I aldersgruppen 0-17 år ble det i fjor satt i gang undersøkelse blant 33 per 1000 barn mellom 0 og 17 år uten innvandrerbakgrunn.

For barn av innvandrere var denne det tilsvarende antallet 67 per 1000 barn.

Blant norskfødte med innvandrerforeldre ble det satt i gang undersøkelse blant 59 per 1000 barn.

Landbakgrunn skiller

SSB skiller i sin oversikt mellom innvandrere og norskfødte barn med innvandrerforeldre. De grupperes også etter andre skillelinjer – om de er fra utviklingsland i Asia, Afrika, Sør-Amerika og land utenfor EØS-området i Europa, eller om de er fra EU- eller EØS-land, USA, Canada, Australia og New Zealand.

– Det er stor forskjell mellom innvandrere fra for eksempel Asia og Afrika med 89 undersøkelser startet per 1.000 barn, og innvandrere fra EU som bare har 43 undersøkelser per 1.000 barn, framgår det av en rapport som SSB offentliggjorde mandag.

Lik andel tiltak

En barnevernssak starter ofte med en melding til barnevernet som har en uke på seg til å vurdere om de skal starte undersøkelse, eller legge vekk meldingen. Dersom det innledes undersøkelse, har barnevernet tre måneder på seg til å bestemme seg om det skal innledes barnevernssak eller ikke.

Andelen saker der barnevernet konkluderte med tiltak, er lik for barn av innvandrere og barn med foreldre uten innvandingsbakgrunn – 43 prosent i begge kategoriene. Blant norskfødte med innvandrerforeldre ble det satt i gang tiltak i 37 prosent av undersøkelsene.

Barnevernet mottok i fjor 53 150 meldinger. Av disse gjaldt 5748 meldinger barn av innvandrere og 7850 meldinger norskfødte med innvandrerforeldre.