Hvem får besøk av nissen?  (Illustrasjonsfoto: Ollyy / Shutterstock / NTB scanpix)
Hvem får besøk av nissen? (Illustrasjonsfoto: Ollyy / Shutterstock / NTB scanpix)

Julenissen skiller ikke mellom snill og slem

Millioner av barn kan være ført bak lyset. Mye tyder på at sosial status – ikke snillhet – bestemmer om nissen kommer, ifølge banebrytende britisk studie.

Publisert

Er det noen snille barn her?

Anekdotiske beviser i fleng har dokumentert at julenissen ofte introduserer seg med dette spørsmålet. Men hvorfor spør han? Og hva skjer om man svarer nei?

Den vitenskapelige dokumentasjonen på dette området er mildest talt hullete. Det har imidlertid John Park fra Harvard School of Public Health og hans britiske kollegaer forsøkt å gjøre noe med.

Teamet har nå kartlagt nissens besøk på barneavdelingene ved sykehus over hele Storbritannia, i jula 2015. Deretter sammenlignet de graden av nissedekning med opplysninger om skulking, barnekriminalitet og en rekke andre faktorer som kunne tenkes å ha en innvirkning.

Og resultatet avkrefter altså den gamle sannheten om at bare snille barn får besøk av julenissen.

Avstand ingen hindring

Forskernes tall viste at nissen generelt rakk over mye. Alt i alt besøkte han 168 av de 186 barneavdelingene – altså en dekning på 90 prosent.

Det var imidlertid forskjell mellom ulike distrikter – fra 100 prosents dekning i blant annet Nord-Irland og Wessex til bare 50 prosent i Nord-Øst-England.  

Men det var altså ingen sammenheng mellom tallene for skulking og barnekriminalitet i et område og risikoen for ikke å få nissebesøk.

Så hva kunne da forklare forskjellene?

Geografiske undersøkelser viste at avstanden til Nordpolen ikke så ut til å ha noe å si.

Det hadde derimot graden av velstand i området sykehuset lå i. Barneavdelinger i distrikter med dårligere leveforhold hvor folk generelt har mindre penger og utdannelse, hadde litt sjeldnere besøk av julenissen.

Hvilket etiske dilemma?

Hva skjer?

Er nissen snobbete? Må han la være å gi gaver til de fattige, for at de rike ikke skal bli sure?

Her må noen ta en titt på kontrakten til gavegubben og se om det ikke er noen punkter som trenger en revisjon, oppfordrer forskerne.

De skriver dessuten at resultatene gir oss et etisk dilemma:

Skal vi virkelig avsløre disse funnene for barn, og dermed risikere bølger av bøll og uskikkelighet blant våre håpefulle? Eller er det kanskje best holde informasjonen hemmelig, for husfredens skyld?

Og det kan jo forskerne kose seg med å diskutere.

Vi i pressen, derimot, har som kjent ingen moral, så vi bestemte oss selvsagt for å blåse hemmeligheten ved første anledning.

Riktig bøllete jul, unger!

Referanse:

J. J. Park, B. G. T. Coumbe, E. H. G. Park, G. Tse, S. V. Subramanian, J. T. Chen, Dispelling the nice or naughty myth: retrospective observational study of Santa Claus, BMJ, desember 2016.