mot en stor utfordring: Individualiseringen i samfunnet.
Vi får hver og en mer og mer ansvar for å finne løsninger på problemer i vårt eget liv. Det gir problemer for særlig utsatte unge, som ofte lever med to av tre alvorlige risikofaktorer:
Foreldrene er dårlig utdannet
Foreldrene er på trygd
Man ikke er vokst opp hos begge foreldre
Denne gruppen av ungdom − både dansker og innvandrere − med minst to risikofaktorer, rammes spesielt hardt av at man er begynt å dele opp skoleklasser etter hvor dyktige elevene er, forteller Mørch.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
− Hvis du kombinerer dårlige forutsetninger med differensiert behandling i utdanningssystemet, får du marginalisering.
- Det skjer akkurat nå, med en kolossal bevegelse i samfunnet, sier Mørch, som nylig avsluttet en stor rapport om integrasjon og sosiale utfordringer for unge i Europa.
− Når livet blir komplisert, søker de unge seg mer mot Odd Fellow-losjens modell, fordi de gjennom kameratskap oppnår høyere anerkjennelse og prestisje enn ved å greie seg dårlig i resten av samfunnet.
- Det gjelder dansk ungdom, men også i stort omfang etniske minoritetsungdom, som lettere møter diskriminering og kan henge sine vanskeligheter på sin etniske ulikhet, forklarer han.
Utdannelse fremmer marginalisering
I rapporten fra høsten 2008 konkluderer Mørch blant annet med at man må akseptere at folk fungerer forskjellig, uten at man trenger å stille ut ulikheten eller splitte elevene slik man gjør på visse skoler.
− Så vidt jeg kan se er den mest sentrale problematikken at man i den danske utdanningspolitikken etablerer marginalisering.
Annonse
- I stedet bør skolen akseptere barn og unges ulikhet og støtte verdiutviklingen deres, slik at de får en annen oppfatning av hva som er akseptable midler i samfunnet, og slik at de utvikler kameratskap som ikke radikaliserer, men fører dem andre steder, sier Mørch.
Mørch bygger sine vurderinger på egen forskning, på teorier om modernitet fra blant annet Anthony Giddens, Ulrich Beck og Zygmunt Bauman og fra sine kontakter i nettverk innen ungdomsforskning, blant annet professor Andy Furlong fra University of Glasgow. Alle disse er sosiologer.
Gjengene utfordrer etablert teori
Hvis Sven Mørch tenker strengt teoretisk og ser inn av et tredje vindu i huset, møter han en virkelighet som ryster de psykologiske grunnvollene.
Synet endrer en del av den teoretiske ballasten som blant andre psykologer og sosiologer opererer med, nemlig at menneskers handlinger kan kartlegges i en modell over mål og midler.
− Hvis man skal finne ut hvordan mennesker fungerer, kan man dele dem inn ved å se om de bruker midler som er samfunnsmessig aksepterte, og om de har et mål som er akseptabelt, forklarer Mørch.
Teori må nytenkes
De fleste menneskers mål og midler er akseptable for samfunnet. Et eksempel er at vi vil tjene penger, og at vi derfor arbeider.
Inntil nå har modellen også gitt plass til selv grove kriminelle som for eksempel mafiamedlemmer, fordi modellen fremdeles gir mening så lenge enten middelet eller målet er akseptabelt − i mafiaens tilfelle vil de gjerne tjene penger, akkurat som alle andre.
Men hvis man ser på gjengene, er det ikke alltid noe større formål med volden, ut over å bekjempe fienden her og nå. Man kan si at mål og middel smelter sammen.
− Gjengene utfordrer den modellen vi pleier å tenke i, slik at den ikke holder lenger. Det må vi forsøke å finne ut av, og så er det egentlig likegyldig om vi jobber med motorsykkelgjenger eller innvandrere, for de lever under samme problematikk, mener Mørch.
