Online og offline - like sosialt

Ungdom setter størst pris på ansikt-til-ansikt kommunikasjon, men supplerer med online prat. Online kan vennskap styrkes, nettverk utvides og grenser tøyes. Marika Lüders har skrevet doktorgrad om unge nettbrukere.

Publisert

For å forstå moderne sosial interaksjon må vi se på sjongleringen mellom online og offline kommunikasjon, mener medieviter Marika Lüders. Hun har studert unge nettbrukere i Norge og hvordan de bruker personlige medier, som lynmeldinger, mobiltelefon, blogger og nettverkstjenester, i en sosial sammenheng.

Stor sosial betydning

- Det er lett og kanskje naturlig å sette ansikt-til-ansikt kommunikasjon opp som en slags gullstandard for kommunikasjon, og dermed ignorere de spesielle kvalitetene ved mediert kommunikasjon, sier Lüders.

Undersøkelsen viste at digital, mediebasert kommunikasjon har en viktig sosial funksjon, fremhever hun.

- Mine informanter vurderer også i og for seg ansikt-til-ansikt møter som mest verdifulle, men samtidig opplever de at de medierte rommene - både de private og de offentlig tilgjengelige - kan ha stor sosial betydning, både for å forsterke eksisterende sosiale bånd og for å utvide sosiale nettverk.

Mediepersonligheter

Lüders dybdeintervjuet 20 mediebrukere i alderen 15-19 år, som alle hadde en mangesidig mediepersonlighet på nett. De understreket at det er viktig å “være seg selv” - ikke minst fordi kommunikasjonen foregår i et virkelig miljø med virkelige venner.

"Maria Lüders (Foto: Universitetet i Oslo)"
"Maria Lüders (Foto: Universitetet i Oslo)"

Grensene mellom hva som oppfattes som offentlig og privat er blitt mindre tydelige med nye medier. Online kommunikasjon er annerledes enn offline, og brukerne deler privat informasjon jevnlig, påpeker Marika Lüders.

Mer åpne enn voksne

- Det er helt klart at hva mange unge oppfatter som akseptabelt i offentlig tilgjengelige sammenhenger utfordrer eldre generasjoners holdninger til hva som er “normalt”. Denne grenseutfordringen henger også sammen med en generell samfunnsutvikling der grensene mellom privat og offentlig er vanskelige å fastsette en gang for alle, for eksempel massemedienes dekning av kjendisers private liv, sier hun.

- Nå er det heller ikke slik at unge mennesker ikke har grenser for intimitet i det hele tatt, men fordi mange opplever større kontroll med hvordan de fremstår i medierte sammenhenger kan de paradoksalt nok ende opp med å vise “mer av seg selv”.

Synlighet viktigere enn risiko

Risikoen for å utlevere for mye av seg selv kan for brukerne langt på vei oppveies av fordelene ved å ha en medieprofil, for eksempel i MySpace.

- Nettmedierte offentligheter er annerledes fordi de er søkbare, innholdets tilgjengelighet overskrider avstander i tid, innhold kan lett kopieres og det er dermed vanskelig å vurdere hvem publikum er, sier Lüders.

- Samtidig blir sannsynligvis risikoen forbundet med synlighet i nettverksoffentligheter oftest en del av den relativt diffuse risikoen som kjennetegner våre liv generelt, men som vi i liten grad går rundt og forholder oss til hele tiden.

- Fordelene ved å være synlig i MySpace og Facebook oppleves oftest som større og mer reelle enn risikoen for at informasjonen skal bli misbrukt, sier medieviter Marika Lüders.

Lüders disputerte for doktorgraden 19. desember 2007.

Referanse:

Marika Lüders: Being in mediated spaces. An enquiry into personal media practices, doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo, 2007. Sammendrag.