Undersøkelsen, kalt EUkids online, viser at barn gjerne vet mer enn mor og far om bruk av internett, og at de ofte ikke forteller foreldrene om negative opplevelser på nettet.

Barn mellom 9 og 16 år i 25 europeiske land har deltatt i undersøkelsen. To av tre mener at de vet mer enn foreldrene om internett.

Møter ukjente

Å ha kontakt på internett med noen en ikke kjenner fra verden utenfor nettet, regnes som risikoatferd. Mange barn gjør dette.

Nesten én av tre barn som bruker internett har kommunisert med noen som de har blitt kjent med på internett. Noen har også avtalt møter med personer de har blitt kjent på denne måten.

Åtte prosent har møtt en kontakt fra internett ansikt til ansikt det siste året.

Undersøkelsen kartlegger også i hvilken grad barn møter ubehagelig innhold på nettet i form av rasisme, pornografi eller om de har opplevd misbruk av personlige opplysninger.

12 prosent av alle barn oppgir at de har blitt opprørt eller lei seg av noe de har sett eller opplevd på internett. For barna er det å bli utsatt for mobbing det mest sårende.

Foreldre vet ikke

Forskerne har sammenlignet svar på spørsmål om risikoatferd som barn og foreldre har gitt uavhengig av hverandre.

- Foreldre til de barna som har erfart risikosituasjoner på nettet vet sjelden om dette, konkluderes det.

41 prosent av foreldre med barn som har sett seksuelle bilder på nettet, visste ikke dette. 56 prosent av foreldre med barn som har mottatt skremmende eller sårende meldinger på nettet sier at deres barn ikke har mottatt slike meldinger.

61 prosent av foreldre med barn som har møtte en kontakt fra nettet ansikt til ansikt i den virkelige verden sier at barna deres aldri har hatt slike møter.

Selv om det kun er en liten andel av barna som havner i hver av disse risikosituasjonene, feilvurderer noen foreldre risikoen når det gjelder egne barn, konkluderer undersøkelsen.

Yngst vet minst

Prosjektleder for undersøkelsen i Norge, stipendiat Elisabeth Staksrud, mener at framtidig arbeid for trygg bruk av nettet særlig bør være rettet mot de som har spesielle behov.

Hun mener de yngste barna er et eksempel på en slik gruppe.

Staksrud er stipendiat ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.

Hun var i går i Brussel for å delta i en presentasjon av resultatene for EU-kommisjonen.

Forskeren påpeker at rapporten gir grunnlag for en mer nyansert tilnærming til problemfeltet barn og internett.

Hun er positiv til at man endrer fokus fra “alle barn” til barn som faktisk får problemer.

- De fleste barn klarer seg fint på nettet og vet hvordan de skal styre unna risikosituasjoner, sier hun i en epost til forskning.no.

- Alle er ikke like

Innsatsen for tryggere bruk av nettet må ta utgangspunkt i at alle barn ikke er like, understreker Staksrud.

Blant annet er det viktig å ta tak i mobbing på nettet. Etter barnas egen mening er mobbing noe av det verste man kan bli utsatt for på internett.

Staksrud peker også på at undersøkelsen avdekker at det kan oppstå situasjoner der barna trenger voksenhjelp men ikke føler at de kan snakke med foreldrene.

Rådet hennes er at foreldre bør ha en løpende dialog med barna om hva de gjør på internett, slik at det blir lettere for barna å snakke om negative opplevelser når det blir behov for det.

Stor undersøkelse

Totalt har mer enn 23 000 barn og deres foreldre deltatt i undersøkelsen, som viser at én av tre 9- og 10-åringer i Europa bruker internett daglig.

Tre fjerdedeler av alle 15- og 16-åringer bruker internett hver dag.

72 prosent av barna i alderen 13-14 år har en profil på et sosialt nettverk, mens 81 prosent av 15- og 16-åringene har det.

Undersøkelsen kartlegger også positive effekter av bruk av nettet. Svært mange bruker internett til skolearbeid. En positiv effekt av hyppig bruk av nettet er at barna antageligvis blir flinkere til å forholde seg til risiko og dermed oppfører seg tryggere.

Personlige intervjuer

Dette er den største undersøkelsen i sitt slag noensinne og støttes økonomisk gjennom EU-kommisjonens handlingsplan for trygg bruk av internett.

Undersøkelsen er koordinert gjennom London School of Economics.

Nærmere data om funnene fra Norge skal legges fram seinere i år.

Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av personlige intervjuer. Barna har fått svare på noen av de mest sensitive spørsmålene skriftlig.